Det begynner å bli en stund siden vi fikk tilgang til den «endelige» versjonen av Warhawk. Det kom løpende ut av utgangsdøren uflidd i hui og hast på vei til spillmarkedet. Buksen var ikke kneppet, skoene ikke knytt og slipset hang skjevt da det skulle fomle seg inn på PlayStation Network. Gentleman som jeg er, lot jeg spillet få litt tid på å ordne seg. Etter å ha fått samlet seg litt med oppdateringer og justering, fremstår Warhawk nå som en mye mer solid spillopplevelse enn det jeg innledningsvis fikk inntrykk av.

Warhawk er et nettbasert flerspillerspill som har sterke likhetstrekk med Battlefield-serien slik vi kjenner den på PC-en. Spillet later til å finne sted i et univers parallelt til vårt eget, ettersom det distanserer seg noe fra jordens geografi og våpensystemer. Det er en av de første gangene vi ser et slikt spill på konsoll, og det fungerer overraskende bra.

Historieløst

Spillet inneholder ingen enspillerdel eller historie. Det faktum at det ikke en gang foreligger en opplæringsmodus, gjør at de innledende timene er som verdensmesterskapet i å bite sammen tennene. Du prøver febrilsk å lese tekstvinduene med kontrollertips som dukker opp i det du hopper inn i et kjøretøy, men kommer mange ganger ikke lengre enn den første setningen før en eller annen mesterflyger har sluppet en presang på deg. Det er irriterende, men følelsen av å gradvis klare å stå på egne ben, er givende nok til at du kjemper deg videre.

Du styrer en soldat i tredjepersons synsvinkel, og i tillegg til å kjempe med et utall våpen til fots, har du også muligheten til å benytte deg av spillets kjøretøy og fly. Her finner du alt fra de litt mer klassiske kampmodellene som kraftige stridsvogner og kjappe kampbiler, til spillets mer karakteristiske og fremtidsrettede kampfly. Flyene, som kan sies å være utgangspunkt for spillets tittel, later også til å ha fått ekstra omtanke av utviklerne. De er morsomme å fly og har vendbare jetmotorer som lar deg kjempe halsbrekkende luftkamper – eller gi de fiendtlige bakkestyrkene mareritt ved å sveve kontrollert over dem og servere bly.

Svært god balanse

Warhawks aller sterkeste sider er balansen mellom de ulike enhetene og våpenarsenalet. Alle har de sine styrker og svakheter, og selv om det ikke er spesielt realistisk at en infanterisoldat tåler salve på salve fra flyveenhetene, unngås den drepende ubalansen som så mange ganger kan ødelegge spillets gang. De som er familiære med uttrykket «Blackhawk-horing» fra Battlefield 2, vet så smertelig hva jeg mener.

De ulike våpnene har imidlertid treffbilder som er litt upresise, dette er uheldig for et skytespill. Utviklerne burde lagt mer arbeid i å gjøre siktemidlene og treffbildet mer nøyaktig. Slik kunne skytingen også blitt mer korrekt, som i andre spill i sjangeren.

Haukekamp

Det er plass til hele 32 spillere (16 på hvert lag), og de som kjenner til det herlige kaoset fra Battlefield, vil kunne få den samme opplevelsen her. De mest vanlige skytespillmodusene som alle-mot-alle, lag-mot-lag og «ta flagget» er godt innarbeidet i spillet. Den beste må imidlertid sies å være den utpregede territorium-modusen som mange kjenner godt fra Battlefield. Dette er en lag-mot-lag-kamp hvor spillerne slåss for å kontrollere ulike flaggpunkter på brettet. Foreløpig er det ikke det helt store brettutvalget, så vi får håpe at flere blir tilgjengelig over nett. Det som berger litt av variasjonen her, er at du også kan spille rene flykamper. Tro meg, et hvert brett er det rene kaos når 32 krigshauker svinger seg mellom bakkar og berg ut mot havet.

Brettenes spede kvantitet til tross, de som er der er både store og varierte, med en rekke morsomme løsninger og snarveier. Brettene er sammen med mye annet i spillet relativt pent, uten at det briljerer med noen grafisk ekstravaganse. Fysikkmodellen, og da spesielt modelleringen av de andre soldatene og enkelte kjøretøy, har et noe unaturlig preg over seg. Dette er ikke nevneverdig plagsomt, ettersom spillet i utgangspunktet aldri forsøker å være realistisk.

Kjedelige informasjonsflyt

Grensensittet er det eneste som virkelig irriterer meg med dette spillet. Problemet er ikke at det ikke fungerer godt nok, men det faktum at det nesten ser for jævlig ut. Menyene, lobbysystemet og informasjonsflyten har et grafisk sterilt og kjedelig design over seg. Et spill bør presentere statisk informasjon så pent som mulig, ettersom tall og bokstaver raskt blir kjedelige midt i mellom gode animasjoner og sterke farger. Jeg vil ha et system som gjør at jeg får lyst til å sjekke hva stillingen er, hvilken rang jeg nettopp har blitt forfremmet til – eller min generelle statistikk. Ta Battlefield 2 for eksempel. Det skal ikke så mye mer til enn et par farger, en koselig skrifttype og noen passende bilder.

Selv om lobbysystemet ikke er veldig pent, er det utrolig funksjonelt. Jeg har i lang tid savnet slike systemer på konsollspill. Hovedforskjellen mellom Warhawk og mange andre flerspillerspill på konsoll, er først og fremst at du har muligheten til å velge server, basert på ping, antall spillere og så videre.

Alternativ kontrollmetode

Kontrollsystemet fungerer intuitivt og fint, men du kan også ta i bruk Sixaxis-funksjonen til PlayStation 3. Dette er en bevegelseskontroller som for eksempel lar deg fly ved å fysisk vippe kontrolleren frem og tilbake. Denne er som standard slått av i spillet, og for å være helt ærlig anbefaler jeg at den blir værende slik. Det var snarere et herk enn en fornøyelse å styre på denne måten, både med tanke på dårlig respons og funksjonalitet.

Warhawk er å oppdrive både i butikk og via PlayStation Store, men hvis du laster det ned kan du kun spille det fra din egen konsoll, og ingen andre enn din bruker vil kunne spille det. Dette taler egentlig for at det kan være greit å ha det på disk. Om ikke det er nok, får du i butikkversjonen også med et Bluetooth-headset som lar deg snakke med de andre spillerne. Dette vil du etter all sannsynlighet få bruk for i andre kommende spill også.

Konklusjon

Warhawk har som de fleste andre spill sine styrker og svakheter. Det har en flott enhetsbalanse, et variert gameplay, og er en banebryter for slike spill på konsoll. På den andre siden har det en noe upresis våpenfølelse, ingen opplæringsmodus og kjedelig informasjonsflyt, men den lette, luftige spillbarheten veier godt opp og skjuler mange av disse svakhetene. Warhawk er noe av det beste som har kommet eksklusivt til PlayStation 3, og inneholder mange timer med pur spillglede.

Merk: Spillet koster 239 kroner på PlayStation Network. Den lave prisen har ikke har hatt innvirkning på karakteren, ettersom vi anmelder spill uavhengig av hva de koster.