Mangler i grafikken
Siden spillet nærmest er en direkte port av Dreamcast-versjonen er ikke grafikken spesielt banebrytende. De forskjellige spillerne er lett gjenkjennelige og har en rekke forskjellige animasjoner å by på. Når det zoomes inn i forskjellige cut-scenes kan du lett gjenkjenne kjente ansiktene. Publikum er dessverre som vanlig en redselsfull affære. Hvis du ser for deg en blanding av pappfigurer og overivrig bruk av zooming har du en vag anelse om akkurat hvor ille fansen ser ut. Det er ikke noe liv, de er ikke engang 3D-modellert. Under matchene ser du heldigvis ingenting til publikum, og følgelig er de ikke særlig plagsomme til vanlig. Det er først når det skal byttes side at de virkelig viser sine stygge konturer. Musikken i spillet er en rimelig begredelig affære og det er dessverre ikke mulig å skru den av. Totalt uinnspirerende tecno vasser ut av høyttalerne til evig pinsle, men heldigvis klarer ørene dine å filtrere den vekk etter hvert. Xbox sin mulighet til å lage ditt eget soundtrack ville vært en gudegave. Selve lydene fra kampene høres ut slik som du forventer. Ballene høres forskjellige ut på ulike underlag og spillerne stønner i det de langer ut.
Selv om Virtua Tennis er glimrende underholdning for en enkelt spiller blir det bare enda bedre i multiplayer. Du kan spille alt i fra vanlige "singles" til "mixed double" noe som borger for mange timer med moro. "Bare en gang til" vil være dagens mest brukte setning, og det med god grunn. Etter at du har fått følelsen for spillet vil ikke så mye annet enn å knuse motstanderen nok en gang føles viktig. Hva er vel bedre enn å ydmyke sine venner? Sportsspill har alltid gitt de største opplevelser i multiplayer, og er du glad i spill hele familien kan like er Virtua Tennis et must i samlingen din. Er du kanskje fortsatt på jakt etter en gave til gameren i ditt hjerte kan du heller ikke slå feil med dette spillet. Det kan gis til alle, spilles av alle og nytes av alle. Selv om du hater tennis over alt på jord kommer Virtua Tennis 2 til å smelte hjertet ditt.
Konklusjon
Et av flaggskipene til Dreamcast er nå tilgjengelig på PlayStation 2 og til tross for fravær av innovasjon leverer Sega en glimrende tittel enhver PlayStation-eier bør skaffe seg så kjapt som bare mulig. En dyp karrieremodus kombinert med den perlen det er i multiplayer gir en varighet som overgår Duracell-kaninen. Virtua Tennis 2 er selve inkarnasjonen på spilleglede og er virkelig et av de få spillene som overgår det som finnes av genregrenser. Er du enda ikke overbevist må du sporenstreks tigge deg til prøvespilling hos din nærmest spill-pusher. Blir du ikke umiddelbart fan frykter jeg du ikke lenger er glad i spill. Game, set, match Sega!
