Warhammer 40,000: Squad Command

De genmodifiserte supersoldatene i Space Marines er av de tøffeste krigerne i universet. I keiserens navn rensker de galaksene for alle som måtte finne på å sette seg opp mot det gigantiske menneskeimperiet. Orker, alver og insektlignende romvesener er bare dråper i et kokende hav av iltre fiender. Krigen fortsetter i Warhammer 40,000: Squad Command, hvor du som slu og nådeløs taktiker skal sette en stopper for den forræderske Chaos-fraksjonen.

I likhet med miniatyrspillet det er basert på, er Squad Command fra start til slutt en turbasert affære hvor planlegging og riktig plassering av kampenheter er viktigere enn noe annet.

Forenklede regler

Warhammer-brettspillene er både elsket og hatet for sine kompliserte regelsystemer. Flere store fraksjoner med dusinvis av forskjellige kampenheter får de mest dedikerte spillerne til å pugge innholdet i regelbøker på flere hundre sider. Det man kanskje skulle tro var et uskyldig brettspill i samme klasse som Risk og Monopol, viser seg raskt å være en veldig tidskrevende hobby, og et realt pengesluk. Nei, miniatyrspill av denne typen appellerer slettes ikke til alle. Utvikler RedLynx har tatt problemstillingen på alvor, og kommet med et spill som er enklere å forholde seg til, og lettere å komme i gang med.

Det første brettet i enspillerkampanjen gjør en god jobb i å forklare hvordan kampsystemet i Squad Command fungerer. Først får du oversikt over hvilke enheter som kan brukes på det gjeldende brettet, deretter velger du hvilke våpen de skal utrustes med. I begynnelsen av kampanjen består troppene kun av speidere og marinesoldater, og våpenarsenalet er bare akkurat stort nok til at du får gitt hver enhet de to våpnene de kan ha med seg. Forberedelsene er straks over; i neste øyeblikk befinner soldatene seg midt ute på slagmarken, i vill kamp mot en mutant eller tre.

Selv om du til en viss grad kan skreddersy enhetene dine før de går i kamp, blekner denne delen av spillet sammenlignet med sjangerbror Final Fantasy Tactics: The War Of The Lions. Det er rett og slett for lite å velge i, og sett vekk fra at du kan bytte våpen, finnes det ingen mulighet for å gjøre enhetene dine sterkere.

Dyrebare poeng

På slagmarken mottar enhetene dine et visst antall «action points». Bærer soldatene dine på tunge, kraftige våpen, vil de motta mindre poeng enn lett bevæpnede enheter. Alle handlingene du utfører koster poeng, og når det ikke er mer igjen av dem må du rett og slett vente til neste tur, da enhetene vil motta flere poeng. De kraftigste våpnene kan ikke avfyres mer enn én gang pr. tur, mens de relativt puslete maskingeværene kan brukes flere ganger. Du slipper heller ikke billig unna når du forflytter enhetene dine fra en plassering til en annen.

Etter hvert som du kommer deg videre vil du få tilgang på nye våpen og enheter, som for eksempel stridsvogner og ørkenbiler. Hvor mange poeng de forskjellige enhetene brenner vekk på å angripe fienden eller bevege seg, varierer kraftig. Det gjelder å bruke riktig enhet til riktig oppgave. For eksempel vil en flammekastende stridsvogn bruke mindre poeng på å grille fem fiendtlige soldater, enn det en marinesoldat bruker på å avfyre en rakettkaster som trolig ikke tar mer enn ett liv, men derimot vil kunne ødelegge betongveggen slemmingene gjemmer seg bak. Poengene er viktige, og må alltid håndteres deretter.

Når du angriper fiender som befinner seg utenfor et våpens standardrekkevidde, kan du pøse på med flere poeng, og på denne måten øke sannsynligheten for at prosjektilet ditt faktisk treffer, selv om den angripende enheten aldri står så langt unna målet. Squad Command inneholder en hendig funksjon som ved hjelp av farger viser spilleren hvor sannsynlig det er at skuddene treffer fienden. Slettes ingen dum ide, men selv i situasjoner hvor jeg ifølge spillet skulle ha truffet fienden midt mellom øynene, har jeg opplevd flere totalbommer uten like - også på kloss hold. I Squad Command har verken vær eller terreng noen form for innvirkning på enhetenes treffsikkerhet, det er derfor vanskelig å skylde på noe annet enn litt småslurv på utviklernes side.

Viktige vegger

Ruhr III, som er navnet på planeten handlingen finner sted på, består av store ørkener som en gang har vært bebodde. Etter mangfoldige år med krigføring har lokalbefolkningen forduftet, og etterlatt seg lite annet enn gamle, nedslitte fabrikkbygninger. Disse må du til enhver tid søke dekning bak, slik at fienden ikke får klar sikt mot soldatene dine. En strategisk vri du hele tiden må benytte deg av, går ut på å først gjemme seg bak en bygning eller vegg, og kommandere enhetene dine til å overvåke området rundt seg, selv når det er fiendens tur til å angripe. Hvis en uheldig Chaos-soldat kommer løpende mot dine ventende tropper, blir han straks overrasket av et mindre hyggelig kuleregn.

Taktikken går rett og slett ut på å gjemme seg, og vente helt til fienden ikke gidder å vente lengre på at soldatene dine skal stikke frem nesa. De beste gjemmestedene kan ikke sprenges i lufta av granater og prosjektiler; her er det bare å smøre seg med tålmodighet. I de fleste tilfeller gir motstanderens kunstige intelligens etter, og du vinner slaget. En tidskrevende og feig taktikk, som glatt tar deg gjennom flere av brettene i den korte enspillerkampanjen, som kun består av 15 oppdrag.

Squad Command er en kort affære, som godt kunne vært en hel del dypere. Å gjemme seg bak de riktige veggene, uten å måtte tenke på mye annet, blir etter hvert ensformig. Det hjelper heller ikke at det nesten ikke finnes variasjon i oppdragene - de aller fleste av dem går glatt ut på å kvitte seg med alle fiendtlige enheter. Hvor er angrepsbonusene? Hvorfor er det ikke mer effektivt å ta fienden i bakhold, og hvorfor spiller ikke vær og terreng noen rolle for utfallet av angrepene mine? Jeg er sulten på mer dybde.

Unnskyld, hva foregår egentlig her?

Som nevnt tidligere, tar enspillerkampanjen i Squad Command for seg konflikten mellom Space Marines og Chaos. Mellom hvert brett blir man servert en flott, propagandaaktig mellomsekvens, hvor marinesoldatene preker om sterke brorskap, grusomme fiendtlige mutanter og hvor viktig det er at menneskeimperiet får kontroll over planeten. Jeg blir lett imponert over hvor flott disse sekvensene ser ut, men undrer meg litt over hvorfor Space Marines absolutt skal ha has på Chaos-soldatene, og hvordan denne konflikten har oppstått.

Man får vite at Chaos på en eller annen måte har forrådt menneskeimperiet, men herfra og ut blir man matet med ren propaganda. Mutantene skal dø, de urene skal brenne! Man får dessuten aldri oppleve konflikten fra Chaos-fraksjonens side. Kampsystemet i Warhammer 40,000: Squad Command er veldig lett å sette seg inn i, mens man allerede må være kjent med brettspilluniverset for å skjønne hva det egentlig er som foregår på Ruhr III. En merkelig kombinasjon jeg ennå ikke har blitt klok på.

Konklusjon

Det er tydelig at utviklerne med Warhammer 40,000: Squad Command har villet lage et Warhammer-spill som er enkelt å sette seg inn i for alle som måtte ønske å prøve seg som taktisk overhode på en fjern planet. Dette har de lyktes med, men i det store og hele blir Squad Command rett og slett for simpelt. Man kommer seg lett gjennom den alt for korte enspillerkampanjen ved å leke gjemsel med fiendens kunstige intelligens, og trenger sjelden tenke på mer enn at alle fiendtlige soldater skal ha en kule i hodet, slik at man kommer deg videre til neste brett. Turbaserte strategispill bør helst by på litt mer dybde enn dette.

Så lenge spillet varer, blir man matet med herlige mellomsekvenser som overbeviser en om at Chaos-soldatene må dø, og at de virkelig fortjener det. Man får derimot aldri vite akkurat hvorfor det er slik, eller hvordan konflikten har oppstått - hvis man da ikke er Warhammer-ekspert fra før. Er du på jakt etter et turbasert strategispill for PlayStation Portable, finnes det langt bedre alternativer.