Jeg synes en «skikkelig Gamer» bør ha et nært forhold til Games Workshops Warhammer-univers. Spillutviklere verden over har trukket enormt mye inspirasjon fra miniatyrspillene Warhammer Fantasy Battle og Warhammer 40,000, og flere av dagens dataspillgiganter skylder de to spillene en stor takk.
Personlig har det alltid vært fantasyversjonen av Warhammer som har fascinert mest, og maling av miniatyrer og slag mellom enorme hærer har vært en hobby jeg aldri har klart å legge fra meg. Fjorårets råkule film, Ultramarines, og de underholdende Dawn of War-spillene har likevel holdt interessen for Warhammer 40,000 godt i live.
Spektakulært!
Nå har turen kommet for å gå inn rollen som en Ultramarine i et storslått tredjepersons actionspill, i stedet for kun å se på de mektige Space Marines på avstand. Og hvordan føles det kan du spørre?
Det føles helt fantastisk! Jeg har kun fått sett deler av Warhammer 40,000: Space Marine, men kan uten tvil si at spillet har bydd på en deilig, kul, heseblesende og spektakulær spillopplevelse.
I Space Marine spiller du kaptein Titus fra elitestyrken Ultramarines, du reiser til en såkalt «Forgeworld» (en fabrikkplanet) som er invadert av en million orker, og må rydde opp i alt rotet.
Etter det jeg har sett så langt virker det ikke som spillet byr på særlig mye nytt for sjangeren. Våpnene er ganske tradisjonelle og brettene inneholder ingen overraskelser. Du skyter ned horder av fiender og med jevne mellomrom før du møter tøffe bosser.
Men følelsen du sitter igjen med etter å ha spilt er likevel helt spesiell. Kamp i Space Marine er en dynamisk, velutviklet og utrolig underholdende blanding av skyting og nærkamp. Du danser lett mellom de to formene, og slik flyter kampene på en knallfin måte.
Det går lynraskt å bytte mellom våpen og taktikker ettersom situasjonene krever. Ett øyeblikk fyller du en ork full av bly med maskingeværet ditt («Bolter»), før du kaster en granat inn i klyngen med gobliner, tar frem snikskytterrifla for å kvitte deg med en «Chaos Space Marine» med rakettkaster og til slutt tar du frem en gigantisk «Thunder Hammer» for å knuse gjengen med demoner («Bloodletters») som kommer stormende mot deg.
Velfungerende systemer
Det meste av taktikken i Space Marine dreier seg rundt valg av våpen. Du har alltid ett våpen med uendelig med ammunisjon, enten en maskinpistol eller en plasmapistol, men for alle de andre må du passe på å plukke opp ammunisjon underveis.
Alle våpnene har et ammunisjonstak, og på den måten kan du ikke bygge deg opp enorme lagre underveis i historien. Du får likevel ofte nye våpen. Spesielle stasjoner har blitt satt opp rundt på planeten, og disse er programmert til å åpne seg når en Space Marine nærmer seg. Slik får du nye våpen å velge mellom, men kan likevel kun bære med deg fire skytevåpen og et håndvåpen til enhver tid.
Du har både granater og våpen som skyter miner, og alle våpnene følger normene som er fastsatt i det originale Warhammer 40,000-universet. De morsomste våpnene er likevel store fastmonterte «turrets» du kan løfte vekk fra stativer, og i en begrenset periode blåse fiendene tilbake til helvete de kom fra. Når jeg tenker meg om var det faktisk like gøy å bruke «Jump pack» (raketter på ryggen), og lande deisende i hodet på motstanderne.
Mens du kjemper mot fiender bygger du deg opp raseri. Når dette sinnet når et visst nivå kan du slippe det løs og bli nærmest uovervinnelig en stund. Denne funksjonen er spesielt hendig når du møter sterke bosser eller ikke har med deg de andre Ultramarines du møter på veien som støtte.
Som en Space Marine har du selvfølgelig en tung rustning som beskytter mot skade og får etter hvert et kraftfelt til å passe på deg i tillegg. Både rustningen og kraftfeltet må tygges igjennom før du tar skade på livspoengene, og begge de to beskyttelsene regenererer hvis du ikke tar skade på en stund.
Selv med alt dette forsvaret tar du likevel raskt skade, spesielt i nærkamp, og du har ikke med deg noen førstehjelpssaker eller andre ting som kan helbrede. For å få tilbake livspoeng må du nemlig bruke et spesialangrep som slår fiender i svime, for så å drepe dem med et nytt spesialangrep.
Slik må du bevege deg inn i farlig nærkamp, og risikere enda mer skade, for å helbrede deg selv. Dette systemet er både godt og krevende, fremtvinger nærkamp både titt og ofte og gjør spillet enda mer interessant og actionfylt.
Rå omgivelser
Når god grafikk kombineres med et helhetlig visuelt uttrykk og en kjempefin atmosfære, blir Warhammer 40,000: Space Marine en nytelse å boltre seg i.
Alt fra fiender, som orker og kaoskreftene, til våpen og allierte, ser akkurat slik ut som de gjør i miniatyrspillet, og alle omgivelser passer som hånd i hanske med kildematerialet. Slik blir spillet spesielt kult for de som allerede er fans av Warhammer 40,000.
Jeg fikk uheldigvis ikke sett mye av historien i spillet, for i sniktitten ble jeg sendt fra kapittel til kapittel uten å få oppleve alle mellomsekvensene. Det virket likevel som om prøvelsen du blir kastet ut i har episke dimensjoner, som er kritiske for krigen i det store verdensrommet, selv om historien ikke later til å ha særlig mange nyanserte øyeblikk eller overraskende momenter.
Warhammer 40,000-universet er uansett unektelig kult. Space Marines kjemper for folkemord på alt som ikke er menneskelig og følger keiseren. Orkene slåss konstant med både hverandre og alt annet som kan røre på seg, og kaoskreftene er fullstendig korrupte og tjener de onde gudene fra en annen dimensjon.
I et så velutviklet univers, og med et spill så vellaget og underholdende som Warhammer 40,000: Space Marine, skulle jeg ønske jeg fikk mer frihet til å utforske og oppleve spillverdenen, og å kunne utvikle rollefiguren.
Det finnes nemlig ingen rollefigurutvikling å spore i sniktittversjonen, og på alle brettene blir du ledet fra fiende til fiende uten muligheter til å gjøre noe annet enn å følge den fastlagte og svært snevre ruten. Vi får håpe fullversjonen kan bedre på disse elementene.
Konklusjon
Warhammer 40,000: Space Marine blir utvilsomt et svært godt og underholdende tredjepersons actionspill når det kommer ut. Det blir blankpolert, velutviklet og vil by på spennende og krevende skyting og slåssing fra begynnelse til slutt.
Det virker å bli et ganske tradisjonelt actionspill, men den kontinuerlige blandingen av nærkamp og skyting gjør prøvelsene ekstra morsomme. Space Marine er ikke et spill med fokus på dekning, hvor du automatisk dukker bak murer eller søyler, men byr i stedet på mye mer kaotiske og dynamiske kamper hvor fiender kommer fra alle retninger.
Det var ikke mulig å teste ut spiller-mot-spiller-kamp i sniktittversjonen, men det er god grunn til å tro at denne delen av spillet vil måtte stå for det meste av dybden i Warhammer 40,000: Space Marine. Her blir vi nemlig lovet mange valgmuligheter av utvikleren, som for eksempel å kunne velge hvilken rase du vil tilhøre og hvordan rollefiguren din skal se ut.
Så langt virker spillet utrolig godt og morsomt og jeg håper fullversjonen blir enda bedre og faktisk disker opp med en verdig historie. Det er rått å endelig kunne løpe rundt som en Space Marine og knuse horder av orker og demoner. «For keiseren!»
Warhammer 40,000: Space Marine kommer i salg 9. september, for PC, Xbox 360 og PlayStation 3.
