Sniktitt

– Vi skal presse den beste teknologien med Crysis 3

Crytek er svært opptatt av høy visuell kvalitet.

STOCKHOLM (Gamer.no): Grafikken i første Crysis fra 2007 satte en milepæl i spillhistorien. I årevis ble spillet brukt til å måle hvor bra PC man hadde, og ifølge direktøren for den kreative utviklingen i Crytek, Rasmus Hopengaard, er dette et mål for Crysis 3 også.

– Vi vil vise hva man kan få til med CryEngine 3 mens man presser den beste tilgjengelige teknologien helt til grensen. Jeg tror spillet vil holde følge med nyere maskinvare i lang tid. Vi ønsker selvfølgelig å skape den samme spillopplevelsen på tvers av plattformene, men det er stor avstand i den visuelle kvaliteten på PC- og konsollversjonen av Crysis 3, forteller Hopengaard til Gamer.no.

En tøffere Robin Hood

Før jeg pratet med Hopengaard fikk jeg prøve et utdrag fra et kapittel i enspillerdelen. Det hele startet med en mellomsekvens sett gjennom Prophets øyne. En gjeng med Cell-soldater vet at Prophet er i nærheten og har tenkt til å ta knekken på supersoldaten i nanodrakt. Prophet ligger et skritt foran og bruker nanodraktens kamufleringsevne til å snike seg innpå en soldat som står litt for langt unna resten av laget. Livet til Cell-soldaten ender brutalt med en kniv gjennom strupen.

La oss se om jeg kan treffe eplet som står på hodet ditt.

De andre soldatene aner ugler i mosen. Prophet sniker seg inn på en til, men akkurat i det han skal til å ta ut nok en stakkar får Cell-soldatene en melding på øret om at de skal trekke ut av området og la den falne kameraten ligge. Jeg har fått munnkurv fra Crytek og EA om å nevne grunnen til at soldatene må gå, men beskjeden er så interessant for Prophet at han vil følge etter. Og her tar spilleren over styringa.

Nanodraktens egenskaper vil være kjent for de som har spilt Crysis før. Her er det blant annet muligheter til å bli usynlig og oppgradere panseret i drakten så man tåler mer juling i en begrenset periode. Den nye buen som er introdusert til spillet er ganske interessant. Det er fire forskjellige piler å velge mellom; en standard spydspiss, en elektrisk-, en eksploderende- og en supertermittpil. Siden det er flest av standardpilene bestemmer jeg meg for å spare spesialpilene til det er høyst nødvendig.

Sniking har alltid vært tiltalende for meg, og nanodraktens mulighet til å gjøre meg usynlig passer ypperlig. Det er vanskelig å se at jeg står på Manhattan, New York – midt i verdens navle. Hele byen er oversvømt og overgrodd, og de mange leilighetskompleksene er stort sett delvis rast sammen. Området er så åpent at jeg føler at jeg har akkurat den friheten til å gjøre det samme i spillet som jeg ville gjort i det noe usannsynlige tilfellet at jeg var en supersoldat i den samme situasjonen i det virkelige liv.

Inne i en av de en gang ålreite leilighetene står en soldat og speider etter meg. Han skal bli mitt første offer. Jeg kamuflerer meg og blir usynlig, men i det jeg begynner å snike meg inn gjennom boligblokken som skiller meg og byttet, dukker et helikopter med lyskaster opp. Selv om Prophet er usynlig kaster kroppen hans skygge og plutselig vet alle Cell-soldatene i området hvor jeg sist ble observert og retter oppmerksomheten sin dit. Rollene er byttet om. Jeg er ikke lenger jegeren.

Vakkert og realistisk

Alle planene må legges på nytt. Alt forverres naturligvis når soldatene vet at Prophet er i nærheten. Etter å ha klart å komme meg i dekning for lyskasteren kan jeg igjen forsøke å få oversikt og overtak på situasjonen. Etter hvert klarer jeg å finne en vei opp usett og får satt en pil i ryggen på soldaten. Jeg karret meg videre gjennom flere leiligheter og tar ut flere både oppmerksomme og uoppmerksomme soldater på veien. Det kan også nevnes at det er veldig gøy å kverke fiender med bare nevene i dette spillet. Prophet er rask på labben og i løpet av et drøyt sekund rekker han å gi en rett venstre og to rett høyre og Cell-soldaten ligger bevisstløs igjen på bakken.

Siden det tar så lang tid å avfyre en pil med buen, egner den seg best når fienden ikke vet om din tilstedeværelse. Skulle du bli oppdaget er det lureste å dra fram et av de mer tradisjonelle våpnene for å rydde unna litt skurker.

Moder jord har tatt tilbake Manhattan.

Crysis 3 er ikke så lett som det høres ut som. Jeg spilte på normal vanskelighetsgrad og havnet i dyp trøbbel flere ganger. Blant annet kom jeg litt senere over en ny gruppe soldater nede på bakken som jeg ville ta ut uten å bli oppdaget. Men Crytek har virkelig gjort flid med dette spillet. Man vasser med vann til knærne, og det skaper naturligvis små bølger i vannet som gjør det relativt enkelt for de fiendtlige soldatene å avsløre meg. I andre del av demonstrasjonen dukket det opp pansrede ildsprutende Ceph-romvesener. De fleste forstår nok ut fra den beskrivelsen at de ikke bare var enkelt å hamle opp med. Her kom de eksploderende pilene godt med.

Les også
Anmeldelse:

Jeg er voldsomt imponert av det Crytek har fått til med CryEngine 3. Alt ser veldig bra ut og fysikken er svært troverdig. Måten vannet beveger seg på og det høye gresset skyves unna når man går gjennom det er svært realistisk og godt gjennomført. Måten soldater faller når de blir skutt ser også bedre ut enn i veldig mange andre spill i samme sjanger. En ting jeg vil sette fingeren på er at buen kanskje er litt vel effektiv. En alminnelig pil er nok for å livet av en soldat, mens de tåler et halvt magasin fullt av kuler. Jeg undrer meg litt over forholdet mellom hvor mye skade hvert prosjektil gjør, men buen er ment som et lydløst våpen som skal brukes til å effektivt ta ut fiender mens man lusker rundt, så det kan kanskje forsvares.

Enklere historie og mer variasjon

Dette blir det siste spillet i trilogien om Prophet og Psycho, og Rasmus Hopengaard forteller at historien blir enklere å følge i dette spillet enn i forgjengeren.

– Det var mange ubesvarte spørsmål etter Crysis 2, og siden Crysis 3 er slutten på trilogien vil vi svare på alle disse på en interessant måte. Det er en simplere historie, men den er fortsatt interessant og dyp, sier Hopengaard.

Han forklarer at fortellingen får også en dypere mening enn bare det at menneskeheten må reddes fra romvesener. Spillet handler også om hva som gjør oss til mennesker og hva gjør oss sterke.

Strike-a-pose.

– Noen av temaene vi leker med er eksistensfølelsen til Prophet og Psycho. Prophet sliter med sin egen identitet på grunn av nanodrakten han har som er tungt påvirket av Ceph-DNA. Han er forvirret og vet ikke lenger om han er et menneske, han vet ikke om det er hans egen kropp som er inne i drakten engang. Psycho på den andre siden pleide å ha på en nanodrakt og anså seg selv som en veldig god soldat på grunn av den. Han sliter nå med at drakten brutalt har blitt revet av han og at han bare har sine menneskelige levninger igjen. Han har på en måte det motsatte problemet av det Prophet har, forteller direktøren.

Banedesignet vil spille en stor rolle for historien og blir også en av de største nyhetene til trilogiavslutteren.

– Det er alltid en utfordring å skape variasjon i banedesignet når man ikke reiser verden rundt. I det første Crysis-spillet var det hovedsakelig jungel, frossen jungel og et skip. I Crysis 2 var det New York før og etter invasjonen av romvesen. I dette spillet har vi de sju underverker, som er sju veldig forskjellige omgivelser. Det er både store, åpne og ryddige områder, og trangere, skumlere og mer kaotiske områder. Det gir også mange gode muligheter for flerspillerbaner. Vi har en frihet og en fleksibilitet som vi ikke ville hatt om vi lagde en vanlig by eller jungel, forteller Hopengaard.

Ny og gammel teknologi

En annen nyhet er den nevnte buen. Den gir variasjon og er med på å underbygge tanken om at man kan spille Crysis 3 akkurat som man vil.

– Buer er alltid kult. Hele temaet, den tjukke jungelen og det at Prophet jakter på Ceph og Cell gjør at buen passer godt inn. Den står også som en fin kontrast. En bue er et lavteknologisk våpen, så når man kombinerer det med den mest høyteknologiske soldaten som finnes blir det interessant, sier Hopengaard som beskriver buen som en lommekniv.

– Den har alle mulige funksjoner, man kan skyte piler uten å bryte kamuflasjen, men kan sette på en elektrisk pil eller eksploderende hoder. Den tilfører mye variasjon til spillet og den passer veldig godt til den verdenen.

Crytek har alltid vært opptatt av god grafikk, og høy visuell kvalitet på spillene sine. Selv om en ny konsollgenerasjon er på trappene kommer Crysis 3 til inneværende generasjon. Noen vil kanskje synes det er rart med tanke på hvor mye bedre grafikk man kunne fått på en ny konsoll.

Helt grei utsikt.

– Da vi begynte å lage dette spillet for noen år siden var det fortsatt uvisst om når det kom til å bli et generasjonsskifte. Vi ville ikke utvide produksjonstiden mer enn vi måtte, fordi vi vil gjør andre ting også. Det spillet vi har laget kjører på den nåværende generasjonen helt fint, men samtidig kan vi dytte det visuelle ganske langt og sette standarden for hva som er mulig på en PC.

Man skal alltid være forsiktig med å si at et spill blir det siste. Og på direkte spørsmål om vi vil få se noe mer Crysis i framtiden utelukker ikke Hopengaard at det blir mer.

– Sammen med Far Cry er Crysis Cryteks førstefødte, så vi er interessert i å gjøre noe mer med det. Men hva det skal bli vet vi ikke ennå. Trilogien om Prophet er avsluttet, og om det skal komme noe mer må vi finne ut av det senere, sier han kryptisk.

Hopengaard er sikker på at dette blir det beste Crysis-spillet så langt.

– Jeg synes det er det, men sånn kan ikke love for alle andre i verden. Det er det Crysis-spillet jeg synes er det morsomste å spille. Jeg håper jo selvfølgelig at resten av fansen vil synes det også, avslutter han.

Crysis 3 kommer ut i Europa 22. februar 2013, for Xbox 360, PlayStation 3 og PC. Vi prøvde spillet og intervjuet produsenten på et pressearrangement i Stockholm. Reisen og oppholdet ble betalt av Electronic Arts.

Siste fra forsiden