Vi har alle opplevd situasjonen: Forventningsfulle hopper man av sted til spillbutikken hvor ens hardt opptjente kroner bytter eierskap mot det man håper skal bli timevis med fantastisk underholdning. Dessverre brytes illusjonen det sekundet konsollen fyrer i gang spillet, og man lurer om utviklerne har tatt fra sjimpansene skrivemaskinene sine, og satt dem til å prøve å produsere et spill i stede for Shakespeares samlede verker.
"Jeg kan lage bedre spill enn dette!" brøles det mens konsollen fyker veggimellom. Men så var det dette med programvare og kunnskaper da. Raseriet blir fort til skuffelse over ens egne begrensninger…
Men opp med haken, staute ungdom, alt håp er ikke ute! Nintendo og Wario er kommet for å hjelpe deg!
Illustrere... Animere... Programmere... Distribuere....
Warioware-spillene har tradisjonelt bestått av en mengde veldig korte og høyst absurde minispill, som ofte ikke varer lengre enn fem sekunder. I disse spillene kan man for eksempel få i oppgave å treffe neseboret med fingeren, unngå motoriserte haier, eller fange ølglass som kommer susende. Logisk? Egentlig ikke, men til gjengjeld har minispillene bøttevis med sjarm og en god dose barnslig humor, noe som alltid hjelper.
Warioware D.I.Y. fortsetter trenden med enda flere absurde minispill, men denne gangen skal du ikke bare spille dem, du skal også produsere dem. Du kan enten slave for Wario for langt under kinesisk minstelønn ved å fikle på småelementer i spillene hans, eller enda bedre, produsere dine egne spill helt fra bunnen av.
I spillene du velger å produsere selv må du bestemme konseptet og planlegge dette, lage grafikk og animere denne, komponere musikk (denne kan autogenereres for de av oss som er tonedøve og uten rytmesans), og til slutt programmere spillet slik at det fungerer.
For de som trenger en liten pause fra spillproduksjonen, har man også muligheten til å komponere en låt (eller remixe en eksisterende en), lage en fireruters tegneserie, eller se på noen av spillene, tegneseriene eller låtene som følger med.
I disse sosiale dager så har Nintendo også åpnet for at alt som skapes i Warioware D.I.Y. kan deles med andre, slik at andre kan ha det moro med galskapen din. Man kan også i god gammel spionasjeånd kopiere kildekode, grafikk eller lyd fra noe andre har laget. Hadde du virkelig ikke forventet dette fra en skurk som Wario?
Leonardo da Vinci, ta deg en bolle!
Wario-serien har tradisjonelt lagt seg på en veldig enkel tegneseriestil, og ikke forvent deg noen revolusjonerende nyheter i Warioware D.I.Y. Det de mangler i visuell nytelse tar de til gjengjeld igjen med en masse uhøytidelig sjarm og humor. Menyene er enkle og inneholder kun de viktigste ikonene for å holde det hele så enkelt og oversiktlig som mulig. Ikonene er utformet veldig selvforklarende og ofte med god gammel wariosjarm for å løsne litt på stemningen.
Lyden er en god variasjon av lystige og glade toner som fungerer fint å ha i bakgrunnen når man jobber, men blir en smule slitsomt og irriterende i enkelte tilfeller.
Den viktigste grafikken og lyden i dette spillet er jo selvsagt den man lager selv. Dette vil fort kunne variere fra noe av det råeste som er laget i 2D med musikk som ville fått Mozart og Bach til å bøye seg i støvet, til noe hvor man er usikker på om DSen kanskje har gått i stykker.
Blizzard neste!
Nintendo og Intelligent Systems har jobbet en del med å gjøre spillproduksjonen i Warioware D.I.Y. så lettfattelig som mulig, samtidig som at de ikke legger for mange begrensninger for spillerne.
Alle som har prøvd seg på spillproduksjon på egenhånd vet at dette er en tidkrevende og vanskelig prosess. Overraskelsen var derfor stor når jeg innså hvor lett hele denne prosessen var gjort i Warioware D.I.Y. Noen ting er fremdeles tidkrevende og krever litt tankegang, men alt i alt så blir dette nesten genialt enkelt, og du kan fort ha et ferdig spill på godt under halvtimen.
Et par raske tutorials gir deg en rask innføring i tankegangen i Warioware D.I.Y., og etter kort tid er du raskt i gang med å leke deg frem på egenhånd.
Etter å ha slitt nok med programmering og scripting i egne prosjekter, var det dette jeg var mest skeptisk til da jeg satte igang med spillet. Det viste seg at dette var et ikke-eksisterende problem, med et veldig enkelt scriptesystem hvor man først bestemmer hva som skal være den utløsende årsaken og deretter bestemmer hva som skal skje.
Alle valgmulighetene hentes fra en oversiktlig meny hvor man hele tiden vil få beskrivelser av hva de forskjellige alternativene gjør. Med et par tastetrykk har man for eksempel bestemt at ved knappetrykk, kollisjon eller på et gitt tidspunkt så skal et element hoppe, eksplodere , spille av en lyd og så videre. Til slutt bestemmer man hvilke kriterier som skal oppfylles for å vinne eller tape.
Tegneverktøyene er forholdsvis enkle og inneholder de mest elementære funksjonene du trenger. Man får også et utvalg med ferdigtegnede elementer som kan brukes, men halve moroa ligger i å designe alt fra bunn av selv. Bruken av stylusen til å tegne med går greit, selv om den ikke alltid er like nøyaktig som et godt tegnebrett til PC. De som har en bakgrunn fra pixeltegning på PC vil ha et enormt forsprang i dette spillet, men med litt trening og zooming så blir det gradvis bedre og bedre.
For animeringen har hvert grafisk element fire frames (ruter) å gå på, noe som for disse enkle spillene er mer enn nok. Man kan også bytte ut grafikken ved forskjellige handlinger i spillet. For eksempel ha et utseendet i begynnelsen, et når det beveger på seg, et når det eksploderer og så videre.
Det som jeg savnet mest var et større utvalg av farger, det ble tidvis litt lite med de få som man fikk tildelt. Samtidig så er det tydelig at dette har vært et klart valg fra utviklerne for å holde spillet så enkelt som mulig, da spilleren har nok å holde fingrene i fra før av.
All work and no play makes Jack a funny boy!
Spillproduksjonen gir deg en masse muligheter og valg, men det viktigste spørsmålet er om det er noe moro? Med bakgrunn som frilansanimatør ble min første tanke at dette ble nesten som å jobbe. En tanke som generelt ikke er så heldig, ettersom jeg spiller for å få et avbrekk fra arbeidshverdagen.
Etter å ha lagd et par spill hvor jeg lot fantasien få fritt spillerom, forsvant jobbfølelsen fort. Det ble mer og mer moro å komme på så absurde ideer som mulig, lage noen spinnville tegninger for grafikk, og sy alt sammen slik at galskapen ble fullstendig.
Men passer spillet for alle? Nei, definitivt ikke. Ettersom hele poenget her er å skape dine egne minispill, vil antagelig de fleste som sier "Jeg er ikke kreativ" avsky dette spillet, siden det faktisk krever at man er kreative og gjør egne valg. De som føler at mangelen på tegnekunnskaper er ødeleggende vil også kanskje slite litt med å se moroa, siden de ofte kan bli sittende og hyle om hvor stygt det blir.
Har du derimot hodet fult av rare ideer, tegner pent (eller aksepterer skribleriene dine) og har et generelt ønske om å lage en masse minispill, er Warioware D.I.Y. mye moro, og en enkel måte å få disse ideene satt ut i livet.
Konklusjon
Warioware D.I.Y. byr på en enkel oppskrift for hvordan du kan lage dine egne absurde minispill i god gammel Warioware-ånd. Systemet er lett å komme seg inn i, og utfordringen og moroa ligger i å finne på nye ideer og løsninger for hvordan det skal kunne produseres. Muligheten for å dele minispillene med venner og andre interesserte gjør det bare enda mer moro å gå for full galskap.
Spillet krever ingen forkunnskaper innenfor tegning og programmering, men setter som forutsetning at du har masser av fantasi og et ønske om å lage dine egne spill, og ikke nødvendigvis bare være den som spiller.
Alt sydd sammen med masse Wario-sjarm og tåpelige vitser gjør at Warioware D.I.Y. er fantastisk underholdning og en solid utfordring og stimulans for kreativiteten.
Les også: /b>Anmeldelse: Modnation Racers
Les også: Anmeldelse: Picross 3D
Les også: Anmeldelse: Final Fantasy Crystal Chronicles: The Crystal Bearers
