Meget detaljert
Spillets grafiske stil er gjennomført på den mest tegneserieaktige måten som mulig, men alt foregår i full 3D og det er rett og slett en fryd for øyet å se på. Grafikken er meget detaljert, både når det gjelder monstrene i seg selv, og miljøet rundt. Kameravinkelen tilpasser seg hele tiden i forhold til hvor du står og hva du har rundt deg. Skulle du ikke være fornøyd med vinkelen kan du ta kontroll over den – en mulighet som sjeldent behøver å brukes. Monstrene i WotM er av en sånn størrelse at mennesker blir som små maur i forhold, akkurat slik som det skal være. Når bygninger ødelegges ser det veldig ekte ut. Betongbiter og mursteiner flyr, støvet fyker overalt, og lydene som er lagt inn i spillet gjør heller ikke skade på helhetsintrykket. Høylydte eksplosjoner kombinert med lyden av flygende helikoptere og hvinende skudd bidrar til å skape en kaotisk atmosfære, og det er ingen tvil om at her er det full krig på gang. Musikken i spillet er bedre enn gjennomsnittet. Dramatisk, spennende og engasjerende som den er bidrar den til å øke stemningen. Her har man latt et ordentlig orkester spille inn musikk inspirert av filmene spillet baserer seg på. Musikken er av god kvalitet, og er heller ikke slitsom i lengden som den så ofte er i spill. Dette spillet gjør seg veldig bra koblet opp mot et godt lydanlegg. Det er godt mulig at naboene undrer seg over hva som egentlig foregår inne hos deg, men det kan også hende at de tror du ser på film.
Du kan også spille WotM med en kamerat, og det kommer vel ikke som noen stor overraskelse at dere da velger hvert deres monster før dere går løs på hverandre i en by av deres valg. Modusene du kan velge er de samme som i singleplayer, bortsett fra at i ”Free-for-all”-modusen kan du kun velge 2 ekstra monstre. Det er i multiplayer at spillet virkelig har sin verdi med tanke på varighet. Det er bare litt synd at det ikke er mulig å spille mer enn 2 personer sammen, for det kunne virkelig ha blitt moro. Det er mulig å spille to mot to, men da har hver spiller en medhjelper styrt av maskinen. Det som er litt annerledes her enn i andre spill er at skjermen er delt i to så lenge dere er på forskjellige kanter av byen, men at den smelter sammen til et skjermbilde så fort dere nærmer dere hverandre. Dette kan dog ta litt tid før skjer, og her er det definitivt rom for forbedringer. Men spillet går så glatt ellers at dette blir for pirking å regne. Dersom du er ute etter å utvide din horisont vil ikke WotM kunne hjelpe deg, og det er heller ikke et ikke et spill som krever tenking eller planlegging. Det er et spill som rett og slett går ut på å ha det moro, og det egner seg nok best når du bare ønsker å slappe av med et spill i en time eller to.
Konklusjon
WotM er et veldig enkelt spill i utgangspunktet, men det produsenten Incogntio studios har gjort her er at de har laget en hyllest til monsterfilmer. Alle ingrediensene du venter deg av et spill som dette er med, og de er utført grundig og bra. Ja, det handler bare om å slå om deg som en villmann, men måten spillet er laget på gjør at dette blir skikkelig moro. De som likte arkadespillet ”Rampage” – utgitt på PlayStation i de senere år - har mye å kose seg med her. Her er det bare å slå hardest og fortest, samtidig som du prøver og ødelegge så mye av byen du herjer rundt i som mulig. Det er mye moro en kan ha med WotM, og mest moro kan en nok ha ved å spille sammen med en venn. Spillet er behagelig både for øyne og ører, og fortjener helt klart et publikum. Ta en titt på det, for WotM er definitivt verdt å sjekke ut.
