Mye å tenke på
Når du først har kontroll, er det temmelig moro som å leke «el presidente». Det er alltid hundre ting å tenke på, så selv om tiden går sakte har du mye å gjøre. Det nytter ikke å gjøre alt på en gang – det har du verken arbeidskraft eller økonomi til, så her må det prioriteres. Skal du, for eksempel, forsøke å lokke en utenlandsk lege til øya, eller skal du investere pengene i utdanningssystemet, slik at du etter hvert kan få lokale leger? Og hva med de som blir syke i mellomtiden? Det er alltid noe å gruble på.
Det er dilemmaer som dette som gjør spillet så interessant, og dermed også underholdende. Spillet er formelig spekket av valg som må tas, fra plassbruk (skal du utvide byen over gode jordbruksarealer?) til utenrikspolitikk (skal du alliere deg med USA eller Sovjet, eller forsøke å være nøytral?). Underveis skjer det også «tilfeldige» hendelser som du må ta stilling til, og valgene du gjør her kan også påvirke nasjonen din eller respekten ulike grupper har for deg. Hva om amerikanerne tilbyr seg å betale for et kraftverk – skal du ta i mot gaven, eller frykter du skjulte motiver?
Med sin blanding av økonomisk styring, bybygging og politikk er Tropico 3 også en ganske unik strategispillopplevelse, i alle fall om man ser bort fra forgjengerne. Spillet burde appellere både til de som liker å bygge byer i SimCity og de som liker spill som Theme Park og Railroad Tycoon, noe som kanskje ikke er så overraskende med tanke på at originalen kom fra skaperne av Railroad Tycoon 2, og kjørte på samme spillmotor. Tropico 3 er forøvrig svært trofast mot originalspillet, på tross av at det er laget av helt andre utviklere. Hvis gode, gamle PopTop hadde laget Tropico 3 selv, med dagens teknologi, tror jeg det hadde vært veldig likt dette spillet.
Apropos dagens teknologi; Tropico 3 ser ikke bare svært lekkert ut, men det har også et veldig autentisk preg over seg. Øyene du får spille på ser ut som ekte tropeøyer, og byene du lager virker også ekte. Jeg har riktignok aldri besøkt karibiske øynasjoner som Cuba eller Jamaica, men Tropico 3 ligger veldig tett opp mot bildet jeg har av disse stedene i virkeligheten. Detaljnivået er også svært høyt, og du kan zoome helt ned på gatenivå for å oppleve byen din fra innbyggernes ståsted. Det eneste jeg savner er mer variasjon i forhold til bygninger av den typen du har flere av i byen din.
Jeg hadde også tenkt å skrive noe om lydeffektene, men det slår meg at jeg ikke husker særlig mye av dem. Saken er nemlig at musikken overskygger alt annet på lydsiden. De latinamerikanske rytmene i dette spillet gjør meg rett og slett glad, og jeg tror faktisk Tropico 3 har et av årets absolutt beste musikkspor. Bare husk å skru av den irriterende radiokommentatoren som dukker opp ved jevne mellomrom. Han prøver hardt å være morsom, men lykkes svært sjeldent.
Brå slutt på avhengigheten
Tropico 3 hektet meg som få andre strategispill har gjort i år, med unntak av Anno 1404. Men så, etter nærmere 20 timer, var det helt slutt. Fra å være totalt avhengig kunne jeg plutselig ikke tenke meg å klikke på spillets skrivebordsikon engang.
I lengden har spillet nemlig det problemet at når du har funnet en god strategi, bruker du den hver gang. Det må selvsagt noen justeringer til, avhengig av hva slags ressurser du har til rådighet, hva målet for oppdraget ditt er og hvordan øya du skal herske over faktisk ser ut, men det grunnleggende i oppskriften er den samme hver gang. Og dermed kommer det uungåelige punktet hvor du føler at du har oppnådd det meste av hva spillet kan by på, og ikke kan tenke deg å starte hele greia på nytt på en annen øy for å gjøre det samme igjen.
Men det gjør egentlig ikke noe. Jeg er lei av Tropico 3 nå, men jeg hadde en utrolig flott tid sammen med spillet før det skjedde. Og jeg kommer utvilsomt til å spille det igjen en eller annen gang, med ny vigør. Så jeg har faktisk ingen grunn til å klage. Hvor lang tid det tar deg å komme til dette punktet tør jeg ikke spekulere i, men jeg er overbevist om at du vil få massevis av god underholdning for pengene, og det er det viktigste. Det er jo også et godt tegn at det fortsatt er massevis av innhold igjen i spillet, så om jeg blir hektet igjen i 2012 slipper jeg fortsatt å gå tilbake til øyene jeg allerede har kolonisert.
Konklusjon
Alt i alt er Tropico 3 et strategispill jeg varmt vil anbefale. Det er usedvanlig vanedannende, og byr på en intelligent og spennende blanding av bybygging og politikk. Erfarne Tropico-veteraner vil finne et spill som har alle forgjengernes styrker og flere flotte nyheter, mens nye spillere vil finne et dypt og velprodusert strategispill som ikke minner alt for mye om andre spill på markedet i dag (rent bortsett fra at forgjengerne nylig ble lansert i en samlepakke, selvsagt). Det hele toppes av utrolig lekker grafikk og et lykkelig latinamerikansk lydspor som inspirerer deg til å synge og danse i kontorstolen. «Saksofon!»
Tropico 3 er i salg for PC (testet) og Xbox 360. Vi har vurdert Steam Special Edition, som inneholder noen ekstra kart og litt annet dilldall. Ingen av disse tingene er viktige nok til at karakteren ville vært annerledes om de ikke var med.
