Handlekraftig helt
Mellom hver episode (og enkelte ganger mellom scenene i hver episode) får du muligheten til å oppgradere Joes egenskaper og tilgjengelige materiell. Ved å samle inn ulike mynter som robotslavene mister når de blir sendt til de evige omstartsmarker, kan du bygge opp en formue som selv John Fredriksen kan bli misunnelig på. Iallfall nesten. Du kan imidlertid prise deg lykkelig med at han ikke får kjøpt ekstraliv eller flere energipoeng for pengene, og at du fortsatt er den som innehar muligheten til å observere verden i sakte film. Skulle du gå lei av sidelengs slåsskamp, kan du heldigvis også slappe av med en flytur i en episode. Lagringspunkt finnes etter hver episode, og det rådes absolutt til moderasjon og benyttelse av disse. Det blir vanskeligere enn du tror, spesielt første gangen du spiller gjennom et gitt område.
Superkreftene dine påvirker på mystisk vis også generatorer, vanndråper og propeller, for å nevne noe. Flygende plattformer kan heves og senkes ved å øke eller senke hastigheten på virkeligheten, noe jeg tror både Einstein og Newton gjerne vil ha med et par ord i diskusjonen om. Som tidtrøyte og løsningsmekanisme i et renessantisk plattformspill passer det imidlertid glimrende, selv om de logiske kretsene i hjernen helst bør ta ferie første gang du skal oppdage en del av særegenhetene. Skumle fiender med pistoler blir derimot bare barnemat for en helt med mulighet til å oppfatte tusenvis på tusenvis av ting i sekundet, og bør selvfølgelig sendes snarest mulig tilbake i en mer passende retning med et velplassert spark. I selskap med alltid like populære slag, er det stort sett spark det går i. Joe kan krydre tilværelsen litt ved å utbrodere reportoaret sitt på det lokale supermarkedet, eller spe på med litt eksplosiver og en bumerang eller to.
GameCube-klassiker
Spillet har vært utgitt med en ufortjent treg start på GameCube tidligere, og det er et tilnærmet identisk spill som har blitt levert på PlayStation 2. Har du hørt venner og bekjente (eller kanskje noen på forumet) anbefale en litt underlig tittel under navnet Viewtiful Joe, er endelig muligheten kommet til å få den samme opplevelsen på PlayStation 2. Grafikken er ikke langt unna samme nivå som på Nintendos konsoll, men det er uansett spillbarheten og det artige konseptet som bærer et spill av denne typen. PlayStation 2-eiere kan også meske seg i et par ekstra, gjemte karakterer, der blant annet Devil May Cry-karakteren Dante er blant de involverte.
Lydmessig er det enkle greier som gjør opp fasiten denne gang, og alt er gjort i god, tradisjonsrik stil i forhold til sjangeren vi befinner oss i. Viewtiful Joe får nok ingen høytragende priser for lydarbeidet, og det gjør aldri mye ut av seg. Egentlig litt synd, for jeg hadde ikke hatt noe i mot å bli sittende igjen med en eller annen fengende låt i hodet. I forhold til spillsjangeren kunne gjerne lydsporet vært koblet med langt mer retromusikk, men her kan det jo hende utviklerene har lært leksen til neste spill. Viewtiful Joe 2 er nemlig allerede annonsert, og kommer ut på både GameCube og PlayStation 2 senere.
Konklusjon
Viewtiful Joe er et herlig annerledes og spennende konsept, som beviser at det fortsatt finnes selskap som er villig til å satse på uvanlige titler også på det europeiske markedet. En perle i forhold til den foreslått lanseringsprisen, og GameCube-eiere har lenge ansett Joe som en av sine viktige, eksklusive titler. Den tiden er dessverre over, men jo fler som kan få nyte Joe og hans filmatiske evner, jo bedre. Lengden på spillet drar dessverre noe ned, og for enkelte kan dette være i overkant vanskelig. Men fortvil ikke, vi har alle vært der, vi har alle bannet like mye og vi har alle vært rett i nærheten av å plante kontrolleren gjennom veggen inn til rommet ved siden av. Men det er sånn det skal være, og du er vel ikke redd for en utfordring?
Vi beklager få skjermbilder i denne anmeldelsen. Det eksisterer ikke flere offisielle skjermbilder, og vi har ikke utstyr til å ta egne skjermbilder fra konsollspill per dags dato.
