Det er ingen vits i å prøve å late som noe annet: Når årets utgave av Pro Evolution Soccer kommer i butikkene er det én ting folk vil vite – hva er best, FIFA eller PES?
Det er heller ingen vits i å late som om svaret har vært noe annet enn FIFA de siste årene; EA har gjort sin fotballserie til en av de aller største spillblockbusterne der ute, og den årlige utgivelsessyklusen nærmest garanterer et godt regnskapsår for den både elskede og forhatte spillmastodonten. Dermed har PES-serien måttet innta andre- og sisteplassen på fotballspillpallen i senere tid.
Og PES 2015, tross sine sterke sider, gir ikke mange indikasjoner på et vannskille i nærmeste fremtid.
Solid fotball
Selve kjerneopplevelsen av å spille fotball der ute på banen er det ikke mye å utsette på. Her har Konami klart å meisle seg ut en distinkt nisje som absolutt har noe å stille opp med i konkurranse med sin hovedkonkurrent, mest fordi de to spillene har to forskjellige fokus; PES er ikke bare enda et fotballspill, men et vesensforskjellig alternativ til sin argeste konkurrent.
Konami legger vekt på oppbygging, utnytting av rom, og bevegelser uten ball. For å komme til målsjanser, som er en kunst i seg selv, må man i større grad forsøke bryte ned motstanderens forsvar enn bare å løpe eller drible seg rett igjennom. Mange mener at fart er en overpriset vare i FIFA som gir for enkle fordeler til middelmådige spillere. Dette er ikke kritikk som like lett kan rettes mot PES 2015.
Å si at PES går sakte kan nok likevel gi feil konnotasjoner – folk er ofte ute etter fart og underholdning i et fotballspill, og PES gir deg både underholdning og fart hvis det er det du er ute etter. Likevel må nok PES 2015 spilles med litt mer forsett og tålmodighet enn FIFA 15, uten at sakte er et ord som er særlig beskrivende for hvordan det oppleves.
Online fungerer også PES' karakteristiske gameplay godt. Oppå de vante online-modusene finner vi også en nykomling, myClub, som skal ta opp kampen med FIFAs besynderlig populære Ultimate Team. Konseptet er mer eller mindre det samme, bortsett fra et par småting, som hvordan kjemien spillerne mellom beregnes og hvordan spillere kjøpes.
Grafisk ambivalens
Selve spillet er med andre ord PES' store forse. Når det gjelder hvordan spillet ser ut må man derimot holde to tanker i hodet samtidig.
For det første ser spillet veldig bra ut når det gjelder hvordan spillerne beveger seg. PES 2015 har en totalt upåklagelig animasjonsflora som virkelig binder i hop alt hva som måtte skje der ute på fotballbanen.
Alle bevegelser er overbevisende naturtro, noe man skjønner viktigheten av om man har en spiller som for eksempel Pirlo; alt han gjør – det være seg raske, korte reflekspasninger eller seige langballer med flat kurve og perfekt underskru – ser fløyelsmykt og autentisk ut.
Alle bevegelser er overbevisende naturtro, noe man skjønner viktigheten av om man har en spiller som for eksempel Pirlo
Man lar seg overbevise om at man har en ordentlig playmaker på midten, ikke bare fordi han treffer på det av pasninger han måtte gi, men fordi han slår dem på akkurat den måten. På samme måte blir man overbevist over at vingen virkelig er en ving når han raser rundt der ute på kanten sin med ballettaktige håndbevegelser som får en til å tenke på Raheem Sterling.
Avslutningene spissene dine gjør, enten de kliner til opp i krysset eller plasserer lekent nede i hjørnet, ser aldri keitete eller oppstylta ut, men foregår hele tiden som en eneste fortsettelse av bevegelsen spilleren allerede er inne i.
Det er i det hele tatt et omstendelig, fløyelsmykt fotballspill som foregår der nede på banen. Det ser upåklagelig ut når hele angrepet ditt renner som olje gjennom motstanderens forsvar, spissen din slepent skyver avslutningen ned i hjørnet, og hopper som en gasell over den utrusende keeperen. Da er man nødt til å smile der man sitter.
Det er viktig hvordan spillerne ser ut når de sender pasninger og skyter og løper og ellers behandler ballen, og PES 2015 gjør tilnærmet ingen feil på det området.
Likevel er det ikke mulig å si at spillet ser spesielt bra ut, for det første når det gjelder det rent grafiske, men også når det gjelder rammen rundt selve kampene.
For eksempel kommer de kun forsøksvis naturtro gjengivelsene av spillernes ansikter fra dypt nede i uncanny valley et sted, gressmatta disse halvmenneskene løper rundt på ser fra lengre avstander noen ganger ut som et eneste grønt linoleumsdekke, og de få stadionene gir med sin detaljmangel et noe sterilt inntrykk. Det generelle grafiske inntrykket er dårlig, spesielt i mellomsekvenser der det zoomes inn på spillere eller dommer eller spillertunnel eller liknende.
Diskursendring
Den største innsigelsen jeg har er derimot det at PES på visse områder virker, om ikke utdatert, så i det minste i en viss fare for å bli det.
For ikke mange år siden var det selve fotballgameplayet som fikk alt fokuset. Og selv om et godt gameplay fortsatt er viktig, og alltid kommer til å være i konstant utvikling, føles det nå som om EA på mange måter har endret diskursen.
EA har satt fokus på å gjengi opplevelsen av fotball slik man ser den på TV, og gjenskape fotballens verden – ikke bare selve spillet der ute på banen, altså gameplayet, men alt det som binder kampene sammen, hele fotballens drama.
Gode eksempler på dette er fokuset på kontinuerlig oppdatering av spilleres form, muligheten for å før hver serierunde spille helgens kamper, eller Match Day Live-systemet som drives i samarbeid med fotballnettstedet Goal.
Karrieremodusen har også dette fokuset, der kampene bindes sammen av formkurver, overgangsrykter, nyheter, og kommentatorene som før hver kamp i hvert fall forsøker å sette det som skal skje inn i en større ligasammenheng. Karrieremodusen blir i større og større grad et narrativ, slik en sesong jo i virkeligheten oppleves, og ikke lenger kun en oppkuttet sekvens av individuelle kamper.
PES 2015 har noen slike innslag (som for eksempel formkurver som reflekterer spillernes virkelige form) men langt fra i like stor grad som sin mektige konkurrent.
Man kan godt si at PES-serien har godt av å gå i sin egen retning, og det gjør den også – Konami klarer å skille seg nok fra sin konkurrent til å kunne fremme seg som et reellt alternativ – men resultatet er likevel at PES 2015 fremstår noe gammelmodig ved siden av sin gjennomførte kollega.
Henger ikke med
For eksempel er karrieremodusen i PES 2015 langt fra like dyp, nyansert og drivende som i FIFA 15. Det skjer mindre mellom kampene, og et labert kommentatorpar med få replikker klarer dermed heller ikke å hindre karrieren din fra å reduseres til en hvilken som helst annen rekke med kamper pluss en kalender og en tabell. Dermed sitter jeg innimellom og spør meg selv hvorfor jeg egentlig skal spille neste match.
Det gamle fokuset på gameplay virker å være altoppslukende for Konami
Det gamle fokuset på gameplay virker å være altoppslukende for Konami, slik det var også for noen år siden, men dette er en ensporing man ikke lenger kan tillate seg; spillopplevelsen er avhengig mange andre faktorer, og så langt er det kun EA som virkelig har tatt dette innover seg. Uten at det hindrer den gode fotballunderholdningen spillet tross alt klarer å levere, virker dermed PES 2015, når stilt ovenfor FIFA 15s gjennomførte pakke, noe umoderne – gameplayet er der, men hva annet er det som skal kunne måle seg med EAs monsterserie?
Det hjelper heller ikke at de aller fleste menysystemene (til tross for at Konami har skjerpet seg på dette punktet) fortsatt ser to konsollgenerasjoner for gamle ut. Aldershjemkoloritten til de kantete og uinspirerte Master League-menyene bare understreker den noe oppstykka og monotone følelsen av å pløye gjennom en sesong.
Alvorlige lisensproblemer
At PES-serien lenge har traska rundt i ei skikkelig rettighetshengemyr er vi nå godt vant med; mange lag og ligaer har lenge manglet, som for eksempel hele Bundesligaen, og dette er ikke et problem som tilhører spesielt denne utgaven.
Likevel setter det en såpass betydelig stopper for spillopplevelsen at det ikke lar seg forbigå i stillhet, uansett hvor mange tidligere utgaver som har hatt nøyaktig de samme problemene, og uansett hvor vant med det fansen har blitt.
Har du for eksempel tenkt til å gjøre deg karriere som manager i Aston Villa, blir du fortsatt pent nødt til å late som om en tulleliga med tullenavn og tulledrakter og tullelogoer er Premier League, late som om laget ditt ikke heter West Midlands Village, og ikke har denne flotte logoen. Personlig har jeg ikke god nok fantasi til noe av det, spesielt når EA i FIFA 15 neppe tilfeldigvis kjører så hardt de bare kan på en gjennomlisensiert Premier League.
Lisensene for Champions League, Europa League og en rekke mindre cuper blir til sammen ikke mye mer enn ett enslig plaster på alle disse sårene.
Konklusjon
PES 2015 leverer en noe mer avbalansert og noe mer tålmodig kjerneopplevelse enn sin noe mer intense konkurrent, og gjør dette så godt at PES igjen gir oss et reellt alternativ til FIFA. I flerspillermodusene er det lite utover dette gameplayet som skiller kamphanene, spesielt ettersom Konami nå har introdusert sitt svar på Ultimate Team.
Likevel henger ikke spillet helt med i fotballsvingene. FIFA har tatt et steg frem når de i tillegg til å ha en god kjerneopplevelse også vil portrettere fotballens drama og alt som måtte følge med, virkelig skape en helhetlig fotballverden, mens Konami blir stående med skylapper og mekke på gameplayet sitt.
Det hjelper heller aldri så mye hvor vant man er med det fra tidligere utgivelser; de manglende rettighetene til ligaer, drakter og arenaer legger en betydelig demper på stemningen. Hvilket fotballspill med respekt for seg selv har et Europeisk all-star-lag med spillere som Bemkap, Zirom og Vierue?
Til tross for dette er det masse fotballmoro å hente fra Pro Evolution Soccer 2015, og selv om det ikke fremstår like polert og gjennomført som sin største konkurrent, er det en ganske så annerledes opplevelse og dermed også et konkret alternativ til EAs blockbuster. Kjøp begge og de kan til og med komme til å supplere hverandre.
