Det er ikke lett å være statsleder. Spesielt ikke om landet du hersker over har en ikke-eksisterende økonomi, en gjeng opprørere i jungelen, et helsevesen bestående av én doktor og russiske krigsskip utenfor kysten, klare til å invadere på kommando fra Kreml. Tro meg, jeg snakker av erfaring.
Dress og sigar
Tropico 3 er et strategispill som lar deg leke Fidel Castro, Eva Peron eller Augusto Pinochét. Her får du, som fersk «el presidente», kontroll over en karibisk øynasjon. Nå må du forsøke å oppfylle innbyggernes behov, samtidig som du prøver å holde stormaktene fornøyde. Spillet fungerer som en blanding av bybyggerspill og «Tycoon»-spill, med politiske elementer. I tillegg til å bygge infrastruktur og bygninger kan du gjøre politiske vedtak, og må sørge for å holde deg ved makten (som demokrat eller tyrann).
Du begynner med å velge en president eller lage din egen, og valgene du gjør er viktige. Presidenten din får nemlig både positive og negative egenskaper som blant annet påvirker hvordan han eller hun oppfattes. Min person, en gammel krigshelt som liker å kle seg i admiraluniform og røyke pipe, er for eksempel ubestikkelig og verdensvant – men også en skjørtejeger og gnier. Kombinasjonen gjør ham populær hos de fleste, unntatt intelligente kvinner, samtidig som han ikke kan være korrupt eller gi høye lønninger.
I det du starter har du sannsynligvis ikke særlig mye å rutte med, og nasjonen din er veldig begrenset. Du har sannsynligvis en gård eller to som produserer mat, en havn, et presidentpalass, samt en gruppe byggere og en gruppe bærere. Størstedelen av folket ditt bor i elendige skur, men du har kanskje en og annen boligblokk også. Fra dette utgangspunktet kan du ta nasjonen din i akkurat den retningen du ønsker selv, men det lønner seg å lytte til innbyggerne dine også.
Tropicos innbyggere er nemlig en variert gjeng, alle med ulike ideer om hvordan nasjonen bør utvikles. De religiøse vil klage om de ikke får kirker, nasjonalistene vil klage om innvandringspolitikken din er for snill, de liberale vil klage om militærvesenet er for omfattende, og militaristene vil klage om det er for lite. Om arbeidsløsheten er stor eller helsevesenet ditt suger, vil alle klage. Det å oppfylle de ulike gruppenes behov, samtidig som du sørger for å forbedre øyas økonomi, kan være en vanskelig jobb.
Inntektene dine kommer i stor grad fra eksport. Du kan dyrke ting som tobakk, frukt, kakao og kaffe, og sende det avgårde til fjerne land, for gode penger. Du kan også foredle varene selv, om du har det som skal til, og tjene enda mer. Gruvedrift og oljeutvinning er også mulig. Ulempen er at alt dette krever arbeidstakere, som igjen krever mat og infrastruktur. Du tjener kanskje mest på å dyrke tobakk i stedet for korn, men om folket sulter hjelper ikke penger så mye.
Turisme er også en god inntektskilde. Ved å bygge en flyplass eller en turisthavn, kan du forvandle øya til tumleplass for turister fra hele verden. Du kan bygge hoteller, suvernirbutikker, offentlige badestrender, dyrehager og mye mer. Selvsagt kan du også tjene penger på utesteder og gambling (og slike etablissementer gjør også lokalbefolkningen fornøyd). Men turister liker ikke slum og kriminalitet, så pass på.
Styring på avstand
I Tropico-spillene er du ikke noen allmektig gud, og du kan ikke bare å klaske ned bygninger og så automatisk nyte godt av dem. Alt foregår nemlig ved hjelp av innbyggerne dine, og etter som disse har fri vilje er det ikke bare bare å få ting gjort. Først må byggerne faktisk få tid til å bygge bygningen din – noe de ikke alltid har. De skal nemlig også ha fritid, sove og spise, og bare det å komme seg frem og tilbake over øya kan ta lang tid i starten. Men selv når bygningen er ferdig er den ikke operativ uten noen som kan jobbe der. Mer avanserte bygninger krever folk med høyere utdannelse, noe som også kan være en stor hindring i starten, hvor befolkningen din er både liten og uutdannet.
Resultatet er at ting tar tid. Tropico 3 er et svært langsomt spill, og jeg spilte det mest på trippel hastighet for å få ting til å flyte rimelig greit. Men det er også en god del ting du kan gjøre for å få ting til å gå raskere i seg selv. Infrastruktur bør for eksempel ikke undervurderes. Folkene dine eier ikke bil selv, men om du har garasjer på strategiske steder på øya, kan de bruke biler for transport og korte ned reiseavstandene kraftig.
Dette er veldig hendig når du, for eksempel, ønsker å ha et turistområde på en fjern strand, uten bråkete industri i nærheten, eller ønsker å lage gruver og gårder på avsidesliggende steder. Hvis folket ditt ikke har gode transportmuligheter tar det å komme seg fra sted til sted veldig lang tid, noe som ødelegger både produktiviteten og transporteffektiviteten. Det beste hintet du som nybegynner kan få er med andre ord å ikke undervurdere verdien av garasjer og god infrastruktur.
Grunnen til at jeg understreker dette er at spillet godt kunne vært flinkere til å tilby slik informasjon selv. Du får mengder av informasjon i Tropico 3, i form av en omfattende almanakk som bugner over av statistikk, samt muligheten til å klikke på innbyggerne dine og høre deres meninger, men det kan likevel være vanskelig å vite hvorfor landet ditt fungerer dårligere enn forventet. Du kommer inn i det etter hvert, men om du ikke har erfaring fra tidligere Tropico-spill kan læringskurven være litt brattere enn den burde være.
