Det begynner å bli noen år siden jeg testet ut Last Epoch for første gang. Da var det i beste fall en uslepen diamant, men man kunne skimte at utivklerne lekte med noen gode ideer.
Siden den gang har Last Epoch utviklet seg enormt gjennom «early access»-perioden sin, og for ikke veldig lenge siden passerte spillet til og med 1 million solgte. Og nå skal utviklerne i Eleventh Hour Games slippe den ferdige versjonen.
Mye nytt
1.0-versjonen er fullstappet av nyheter, balansering av klasser, fiender, «endgame» og haugevis av annet. Det kommer også med en hel del grafiske oppgraderinger, animasjoner som er forbedret og generell sluttføring av produktet.
Og for de av dere som har testet Last Epoch en eller annen gang i løpet av «early access», har dere sikkert merket dere at det har manglet litt på akkurat dette området, spesielt sammenlignet med for eksempel Diablo 4 eller Path of Exile.
Enda så vil jeg si at Last Epoch mangler et lite knepp på animasjoner, grafikk og lyd sammenlignet med Diablo 4, men forskjellen er betydelig mindre nå. Men samtidig er dette også det eneste jeg kan si at Diablo 4 er bedre på. På alle andre områder er Last Epoch et bedre spill, og i mange tilfeller faktisk mye bedre.
Som seg hør og bør i denne sjangeren er det en historiedel du må spille deg gjennom for å komme deg til «endgame», der flesteparten av oss kommer til å bruke mesteparten av tiden. Veien dit er gjort enda bedre i siste versjon, og jeg synes både progresjonen og variasjonen fra først til siste kapittel flyter godt.
Historien er ikke all verdens, men ispedd litt videosekvenser her og der så underholder den akkurat passe. Det at du hopper mellom ulike tider i historien gir variasjon til områder, og det blir ikke så mye gjenbruk. Monstervariasjon er bra, det er alltid noe å kjempe mot, og sjefskampene er gode, til og med litt utfordrende til tider.
Du loses innom alle de viktige hovedmekanikkene i spillet gjennom historien og sideoppdrag, som gir en enkel og god innføring i blant annet det å oppgradere og fikse utstyr.
Det er sluttspillet som teller
Og så kommer man til rosinen i pølsa for mange: det som skjer etter at historien er ferdig. I Last Epoch så mangler det ikke på innhold, selv om det også her er repetisjon i stor grad. For å fortsette å gå opp i nivå, få nye erfaringspoeng og bedre utstyr, er det flere ting du kan fokusere på i spillet.
Hovedfokuset ligger på det som kalles monoliths, og det er det du du kommer til å gjøre mest. Her hopper du inn i et nivå, du har et mål du må fullføre, og en haug med monstre du må ta livet av på vei dit. Når du er ferdig får du to ulike kister med belønninger. Så bærer det videre til neste.
Det som er gøy med dette er at monstrene får ulike modifikasjoner for hvert brett, og etter hvert som kartet utvikler seg så blir utfordringene større og større, nesten uten begrensning. Og du kan selv også fokusere på ulike gjenstandstyper, ettersom du kan se hva du premieres med ved vellykket oppdrag. Det er kjapt å fullføre et kart, og jaget etter å bare ta ett til er helt klart tilstede.
Jeg liker også veldig godt at du kan øke utfordringen hele veien, slik at du egentlig aldri helt når et tak der du bare overkjører alt. Det vil alltid komme til et punkt der du møter veggen, og må finne de små oppgraderingene i utstyr eller på figuren din for å komme deg videre.
Det jeg kanskje liker best med Last Epoch er talenttreet deres, samt hvordan også evnene du får kan spesialiseres med sine egne talenttrær. Du har fem ulike klasser ved slipp, som igjen har en rekke 3 underklasser. Totalt har du da 15 spesialiseringen du kan leke deg med. Dette er det eneste valget du ikke kan endre på figuren din, så her bør du tenke deg litt om. Og variasjonen er suveren. De to nyeste som ikke har vært tilgjengelig før 1.0-versjonen er Falconer, en klasse der du har en falk som hjelper, og Warlock, en mørk magiker. Begge to er interessante med masse nye, stilige evner man kan kose seg med.
Sammen med evner som kan utvikles, og samtidig visse gjenstander som enda forsterker eller endrer evner så er det et hav av muligheter for spillestil og tilpasning i Last Epoch. Det er ikke på nivå med kompleksiteten til Path of Exile, men det er mange hakk bedre og mer variert enn Diablo 4. Og det er akkurat passe balansert og forståelig slik at alle kan få glede av det, uten å bruke timesvis på å lese guider og forstå alle intrikate systemer.
Grensesnittet gir god informasjon om hva som påvirker hva, og det er ganske greit å få karakteren sterk nok til å takle det meste spillet kan tilby, opp til et visst punkt. Så begynner den virkelige finpussen, og her må man ha tunga rett i munn.
Kamper som fungerer
Kampsystemet er relativt typisk for sjangeren. Du har et begrenset antall evner du kan ha aktive, i tillegg til helsepoeng på den ene siden og mana/energi på den andre. Ingen store avvik fra sjangerstandarden her. Jeg synes kampsystemet også har kommet langt den siste tiden, det kjennes ikke like stivt ut som det gjorde når spillet var helt ferskt. Det har kanskje ikke helt den samme tyngden og responsen som Diablo 4 får til, men det fungerer utmerket.
Figuren responderer som jeg ønsker, kontrollene er bra og hundrevis av evner og variasjoner gjør at det er stor variasjon i følelse og tempo avhengig av hvilken figur og kampstil du velger å bruke. Og dette er en stor styrke Last Epoch har ved slipp, at det har såpass store tilpasningsmuligheter. For mange handler levetiden i denne typen spill om hvor mange rare, unike og morsomme «builds» man kan lage, og se hvor langt man greier å få sin egen variant. Det å få det rette utstyret, med de rette attributtene på er kanskje repetitivt for noen, mens det for andre er verdt titalls timer for å få noen få prosent oppgradering. Begge deler av denne skalaen finner lett underholdning i Last Epoch.
Et stort pluss i boka skal utviklerne også få for hvordan de har implementert salg og bytte av gjenstander i spillet ved slipp. Her kan du velge å bli med i to ulike fraksjoner, der den ene gir tilgang til et marked der du kjøper gjenstander fra andre spillere. Den andre gir deg tilgang til spådommer, som gjør at du kan øke mulighetene for å få gjenstandene du ønsker deg gjennom å spille. Suveren måte å løse det på, og noe andre utviklere burde lære av.
Konklusjon
Det er ikke så mye graverende mangler eller feil på Last Epoch. Det er rett og slett et gjennomført, vellaget og solid spill fra start til slutt. Kampanjedelen er akkurat passe lang, uten at den er fantastisk på noen som helst måte. Den er en god innføring i spillet, og driver spillere videre gjennom kartet på en godkjent måte.
Sluttspillet – «endgame» – er bedre, med gode aktiviteter som holder deg aktiv og utfordret i lang tid. Her er det mye godt å hente, og veldig mye bra for utviklerne å bygge videre på. Kampsystemet fungerer, og selv om det mangler litt polish og litt tyngde, så er det responsivt og velfungerende uten grove mangler eller feil.
Grafikk, lyd og presentasjon har fått seg et nødvendig løft. Det er ikke sjangerens beste på noen områder, men det flyter bra uten mye bugs eller ustabilitet, og de har gjort gode endringer og ferdigstilling fram mot 1.0-versjonen som har modernisert det visuelle uttrykket til spillet.
Last Epoch er rett og slett et himla bra actionrollespill. Hvis du er en fan av Path of Exile eller Diablo 4, vil nok Last Epoch være midt i blinken. Sånn det står nå så er dette det nest beste spillet i sjangeren, og per dags dato milevis foran tungvekteren Diablo 4.
Fullversjonen av Last Epoch slippes 21. februar. Det er denne vi nå har fått testet. Spillet har vært i «early access» på Steam siden 2019.
