STOCKHOLM (Gamer.no): Svenske Paradox Interactive er akkurat like sære som spillene sine. Da de inviterte oss til den årlige pressemessen sin, visste vi at de ønsket å gjøre ting litt annerledes enn konkurrentene. Invitasjonen nemlig i posten, på en plastimitasjon av pergament. Avsenderen var selskapets direktør, også kjent som «Lord Protector of the Realm, Fredrik Wester».
Årets fangst består blant annet av grundige innblikk i 4X-spillet Warlock: Master of the Arcane og det ramsalte nettrollespillet Salem. Det var likevel flere godbiter der, som ikke helt bød på nok informasjon til at de fortjener egne sniktitter. Vi vet hvor informasjonshungrige dere kan være, og gir dere herved en gjennomgang av fire kommende PC-spill fra de selvsikre svenskene.
War of the Roses
Utgis i løpet av året.
Det begynner å bli flere skytespill enn underskriftslister mot kopisperrene til Ubisoft, og det har vært kjedelig i mange år å påstå at skytespillene knapt utvikler seg. Det er fortsatt altfor tidlig å påstå at det Paradox beskriver som «vårt drømmespill og største prosjekt noensinne» er noe helt nytt, men det bytter i det minste ut AK-47-en med sverd og langbuer.
War of the Roses kan nok ligne litt på Mount & Blade, og ønsker å by på heftig flerspilleraction i tredjeperson mellom uvenner i middelalderen. Utgangspunktet er tronestriden i England på 1400-tallet, hvor Lancaster- og York-husene slåss om herredømme. Tilhørighet er et viktig poeng, noe de vil skildre gjennom gode muligheter til å skreddersy figurenes utseende.
Kjernen av opplevelsen er det avanserte nærkampssystemet, og særlig måten man slår og blokkerer på. Spilleren har fire typer slag: overhånds, stikk, venstre og høyre. Når motstanderen begynner å fekte, må man også iverksette blokkeringer i riktig retning. Videre kan man lære seg nye triks og egenskaper for å lettere dominere eller overleve slagmarken, alt ettersom.
Kampene loves å bli ferdighetsbaserte, og forskjellene på våpen og ferdigheter skal stort sett være smak og behag. Om man føler seg ekstra dristig, er det bare å bytte ut enkeltdeler for å endre egenskapene til våpnene. Det kan være nyttig når man slåss på ulike brett, som stiller forskjellige krav. De fikk se på var blant annet et slott, en liten landsby og skogen.
Spillet utvikles av Lead & Gold- og Hamliton's Great Adventure-studioet, som kaller seg Fatshark. På laget har de Gordon Van Dyke, som var sjefsprodusent for Battlefield: Bad Company 2. War of the Roses kommer også med en historiedel, som skal forberede grønnskollinger på de heftige nettslagene.
Naval War: Arctic Circle
Utgis i andre kvartal i år.
Bergensstudioet Turbo Tape Games har jobbet lenge med krigsstrategispillet sitt, og nå skal det ikke være så fryktelig lenge til de fyrer av startsalutten. Prosjektet deres er sannsynligvis det største nisjespillet av alt vi tok en titt på i Sverige, og tar for seg krigføring i Nordsjøen med helikopter, krigsskip, ubåter og jagerfly.
Spillområdet er gigantisk, noe som legger til rette for en god, gammeldags klappjakt. Man må oppdage fienden ved hjelp av søkende skip, helikopter med radar og basestasjoner, og vi loves at det er mulig å angripe så snart man har oppdaget motstanderen – uansett hold. Her utnyttes avansert militærteknologi i alle fasonger.
Alle enhetene er basert på virkelighetens kampmaskiner, med de triksene de har på lur. Tiltak har sine mottiltak, og nordmennene ønsker å gi spilleren mange muligheter til å løse problemene som oppstår. Været kan for eksempel være av betydning, der det blant annet forstyrrer radarustyr. Det er gode nyheter for de som elsker ubåttunge mariner, ettersom de er nærmest uovervinnelige i skikkelig styggvær, ifølge utviklerne.
Målet er enkelt og greit å oppnå militær dominanse og styre ressursene og handelslinjene i polarstrøkene. Det kan du gjøre som NATO, USA, Russland og Norden, enten du velger historiedelen eller vil kjempe over Internett. Naval War kan være et spill å holde utkikk etter for de realismehungrige strategiskallene.
Crusader Kings II
Utgis den 14. februar i år.
«Strategy is our game» står det stort sett på suvernirene Paradox deler ut, og selv om de har utvidet porteføljen og blitt en adskillig større spillutgiver med årene, er det strategispill som er spesialiteten deres. Crusader Kings II er i så måte er erketypisk spill for gjengen fra nabolandet. Derfor utvikler de det også internt.
Her kan du for eksempel velge å være Harald Hardråde, eller en av de andre tempelridderprospektene mellom 1066 og 1337, i jakten på tronen som korsfarerkongen i 1453. Startgropa er et digert, omfattende strategispill som gir deg kontroll over det aller meste. En viss interesse for middelalderhistorie kan nok være en stor fordel.
Intriger skal spikkes og ætten skal videreføres, enten det er dronningen som avleverer barnet eller ikke. En viktig nøkkel til suksess skal være å alliere seg med nøkkelvasaller, men de har som regel egne planer, og ser gjerne sitt snitt til å dolke deg i ryggen for å få det slik de vil. Det går også snakk om at du kan kjekle med paven om kontroll over biskopene.
Jeg skal ærlig innræmme at jeg er litt for grønn innen strategisjangeren til å identifisere alle de små nyansene i Crusader Kings II, men kan i det minste berrette at man, som i forgjengeren, får brutalt mange muligheter til å utvikle de ulike korsfarernes egenskaper.
Spillet bruker Clauzewitz-motoren, og utvikles av gjengen som også snekret sammen kritikerroste Europa Universalis III. Sånn ellers kan jeg vel nevne at spillet får en konkurransemodus hvor 32 strategiglade imperialister kan knive på Internett, og at det lar deg herse så mye du bare vil med de stakkars undersåttene dine. Til de gjør mytteri.
Napoleon's Campaigns II
Utgis i fjerde kvartal i år.
Det siste krumspringet til Bonaparte-versjonen av Napoleon er basert på samme motor som Crusader Kings II (og Hearts of Iron +++), men utvikles av en bande franskmenn som kaller seg Paradox France, tidligere Ageod. Spillet er selvsagt et erkeomfattende strategispill hvor du legger Europa for sine føtter.
Som i Crusader Kings er det stort fokus på enkeltpersonene i Napoleon's Campaigns II. Over 600 historiske ledere er skildret ned til de detaljerte uniformene sine, men her er det større fokus på krigføring og taktisk finurlighet. Du vil fortsatt måtte knytte diplomatiske bånd og balansere forsyninger, men det viktigste er at du kan stokke sammen en solid krigsmakt.
Man kan okkupere over 3000 ulike provinser, fra et detaljert europeisk fastland til Karibien, og må væe mester både på havet og landmarken om man vil vinne napoleonskrigen mellom 1805 og 1815. Hver eneste leder har spesielle egenskaper som lekker på soldatene eller offiserene han styrer, og maktpyramiden må være gjennomarbeidet for at ikke alt skal gå ad undas.
Seier oppnås ved å kontrollere et gitt antall nøkkelprovinser, samtidig som et av familiemedlemmene må være statsleder i et viktig europeisk land. Utover det kan man stort sett sjonglere ting slik man vil, og det er fritt frem for å spille stort sett hvilket som helst land. Vi får det likevel poengtert at Spania, Frankrike, Preussen, Østerrike, England og det Osmanske Rike har ekstra gode forutsetninger for å vinne.
Utfordringene ligger stort sett i handel og å tjene nok penger til å produsere de enhetene man vil ha, samtidig som at spillet har et tilfeldig element. Napoleon selv kan for eksempel være utilgjengelig en ukes tid, fordi han er på lystferie sammen med en av elskerinnene sine. Mer tidsriktig enn det kan det vel knapt bli.
Turen til Paradox Interactive og oppholdet der ble betalt av dem.
