Få spill har fått like mye oppmerksomhet som Minecraft, og utviklingen av spillet har blitt dokumentert opp og nedog i mente. Historien om den svenske spillutvikleren Marcus Persson og hvordan han nærmest slumpet seg frem til en av verdens mest suksessrike spilloppskrifter er godt kjent av de fleste, så det er ikke den vi skal fokusere på her.
I denne artikkelen skal vi i stedet se nærmere på spillene Minecraft bygger på. Minecraft er et av få spill som kan skilte med å nærmest egenhendig ha skapt en egen spillsjanger, men det betyr ikke at det står alene. Mange av de viktigste elementene som sammen skaper det fascinerende spillet, har eksistert og vært i utvikling like lenge som vi har hatt en spillindustri.
I mine øyne er det hovedsakelig tre spillelementer som kombinert skaper den unike Minecraft-opplevelsen.
Det første er den dataskapte verdenen, som er unik for hvert spill og byr på nærmest uendelig med nye miljøer å spille i.
Det andre er spillerens mulighet til å påvirke denne verdenen med sin egen kreative skaperkraft, og på den måten gjøre den til sin egen.
Det tredje er overlevelseselementene og jakten på ressurser. Verden er ikke harmløs, og om du spiller ordentlig må du arbeide for alt du skaper. Ikke bare må du holde den sårbare spillfiguren din i live, men du tvinges til å utforske for å finne det du trenger.
I tillegg har vi et fjerde element som jeg ikke skal gå like mye inn på, nemlig samarbeid. Du kan spille alene, men du kan også sette ditt preg på enorme samarbeidsprosjekter.
Infiniminer og Dwarf Fortress
Marcus Person har selv snakket litt om inspirasjonskildene for Minecraft, og den mest åpenbare av disse er Infiniminer. Dette er et spill som kombinerer en enkel, dataskapt og manipulerbar verden med Team Fortress-aktig flerspiller. Infiniminer ble utviklet av amerikanske Zach Barth, som i dag er mest kjent for den glitrende hjernetrimmeren SpaceChem.
I Infiniminer ble spillerne kastet ut i en underjordisk verden bygd opp av blokker, hvor målet var å konkurrere om å finne flest mulig mineraler. Da de første utgavene kom ut i april 2009 ble det en stor hit på TIGSource, et forum for uavhengige spillutviklere der Marcus Persson var en fast gjest og bidragsyter.
Det er umulig å se bilder og video av Infiniminer og ikke umiddelbart tenke på Minecraft. Både måten verden er laget, hvordan man manipulerer den og hvordan man utforsker den i førstepersons synsvinkel er nesten helt lik Minecraft. Dette er, som vi snart skal se, ikke tilfeldig.
Den andre av de mest kjente inspirasjonskildene til Minecraft er Dwarf Fortress, et massivt gratisspill som best kan beskrives som en verdenssimulator. Grunnkonseptet i Dwarf Fortress handler om å lede en gruppe dverger som må skape en koloni i en verden full av farer, men spillet har vokst seg så stort at det nå inneholder mye mer. Det simulerer alt fra store kriger mellom mektige riker til hvordan blodet renner på slagmarken, og selv den minste detaljen kan få store konsekvenser. Dwarf Fortress er imidlertid et vrient beist å lære, takket være tegnbasert presentasjon og et komplisert grensesnitt som bruker så godt som hele tastaturet.
I Dwarf Fortress finner vi en ekstrem dataskapt verden og store muligheter for kreative spillere til å skape, og nådeløse overlevelseselementer. Spillets offisielle slagord er «losing is fun» – det er moro å tape. Å vinne er neppe mulig.
Persson ble påvirket
Marcus Persson hadde sin egen Dwarf Fortress-periode, og har beskrevet hvordan han var ekstremt fascinert av spillet. På fritiden begynte han derfor å lage sitt eget Dwarf Fortress-aktige spill, som fikk navnet RubyDung. Hvor dette navnet kommer fra har han aldri sagt, men det høres ut som noe Dwarf Fortress' egen navnegenerator kunne ha satt sammen og det ville ikke overraske meg om Perssons gamle Dwarf Fortress-filer inneholder ruinene av en festning med akkurat det navnet.
Under utviklingen av RubyDung begynte han å eksperimentere med muligheten til å se handlingen fra førstepersons synsvinkel, som en av innbyggerne i festningen. Den ideen hentet han fra Bullfrog-klassikeren Dungeon Keeper, et basebyggingsspill der man gravde ut et underjordisk rike og befolket det med monstre. Dungeon Keeper var et slags motstykke til datidens fantasy-rollespill, og var bygd på ideen om at noen må lage og befolke alle grottene som de typiske rollespillheltene slåss seg gjennom. Hvis man ser nærmere på spillet kan man se mange elementer i Dungeon Keeper som vi finner igjen i Minecraft. Verden er for eksempel bygd opp av blokker – riktignok samlet på et todimensjonalt plan – og man må også lete etter verdifulle mineraler.
Utviklingen av RubyDung, samt andre prosjekter Persson jobbet med, stoppet imidlertid brått da han oppdaget Infiniminer. Den første reaksjonen hans var noe slikt som «Herre Gud, det er dette jeg vil lage!», og han satte sporenstreks i gang. Litt av RubyDungs kode og grafikk ble med videre, og allerede måneden etter Infiniminers første lansering publiserte han en video fra prosjektet. Beskrivelsen var «Dette er en veldig tidlig test av en Infiniminer-klone jeg jobber med. Den vil ha flere ressurser og ressursmanipulering, hvis jeg noensinne klarer å fullføre den.» Resten av historien kjenner vi.
Roguelike-sjangeren
Men elementene som skaper Minecraft har som sagt en lang historie. Infiniminer og Dwarf Fortress er i seg selv inspirert av tidligere spill, og ved å se på deres røtter kan vi finne ut hvor Minecraft egentlig kommer fra. I Dwarf Fortress' stamtre finner vi nemlig en rekke viktige spill, og Marcus Persson har selv nevnt noen av dem i et intervju med Gamer.no fra 2010:
– En stor inspirasjon for Minecraft er tradisjonelle «roguelikes», som Nethack eller ADoM. I disse spillene får spillerne veldig stor frihet, men samtidig er det alltid en overhengende fare for at man når som helst kan dø. Jeg liker den balansen selv, for det er nesten alltid spillerens egen feil når han dør, og det finnes hundrevis av ulike måter å komme seg helskinnet ut av en hver farlig situasjon.
«Roguelike»-sjangeren strekker seg tilbake til syttitallet, og er oppkalt etter et enkelt rollespill som het Rogue. I Rogue utforsket man dataskapte, todimensjonale miljøer bestående av grotter og rom, fylt av skatter, utstyr og monstre. Man måtte hele tiden kjempe for å holde seg i live – blant annet fordi man sultet hvis man ikke åt regelmessig. Ved hjelp av de dataskapte miljøene sikret utviklerne ikke bare at spillet deres ble langt større enn det kunne ha blitt om man måtte lage hver grotte for hånd og lagre den på datidens knøttsmå disketter og kassetter, men de også at spillet var forskjellig hver gang man spilte det. Man kunne ikke memorisere utfordringene, og måtte forholde seg til alt som skjedde dynamisk når det skjedde. Feilet man, var det bare å begynne på nytt – og da ventet helt nye huler med helt nye utfordringer og eventyr.
Dataskapte miljøer og utfordringer ble flittig brukt i tidligere spill, inkludert Beneath Apple Manor som av mange regnes som tidenes første kommersielle rollespill, men Rogue krediteres som spillet som skapte sjangeren. Senere prosjekter utvidet grottekravlingen med stadig flere elementer, og spill som Nethack, Angband og ADoM utviklet seg til enorme greier der spillerne fikk et vell av muligheter.
Flere kommersielle spill hentet inspirasjon fra sjangeren, og et av de mest innflytelsesrike kom fra Blizzard. Actionrollespillet Diablo, fra 1996, var i praksis et «roguelike»-spill i sanntid, og modellen viste seg svært populær på markedet.
I Minecrafts datagenererte verden finner vi også mørke grotter, skjulte skatter og massevis av monstre – og i de nyere versjonene har vi også fått rollespillelementer som erfaringspoeng og magi. Alt unikt for deg og de du eventuelt spiller sammen med.
