Anmeldelse

Viva Piñata

Til: Store og små, gule og blå, alle som kan krype og gå. Fra: Rare, God Jul. Det britiske spillutviklerstudioet er tilbake der det hører hjemme: I toppen.

Etter noen mindre vellykkede Xbox-spill, samt de noe skuffende lanseringstitlene Kameo: Elements of Power og Perfect Dark Zero til Xbox 360, har det britiske spillutviklerstudioet Rare måtte tåle en del kritikk. Det er derfor veldig gledelig å se at de har funnet tilbake til sitt gamle jeg i Viva Piñata.

Først er det viktig å skyve all tvil om hvorvidt dette kan spilles av andre enn barn til side. Spillet er til tross for at det kanskje er promotert for og myntet på barn også veldig "voksenvennlig". Søte dyr og et lettfattelig, tilnærmet voldsfritt gameplay, gjør det hele til en veldig koselig affære. Hvis du på toppen av dette legger til at både tekst og tale er på norsk, er det duket for det suverent beste familiespillet for Xbox 360 per dags dato.

Blomster-Finn

I Viva Piñata tar du rollen som en slags ”gudommelig” gartner. Du får i starten utdelt en liten og skitten jordlapp, og din jobb blir å omgjøre dette til et paradis for flora så vel som fauna. Motivasjonene for å spille er å tiltrekke seg så mange forskjellige piñataer som mulig, få disse til å bo i hagen din, og sist men ikke minst – få dem til å parre seg. En piñata er et dyr formet med basis i estetikken til de sør-amerikanske papirdukkene med samme navn.

For å få de forskjellige piñataene til å bli fastboende i hagen din, må den oppfylle spesielle krav de ulike piñataartene har. Når de først kommer på besøk innom hagen din, er de i svart-hvitt. Hvis de liker hagen din og blir fastboende, vil de få farger. Det siste synlige stadiet i deres tilværelse er om de er klar for å parre seg, eller ”flørte” som spillet så fint kaller det. Flørteklare piñataer får et hjerte over hodet, og så snart du fører disse sammen vil naturen gå sin gang.

Proporsjonal vanskelighetsgrad

Alle artene har forskjellige forutsetninger og krav for å bli fastboende eller klare for flørting. De første små ”whirmlene” som kommer krever ikke annet enn en liten jord- eller gressflekk og et hus for å ville reprodusere seg. Jo lengre ut i spillet og hagebyggingen du kommer, jo mer krevende blir det å få piñataene til å ville bo og formere seg i hagen din. Rovpiñataene krever for eksempel at de får spise noen av byttepiñataene, mens sistnevnte ofte krever frukter og planter. I den store sirkelen av liv blir vanskelighetsgraden derfor proporsjonalt økende med utvikling og omfang.

Viva Piñata er på mange måter et slags barnslig strategispill som blander elementer fra livsstilsimulatorer og andre rent økonomisk-administrative spill. Spillet inneholder en egen økonomi i form av sjokolademynter, og disse opptjenes ved å for eksempel selge frukter eller piñataer. Pengene brukes på nye oppgraderinger til hagen din som nye frø, piñatahus eller gjerder for å holde arter som ikke kan leve overens adskilte.

Krever økonomisk forståelse

Spillets innlagte økonomi er et toegget sverd og kanskje hele grunnlaget for at man kan kalle det for et familiespill. På den ene siden er det dette aspektet som gjør at voksne og spillere med mer erfaring enn seksåringer vil komme til å spille dette. På den andre siden er det en mulighet for at mange barn kan trenge hjelp med dette ettersom det fordrer det som for oss er selvsagt, nemlig innlysende kunnskap i økonomiske systemer. Hvis du ikke forstår det kapitalistiske systemet hvor kjøp av frø og siden salg av ferdig produkt gir profitt og dermed grunnlag for mer profitt, vil du få problemer med å utvikle hagen din og tiltrekke nye piñataer.

Hvis man ser bort fra dette, gjennomsyrer det barnevennlige omtrent alt i spillet. Når to piñataer flørter, vises ingen skremmende animasjoner som at hingstepiñataen harver over hoppa midt ute i hagen. I stedet får man beskjed om at to piñataer flørter inne i huset sitt, og et minispill hvor man kan tjene seg noen sjokolademynter aktiveres. Hvis det er første gang du får denne piñata-arten til å flørte, vil du få se at de danser en morsom og koselig dans inne i huset sitt. At noen piñataer må spise andre er en del av naturens gang, og dette gjøres også på en human måte uten blod, gørr eller andre sjokkerende effekter.

Detaljstyring

Mulighetene er veldig mange, og til tross for at jeg ser på meg selv som en erfaren spiller, følte jeg ved enkelte anledninger at hagen vokste ut av hendene på meg. Det kan til tider gå litt fort, og dette blir ugunstig ettersom du må detaljstyre en god del. Systemet for kjøp av ulike ting er litt tungvint anlagt. Det lastes litt vel mye inn i de ulike kjøpemenyene, og før du får plassert ut det du er i ferd med å kjøpe får du ofte nyheter som at to piñataer slåss, noen er syke og nye flytter inn, og du nærmest må slippe alt du har i hendene for å rekke over den daglige ”driften” av hagen din.

Jeg er ganske imponert over hvordan Rare som utvikler har latt det pedagogiske aspektet i spillet fått en plass i førersetet. Viva Piñata er en stor torpedo i baugen på alle som påstår at man ikke kan lære noe av dataspill. Piñataer representerer ekte dyr og måten man hele tiden må ta valg og tilfredsstille de ulikes biotoper, sammenfaller mye med grunnleggende og innførende kunnskap om økologisk balanse. Planter vokser ikke bra hvis de ikke får vann eller gjødsel, og piñataer trives og formerer seg ikke hvis deres behov ikke blir dekket.

Fargerik grafikk

Spillets grafikk er om ikke revolusjonerende bra, så i alle fall veldig fargerik og koselig. De små piñataene er uhyre søte der de vandrer rundt i hagen som du forvandler til en oase som syder av plante- og dyreliv i de vakreste farger. Jeg savner kanskje muligheter for å få et bedre overblikk over hagen din ettersom den blir større og større jo lengre ut i spillet du kommer, og å holde oversikten blir verre.

Et erfaringsnivåsystem gjør at du i takt med hageutviklingen låser opp muligheten for å gjøre eller kjøpe nye ting, eller kanskje ansette folk til å gjøre etter hvert så tidskonsumerende arbeid som vanning. Læringskurven blir som en følge av dette akkurat så bratt eller slakk som du selv ønsker det, for nye ting vil ikke skje før du legger til rette for det i hagen din.

Det er enkelte ting med Viva Piñata som barn nok vil sette mye større pris på enn voksne. For det første gjelder dette muligheten til å navngi piñataer eller kjøpe alt mulig krimskrams som hatter, briller etc. til dem. Det andre er de kanskje noe begrensede Xbox Live-mulighetene. Det er litt skuffende at du ikke kan invitere andre til å ta en rundtur i hagen din eller få lov til å gjøre dette hos andre. Å gi gavepiñataer med ditt ”merke” på blir aldri det helt store.

Konklusjon

Med tanke på målgruppen vi i Gamer.no henvender oss til, føler jeg meg litt i krysspress med tanke på hvordan jeg skal se på dette spillet mest mulig rettferdig. Til tross for at det i utgangspunktet egentlig ikke er et spill for erfarne spillere, er jeg nødt til å innrømme at jeg liker det svært godt.

Det inneholder ikke vold, bekymringer eller raske avtrekkerfingre, men sprudler over av søte dyr, følelsen av å skape noe og ikke minst pur spilleglede – noe vi til tider ser for lite av. Viva Piñata er årets desidert beste familiespill og et julegavetips av de helt store. Rare viser nok en gang at de behersker disse koselige og morsomme glad-spillene, og det varmer godt om et gammelt og nostalgisk spillhjerte.

Siste fra forsiden