Spillet som gjorde arkadehallene om til tennishaller er tilbake - denne gangen i lommetennisformat, for PSP. Siden Virtua Tennis for første gang dukket opp i 1999 har det gått sin seiersgang blant en rekke konsoller. Den genialt enkle tilnærmingen til tennissporten har gjort serien til sjangerens ubestridte konge, og nå prøver Sega å overføre suksessoppskriften til det håndholdte spillmarkedet. Spørsmålet er om de har lyktes - de har nemlig svidd seg litt på racketen før.
Rivende utvikling Jeg minnes med gru den forrige gangen Virtua Tennis i lommeformat lå i mine svette, forventningsfulle never. Plattformen den gangen var N-Gage, og resultatet var heller mislykket. Spillet inneholdt få (om noen) av de gode elementene fra arkade- og konsollversjonene. Spillbarheten var dårlig, mens grafikken var grøtete og treg. Dette var i begynnelsen av 2004. Nå, drøye ett og et halvt år senere, skjønner man at den håndholdte spillindustrien har tatt noen solide, høyteknologiske sjumilssteg. Virtua Tennis: World Tour, som nå ligger og utfolder seg mellom mine klamme fingre, er et særs imponerende skue.
Dette er nemlig veldig likt det vi kjenner fra de stasjonære konsollene. Spillet inneholder 16 av verdens beste mannlige og kvinnelige tennisstjerner, som man kan leke seg med på et solid utvalg av tennisbaner med forskjellig type underlag. Enten du vil spille som verdenseneren Roger Federer eller leke deg med slagstyrken til Venus Williams finner du det du leter etter her. Så får det heller være at Bjørn Borg er utelatt - han er vel uansett for gammel?
Modusmessig er spillet meget solid, og inneholder alt av hva hjertet kan begjære både for de som ønsker rask moro, og de som ønsker litt mer omfattende og tidkrevende underholdning. Hurtigstarten kaster deg rett inn i en heseblesende tenniskamp, mens enkeltkampmodusen lar deg spille enkeltkamper enten alene eller i par to mot to. Spillets turneringsmodus er den tradisjonelle arkademodusen, og tar deg igjennom en rekke kamper i målet om å nå finalekampen som - om den vinnes - vil bringe deg heder og ære. Er du gira på litt mer tidkrevende sportslig aktivitet inneholder spillet også en verdensturnemodus, som lar deg skape en mannlig og en kvinnelig tennisspiller, for så å utforme dem etter eget ønske. Gjennom trening i form av morsomme minispill får spillerne dine bedre evner, og målet er å kjempe seg gjennom kamper og trening i jakten på å bli verdens beste tennisstjerne. Dette er en morsom modus som engasjerer i lang tid.
Tennisvenner er gode venner Om det å spille lommetennis i ensomhet blir for kjedelig, er det fullt mulig å invitere venner over til heseblesende lommetennisfest. Opp til fire spillere kan sette seg sammen i trådløst nettverk for fartsfylt tennisunderholdning. Her ligger det mange timer med solid underholdning og herlig engasjement. Spillet er nemlig farlig avhengighetsskapende. Bli ikke overrasket om spillingen til slutt går ut over både skole, jobb og andre sosiale aktiviteter. Du bør kanskje også være forsiktig med å fortelle andre hva det er som opptar så mye av fritiden din for tiden - lommetennis har merkelig nok ikke veldig høy sosial status.
Årsaken til avhengigheten ligger veldig mye på spillets utrolige spillbarhet - mye takket være spillets enkle kontrollsystem. Ved hjelp av tre, enkle knapper fyrer du av de forskjellige skuddene, og det er vidunderlig å se hvor stor kontroll man har på hvordan spillerne skal oppføre seg på banen. Spillet er så lettspilt at det får gamle Mario-klassikere til å virke kompliserte - men samtidig er det så herlig utfordrende at det binder deg fast i lang tid.
Flott visueltGrafisk fremstår spillet som en nytelse for øyet. Spillet fremstår visuelt så og si identisk med arkade- og konsollversjonene, og grafikken flyter herlig uten antydning til hakking av noe slag. De kjente tennisstjernene er lett gjenkjennelige, og banene er detaljerte med et levende, bevegelig publikum som bidrar til å skape en engasjerende atmosfære. Spillets menyer er ryddige, enkle og lett navigerbare.
Tennis har aldri vært kjent som noen bråkete sport - i alle fall ikke etter John McEnroes tid på begynnelsen av 80-tallet. Spillets lydside er da heller på ingen måte av det dominante, bråkete slaget. Her har de tatt med de lydene som er nødvendige. Ball som treffer racket, høflig klapping og applaus fra publikum samt enkle kommentarer fra dommeren er det lydbildet som danner seg under kampene - ispedd letthørt musikk som gjør seg godt som et supplement til det ellers lave lydbildet.
Konklusjon Virtua Tennis: World Tour er alt hva en kan vente seg av et håndholdt tennisspill - og mye mer. Dette er Virtua Tennis slik vi kjenner det og vil ha det. Alt godt fra tidligere versjoner til andre konsoller er bevart, og resultatet er avhengighetsskapende spillunderholdning på høyt nivå. Enten du spiller alene eller sammen med andre vil du i timevis bli betatt av den enkle, meget oppslukende spillbarheten. Har du ikke pådratt deg tennisalbue fra før, vil du ikke gjøre det nå heller. Faren er derimot stor for at du pådrar deg en eller to tennistommeltotter.
