At han slipper gass på kommando. Som sagt, dagens tema er voodoo og selvplaging: Det er nemlig skumle ting på ferde i New Orleans, noe vår helt Vince skal få føle på kroppen. Gamer.no skal undersøke om også du kommer til å lide foran TV-skjermen i en av de første store plattformsatsingene på den stadig mer populære X-kassa.
Reprise
Vince er kanskje den etterlengtede plattformstjernen Microsoft har ønsket seg. Han som skal bringe ulykke og økonomisk uføre til Super Mario, Spyro, Jak, Dexter, Ratchet, Clank og resten av det hoppeglade konsollmarkedet: Svært store sko å fylle og et par tiår med klassiske titler å hente kunnskap fra. Det betyr selvfølgelig å kopiere og forbedre, slik Microsoft stort sett gjør på alle arenaer de går inn på. Plattformspillsjangeren begynner uansett å bli ganske forutsigbar, med like strikte sjangerrammer som et gjennomsnittlig dogmeprosjekt. Kanskje rammebetingelsene også er grunnen til at det var en litt skuffende opplevelse første gang vi tok kontroll over Vince. Jo da, han hopper, dobbelthopper, stuper ned på fiender, drar det obligatoriske 360 graders round house-angrepet og slår fiender med knyttneven. Spilt det før? Ja, uten tvil. Det virker dessverre som om alle plattformprodusenter for tida tar utgangspunkt i en grunnpakke hvor det investeres lite kreativitet og nybrottsarbeid. Innsatsen legges forhåpentligvis heller i modifikasjoner av hovedpersonens superevner, bakgrunnshistorie og den visuelle utformingen av spilluniverset. Voodoo Vince sliter definitivt med en følelse av deja vu. I starten.
Så hva er den originale vrien som skal gjøre Vince til prins? Vel, som voodoodukke kan han gjøre andre vondt ved å skade seg selv. I tillegg til de vanlige, kjedelige og utbrukte måtene å drepe fiender på, har Vince tilgang til rundt 40 spesialangrep utover i spillet som kan ekspedere et stort antall slemminger på en gang. Når Vince lar seg knuse av en ku, zappe av en flyvende tallerken, ha tvungen intim omgang med svært tunge hvitevarer eller dele seg selv i to med motorsag, skjer også det samme med de slemme monstrene som forpester brettene du skal gjennom. For å gjennomføre disse voodooritualene må Vince ha nok energi innabords. Han får energi gjennom å drepe fiender og suge opp livskraften deres i form av små glinsende kuler (også et velkjent konsept fra andre spill i sjangeren). For å lære seg nye triks må Vince så lete seg frem til store rosa hodeskaller i krom – som gjerne dukker opp på hemmelige skjulesteder eller etter at du har bekjempet et sjefsmonster. På denne måten er Voodoo Vince et sjangerbevisst nummer som låner mesteparten av spillmekanismene fra andre titler, og en tittel som hadde tjent mye på å heve sjangermanien sin fra det spillmekaniske planet. Det er på tide at noen forsøker å fornye plattformsjangeren.
Konsekvens, takk!
Utviklerne tar heller ikke konseptet sitt hele veien, og det blir et par logiske brister når Vince godt kan stikke nåler i øynene, settes fyr på eller knuses til navlelo, men for eksempel ikke tåler vann. Det er så synd at Beep har valgt å beholde tradisjoner som at vann alltid er livsfarlig eller at du stort sett faller til din død hvis du tråkker et par centimeter feil på kritiske steder. Dessuten er ikke kameraarbeidet alltid til spillerens fordel. Som de fleste andre 3d-plattformer kan det være vanskelig å beregne avstander, eller bare å se hva som foregår i trange situasjoner. Måten Vinces spesielle evner brukes i oppgaveløsingen er kjempeunderholdende, og spillet kunne fått full pott hvis dukkas ferdigheter hadde fått konsekvenser for hele spilluniverset og tok livet av konvensjonene. Neste gang, kanskje?
