Wario Ware var et herlig annerledes og unikt spill da det ble lansert på Game Boy Advance tidligere, og tok de fleste spillinteresserte med storm. Formatet med et hopetall små, raske spill som alle bare varer i et par sekunder, fungerte utmerket på en håndholdt enhet. Nintendo utviklet raskt et tilsvarende spill for GameCube, men det har drøyd i det lengste før spillet har kommet hit til Norge.
Som allerede nevnt, går hele spillkonseptet ut på at du blir stilt overfor over hundre forskjellige minispill. Hvordan de ulike spillene skal gjennomføres varierer sterkt, og etter hvert som du klarer å gjennomføre enkelte spill, øker hastigheten. Etter at hastigheten har nådd et visst nivå, øker i stedet vanskelighetsgraden og du stilles overfor stadig mer spennende utfordringer. Dette er den geniale konseptidéen som utviklerene kom opp med i utgangspunktet, og som vi fikk servert på GBA tidligere. På GameCube får vi nøyaktig det samme opplegget, med nesten helt identiske småspill og et dessverre langt mer monotont miljø.
Enspillerbiten foregår i det som alle forbinder med fest og moro for hele familien, nemlig en heis. Akkurat. Fest og moro. I en heis. Med en plante. Heldigvis ramler denne planten over på siden dersom du mislykkes med en oppgave, og hele familien ler hjertelig. Eller kanskje ikke. Det er så ensformig, så trist og til tider kjedelig at det bare virker som noen hos utvikleren plutselig kom på at de ikke hadde en enspillerbit. Heldigvis avbrytes den monotone kjedsomheten av hundrevis av småspill, der heisen kjører en etasje opp for hvert forsøk. Etter 24 etasjer kommer du til en spesialoppgave, enten i form av en sjefskarakter eller et eget minispill som må gjennomføres for å kunne rope "suksess!" så høyt at naboene lurer på hvor de la hagla.
25. Tallet er denne gang 25.
Småspillene blir beklageligvis ganske fort ensrettede og lite spennende, men heldigvis har fantasien fått fritt spillerom. Det er utrolig hvilke idéer utviklerene har hatt underveis, og alle som har spilt GBA-versjonen kan nikke gjenkjennende. Dette er stort sett morsomt, men i det du har gått på en smell på fire av småspillene, er det bare å gjøre seg klar for å gå over hele sekvensen på 25 småspill på nytt. Vel gjennomført oppdrag krones med en ny gruppe miniputtspill, og 25 nye, spennende etasjer å besøke. Om det ikke hadde vært slik at de fleste minispillene er hentet direkte fra versjonen som vi ble kjent med på GBA, kunne det ha vært en forholdsvis fornøyelig opplevelse. Men dersom du har spilt Wario Ware på en håndholdt enhet tidligere, lar du deg vanskelig fascinere av dette.
Dersom du klarer å gjennomføre alle 25 spillene i alle de forskjellige kategoriene (natur, IQ, alt mulig rart, osv), blir du belønnet med at ulike spillmodus låses opp. Disse går stort sett ut på å se hvor mange av de etter hvert beryktede småspillene du kan gjennomføre på rad, på en viss tid eller med et visst antall liv. Morsomt, men interessen daler dessverre litt for fort. En finurlig vri er at du kan spille igjennom rulleteksten, der du styrer et lite romskip som skal skyte fram forbokstavene til alle som har vært involvert i utviklingen av spillet.
