Simen Løkken
Årets favoritter:Call of Duty: Modern Warfare 2
Infinity Ward gjør så mye riktig denne gangen at siste skudd på COD-stammen blir en høyst minneverdig, om enn noe kort fnisefest. Mer moro er det vanskelig å ha det med klærne på, og til tross for mangel på noen større revolusjon av sjangeren lykkes de å engasjere spilleren på et nesten uhørt nivå.
En stadig mer solid flerspillerdel sørger for at dette spillet vil følge oss langt utover nyåret.
Årets største skuffelse:The Conduit
Vi ble lovet nydelig grafikk, vi ble lovet en engasjerende historie, vi ble lovet en "voksen" opplevelse og innovativ bruk av Wii-kontrollene. Det vi fikk var en en platt, grå, kjedelig lapskaus av elementer som andre har gjort bedre før. Da er det bare å sette seg å vente på neste Mario/Zelda/Metroid til Nintendos lille hvite.
Årets mest avhengighetsskapende: Heroes of Newerth - Beta
Som gammel DOTA-fantast var det med en viss skepsis jeg dyppet tærne første gangen i S2 Games sin skamløse klone. Den ble imidlertid forkastet fullstendig i det spillet krøp innunder huden min og tryllet vekk et tresifret antall timer i løpet av altfor kort tid. Prøv det den som tør!
Tormod Dag Fikse
Årets favoritter:FIFA 10
Selv om jeg er glad i fotballspill er det lenge siden sist jeg har vært overbegeistret for et av dem. Årets FIFA-utgave er overlegen i min bok, og klarte virkelig å skape fotballmagi på så mange forskjellige måter. Ikke minst er flerspillerdelen avhengighetsskapende og genuint spennende å holde på med.
Uncharted 2 (PS3)
Hvis vi skulle kåret spillet som minnet mest om en overdådig Hollywood-produksjon av et actioneventyr, så ville det utvilsomt blitt Uncharted 2. Det er en lettfordøyelig, men også fullstendig underholdende opplevelse, og et av årets klare høydepunkter.
Årets skuffelse:www.spillverket.no/artikler/prototype/70583">Prototype
Prototype ble hausset opp på forhånd, og både trailerne og selve konseptet lovet godt. Når jeg fikk det i hendene derimot, fikk jeg opplevelsen av et helt middelmådig, uinspirerende sandkassespill, som ikke klarte å holde på min interesse særlig lenge. Ikke alt var dårlig, men snikingen var definitivt på Uwe Boll-nivå kvalitetsmessig.
Årets overraskelse:Risen (PC)
Det er ikke til å stikke under stol at mange hadde høye forhåpninger til Piranha Bytes' nyeste rollespill. Likevel ble jeg, som hadde problemer med å like Gothic 3, overrasket over hvor bra spillet ble.
Personlig hadde jeg ikke noen særlig tro på at Risen skulle kunne konkurrere med alle de store i år. Det gjorde det derimot til de grader, og spillet kunne like godt vært ført opp under årets favoritter som under årets overraskelse.
Årets paradoks:Call of Duty: Modern Warfare 2 (PC)
Jeg stiller meg i utgangspunktet bak de mer kritiske anmeldelsene av PC-utgaven av Modern Warfare 2, spesielt på grunn begrensningene som nettverkssystemet IWnet førte med seg. Spillet er på noen måter et steg opp fra forløperen, men på andre måter et steg ned.
Likevel er det ved siden av Risen, det spillet jeg har brukt aller flest timer på i vinter. I flerspillerdelen, vel å merke. Killstreaks, nivåer og oppnåelser gir en ekstra dybde til spillet, og setter nærmest en ny standard for konkurransepregede skytespill.
Tryggve Sollid
Årets favoritter:Demon's Souls (PS3)
Meningen med Demon's Souls er å utforske en diger, skremmende verden uten verken kart, kompass eller hjelp. Dermed må du planlegge og utforske alt selv. Det er såpass moro at jeg ikke nøler med å kalle Demon's Souls årets spill for min del.
The Legend of Zelda: Spirit Tracks (DS)
Zelda-serien er på mange måter det stikk motsatte av Demon's Souls. Her blir du holdt i hånda hele tiden, og spillet bestemmer hva du får lov til. Likevel er det så mange små belønninger å finne fram til overalt, at hele tiden du tilbringer i Spirit Tracks' selskap blir en glede.
Årets skuffelse:Killzone 2 (PS3)
Hvordan lager du et skuffende skytespill i 2009? Hvis du jobber for Guerrilla, er svaret ganske enkelt.
Gjør enspillerdelen platt og ensformig, ikke legg inn et eneste morsomt våpen i spillet, og gjør flerspillerdelen så kronglete og brukerfiendtlig som mulig.
Årets særeste:The Void (PC)
The Void går ut på å utvinne og dyrke farger i en dyster underverden. Fargene bruker du til å bekjempe noen groteske, forvrengte karer og hjelpe søte, nakne damer.
Jeg vet ikke helt hva The Void går ut på ennå. Jeg vet bare at selv om det teknisk sett er dårlig designet, gir det en stemning og en opplevelse jeg aldri har sett før. Sært, på godt og vondt.
Konklusjon:
Spillåret 2009 har gitt oss mange, mange godbiter vi kommer til å nyte i tiden fremover. Samtidig har vi også blitt servert flere skuffelser, og ikke minst har vi latt oss overraske. Og det er jo nettopp det som er grunnen til at vi elsker jobben vår – ingenting er som å ha et rykende ferskt spill mellom labbene!
Så når vi nå retter blikket mot 2010, er det med forventninger i øynene om nok et år med spillglede, spillfrustrasjon og spilloverraskelser.
