Nok utfordringer
Etter prologen kan du endelig begynne! Du får opp en ny meny med en oversikt over hva slags kampanje du har muligheten til å spille. Hvis det er første gang du spiller singleplayer starter du med menneskene, deretter fortsetter du med de tre andre rasene. Etter hver fullført kampanje får man muligheten til å spille alle brettene (og se alle filmene) man har kjempet seg i gjennom. Det er to vanskelighetsgrader, normal og vanskelig. De fleste vil kjøre gjennom normal ganske greit, men den vanskeligste delen er straks mye verre. Det kan høres litt lite ut med bare to vanskelighetsgrader, men etter hvert som du kommer lenger ut i spillet blir det betraktelig vanskeligere. Mens normal er overkommelig for en nokså uerfaren gamer, er vanskelig en god utfordring for den erfarne spiller. Vanskelighetsgradene dekker altså spekteret av forskjellige spillere. Mens brettet lastes inn får du opp et kart og det står litt informasjon om hva som skjer og hvor oppdraget utspiller seg. På de første brettene får du kun kontroll over små styrker, men senere får du muligheten til å bygge flere bygninger og krigere. Dette skjer gradvis så du kan bli vant med de forskjellige enhetene i ro og mak, slik at du ikke blir helt overveldet med det første.
Historien blir sett gjennom øynene på fire raser: "Humans" (menneskene), "orcs" (orkene), "undead" (de levende døde) og "night elves" (nattalver). "Humans" og "orcs" kjenner vi fra tidligere Warcraft-spill, mens "undead" og "night elves" er de to nye. Rasene har sine fordeler og ulemper. For eksempel kan "humans" bygge bygninger med en enorm hastighet ved å benytte seg av flere arbeidere samtidig. "Orcs" kan krype inn i små hytter og skyte piler hvis de blir angrepet. Ulempen med "humans" og "orcs" er at de er avhengig av at arbeidere går frem og tilbake fra gullgruven og skogholtet for å sanke gull og trær. Dette er "undeads" sterke side, for de er ikke avhengig av å ha hovedhuset nærme gullgruven for å sanke gull effektivt. Derfor har man kun bruk for ett hovedhus hvis man velger denne rasen. "Night elves" bruker den samme metoden for å sanke trær. I tillegg bevarer de trærne så man slipper å tenke på å finne nye skogholt hele tiden. Singleplayer-historien er utrolig spennende og man blir dyttet videre hele tiden. De heftige filmene er perfekte belønninger etter man har slitt seg gjennom harde oppdrag med intense slag og hodebry.
Spektakulære effekter
Denne gangen er Warcraft laget i 3D med massevis av spesialeffekter. Synsvinklen er god gammeldags skrått ovenifra (isometrisk), men du kan i tillegg zoome inn og vri litt på vinkelen. De fleste vil foretrekke standard synsvinkel, da den er mest oversiktlig. Landskapene er i klare og fine farger med vann, fossefall, lyn og flammer av meget høy visuell kvalitet. De magiske effektene er spektakulære og bygningene og enhetene er detaljerte. For første gang (i et Blizzard-strategispill) kan man velge hvilken oppløsning og hva slags detaljnivå man vil kjøre. Spillet kjører glatt på min maskin på 1024*768 med alle detaljer på maks. Med andre ord: Warcraft III krever ikke et monster av en spillmaskin med det aller nyeste (og dyreste) av maskinvare for å kjøre greit.
Lyden er i kjent Blizzard kvalitet. Ren og klar å høre på. Klingringen når sverd og øks møtes er realistisk og man hører fort når store monstre kommer trampende inn i basen. Enhetene har fengende krigsbrøl med egne fraser og ordtak som stammer fra deres hjemland. Trykker du flere ganger på en enhet begynner den å bli irritert og slenger fra seg bemerkninger og andre snodige utspill. Ett artig utspill fra for eksempel en peasant (menneskelig arbeider) er: "You're the king? Well, I didn't vote for you!". Det er forskjellig musikk til hver rase. Humans har en stolt og prangende marsj, orcs har en krigersk og vill musikk, undead har skummel musikk, mens night elves har mystiske og lystige toner. Det er kanskje litt få lydspor, i motsetning til de forrige Warcraft-spillene, men det spiller ikke så stor rolle i kampens hete.
