En lekekasseverden
Omgivelsene er varierte og stilfulle. Her får du besøke japanske skoler og småbyer, rulle opp skyer fra himmelen og rulle med deg sjøstjerner, fisk og krabber fra en vanndam. I et oppdrag får du til og med rulle opp det svært velsmakende huset som Hans og Grete satt fanget i. Utviklerne har latt de kreative saftene flyte fritt, og resultatet er at hvert oppdrag foregår i spennende, fantasifulle og interessante omgivelser fulle av morsomme detaljer. Hva er vel en japansk storby uten et ravende monster (eller flere), og en hver isbre med respekt for seg selv må jo ha en nedfryst mammut.
Grafikkstilen er fargerik, litt barnslig og ekstremt sjarmerende, og for min del skaper den nostalgiske minner om barndommen min, da det beste jeg visste var å besøke en venn som hadde store mengder Playmo-sett (leker barn fortsatt med Playmo?). Verden i We Love Katamari ser rett og slett ut som en eneste stor leketøysverden, og det å utforske de små og store spillområdene blir en frydefull opplevelse. Det hele akkompagneres av et fullstendig unikt lydspor (med noen av de merkeligste sangene du noensinne vil høre i et spill) og en mengde fantasifulle lydeffekter.
Gravemaskinkontroller
Kontrollene krever litt tilvenning, men de er egentlig veldig enkle og intuitive når du kommer inn i det. Du bruker de to analoge stikkene på PS2-kontrolleren, omtrent slik du kontrollerer beltene på en gravemaskin eller en stridsvogn. Tar du høyre stikke bakover og venstre stikke forover, svinger du med andre ord kraftig til høyre. Noen ganger kan det være vanskelig å få ballen din til å gjøre det du vil, men stort sett går det helt greit.
Spillet kommer også med mulighet for at to spillere kan samarbeide om å rulle en enkelt ball. Her må begge spillerne synkronisere bevegelsene sine for å få ting til å skje, og det kan, for å være helt ærlig, være mer stress enn det er verd. Joda, det er fullstendig mulig å kose seg med dette (kanskje mest av alt fordi den andre spilleren alltid gjør feil, mens han eller hun faktisk tror at det er du som gjør feil), men når alt kommer til alt er det egentlig artigere å jobbe alene.
Heldigvis er det også mulig å konkurrere med den andre spilleren, ved hjelp av delt skjerm. Da spiller dere som vanlig, og vinneren er den som får den største ballen når tiden går ut. Her gjelder det å lære brettene å kjenne, slik at du vet hvor det er godsaker som må rulles opp før motstanderen får gjort det. Dessverre gjør den delte skjermen at hver spiller får litt liten oversikt over det som skjer, noe som kan være problematisk (spesielt fordi kameraet ikke alltid er like hjelpsomt som det burde være, enten du spiller alene eller med andre). Dessuten burde det absolutt ha vært flere brett tilgjengelig for denne modusen.
Konklusjon
We Love Katamari er et spill alle bør prøve, mest av alt fordi det er så annerledes alt annet på markedet. Vi gamere klager ofte over at spillutviklere leverer det samme om og om igjen, og når et spill gjør noe helt annet, er det herlig forfriskende. Heldigvis er det ikke bare spillets unike konsept og stil som gjør det verd et kjøp; We Love Katamari er også skikkelig morsomt og humørfylt, og hvis du ikke ler av noen av de syke situasjonen du finner her, er sjansene store for at du er en kronisk sur person som ingen liker. Det er egentlig ikke så ofte vi får spill som er genuint morsomme, men forhåpentligvis kan We Love Katamari være med på å snu den trenden.
Gameplayet kan riktignok bli litt ensformig i lengden, og flerspillerfunksjonene fungerer ikke så bra som de kunne ha gjort. Psykobabbelet mellom brettene kunne også med fordel ha blitt kortet ned litt, men heldigvis er det mulig å hoppe over det. Alt i alt er We Love Katamari uansett et spill du sannsynligvis vil sette stor pris på, sammen med resten av familien din. Kjøp det til deg selv, og om du kjenner noen barn som fyller år, så bør du kjøpe det til dem også. De har godt av noe mer stimulerende enn Generic Platformer 4, selv om de kanskje ikke vet det selv enda.
