Wii Sports: Airplane
"Kjære Julenissen. Til jul vil jeg gjerne ha én Wii, og så vær så snill, kan du ikke få Nintendo til å lage et fullt Pilotwings-spill også?"
Spillet som ble vist fram under banneret Wii Sports: Airplane var akkurat så digg som jeg hadde håpet. Du styrer alt kun ved hjelp av hovedkontrolleren, og alt vi egentlig behøvde å gjøre, var å vippe denne for å styre flyet på skjermen. Himmelen var knallblå, vi sirklet rundt en grønn og frodig øy, søkte opp ringer som vi skulle fly gjennom, og hadde det i det hele tatt lettere vidunderlig. Som med PlayStation 3-demoen Warhawk er det nemlig helt opplagt at styresystemet fungerer som bare juling. Ideen om å la hvor skrått du holder kontrolleren avgjøre hvordan flyet reagerer, er som sendt fra oven. Det kommer sikkert aldri til å fungere like godt i skikkelige flysimulatorer, men for arkadeflyspill som dette er Wii og PS3 den nye vinen. Stikka er død.
Igjen skal det bli spennende å se hvor lenge konseptet kan holde seg interessant hvis det presenteres i drakten av et fullt spill. Foreløpig ser det hele mest av alt ut som en teknologidemo, men med litt innsats fra Nintendos side kan vi raskt ha å gjøre med enda en vinner. For min del ville "bare" flere fine landskaper, flere ringer å fly gjennom og mer avslappende musikk i seg selv være fristende, men med litt hell pønsker kanskje Nintendo ut en fullverdig Pilotwings-oppfølger? Det er lov å håpe, eller hva, Julenissen?
Wii Sports: Tennis og Golf
Tennis og golf er idretter de fleste kjenner, og Nintendo håper på at digitale varianter av begge skal bidra som noe av det mest intuitive du vil finne i lanseringsrekka. For å gjøre ting lettvint, har de faktisk tatt fra oss muligheten til å selv bevege oss fritt på tennisbanen, og det er dermed kun slagene du skal stå for. Om det blir sånn når spillet er ferdig, gjenstår likevel å se.
Tennis-demoen baserte seg på å forsøke å lese bevegelsene dine med "racketen" inn i spillet, men ikke på en måte som virket hundre prosent konkret og direkte. Det jeg imidlertid merka, var at det hadde betydning hvordan man holdt racketen når man traff kula, samt selvsagt hvor hardt man slo og i hvilken retning. Tennis-demoen var dermed litt vrien å mestre, men samtidig var grunnbevegelsene selvforklarende. Jeg tviler på at spillet, slik vi så det på E3, har kraft nok i seg til å overleve lengre perioder uten å bli kjedelig, men jeg går nesten ut fra at messedemoen var detaljsydd for å appellere til flest mulig.
Golf var ikke fullt så imponerende når det gjaldt hvilke bevegelser som ble fanget opp av spillet. Det eneste vi fikk sett av dette, var en putt-simulator, og det eneste som hadde innvirkning på slagene dine, var hvor fort du beveget "kølla" mot ballen. Altså var for eksempel det å virkelig bomme klin umulig. Det er liten tvil om at en sånn løsning ikke akkurat imponerer en glupsk spillers behov for utfordring, men som med Tennis kan man kanskje forklare det med at Nintendo ønsket å demonstrere enkel moro i denne omgang – ikke vrien simulasjon. Eller kanskje Wii Sports aldri vil bli noe annet enn beinlett arkadeaction? For øyeblikket er det ikke så lett å si.
I tillegg til Tennis og Golf, viste Nintendo også fram Baseball, hvor målet var å slå den vante kula med det vante balltreet, bare med det til forskjell at man faktisk slo. Tor-Steinar fikk prøvd denne biten, og mente det fungerte rimelig direkte og var veldig moro, men selv fikk jeg dessverre ikke tid til å se på det.
Wii Music: Orchestra
Hvis du så Nintendo-konferansen i forkant av E3, fikk du kanskje med deg introduksjonen, hvor en festkledt Shigeru Miyamoto spilte rollen som dirigent foran et digitalt orkester. Spillet det dreide seg om, gikk for øyeblikket under navnet Wii Music: Orchestra, og lot oss få veive med armene og leke dirigenter så mye hjertet formådde. Alt mens massevis av små digitale musikere lystret våre minste vink, naturligvis.
Det vi så av Orchestra var imidlertid ingenting annet enn en kul teknologidemo. Orkesteret følger takten din, som seg hør og bør, men det kreves ingen faktiske dirigentkunnskaper, og du har liten grad av kontroll over resultatet med unntak av tempoet. Ingenting av dette hindret demoen i å by på fem morsomme minutter, naturligvis, og den hadde sikkert tålt mer, siden ytelsen din bedømmes på slutten med en tallvurdering – men Orchestra trenger mer dybde for å funke i lengden.
Sånn sett er dette vel så mye visjonsformidling som spillprosjekt for øyeblikket. Med tanke på hvor ekstremt originalt og appellerende konseptet her er, er det likevel grunn til å håpe at Nintendo setter sine programmerere og designere i sving for å gjøre dette til en fullblods dirigentopplevelse.
Da jeg var innom Nintendos område for andre gang, dumpa jeg tilfeldigvis borti en annen demonstrasjon, men denne foregikk bak en adskilt innhegning, og det var ikke anledning for publikum å prøve. Det dreide seg om en annen Wii Music-idé: en slags trommedemo hvor to Nintendoansatte tok ansvar for å spille opp til dans. På skjermene fikk de se fire-fem trommer, og det var tydelig hvordan slagene ble registrert riktig. Hvor mye opplæring man trenger for å få det der til å låte bra per dags dato aner vi selvsagt ingenting om – et hett tips er kanskje trommeerfaring – men det var en ganske imponerende oppvisning likevel. Hva med en kombinasjon med Guitar Hero?
Excite Truck
Excite Truck er et racingspill så enkelt og velfundert som det er mulig å gjøre dem. Konseptet er i hovedsak at det skal gå grådig kjapt – og så litt kjappere enn det igjen. I tillegg til dette er det naturligvis fint å styre kjerra – for anledningen en truck – og til slikt har man Wii-kontrolleren. Spillet styres ved å legge pekeenheten på tvers. Gass befinner seg da på høyre tommel, du svinger ved å vippe kontrolleren og du setter inn nitrokreftene ved å trykke på en av retningene på styrekrysset.
I tillegg til dette har du anledning til å styre bilen mens den er i lufta. Mye av utfordringen så ut til å ligge i å lande best mulig, og for å få til dette er det igjen tid for å vippe på kontrolleren, men denne gang i lengderetninga.
Så, fungerer det? Vel, ja. Hver bane er krydret med utallige hopp og mye ujevnt terreng, og du bruker dermed like mye tid i lufta som på bakken. Legg til at alt går heidundrende kjapt, og det skal i hvert fall godt gjøres ikke å kose seg. Er vi overbeviste om at å svinge ved å vippe er veien framover, sånn som Reggie delvis lovte i forkant av E3? Vel. For Excite Truck sin del er det ganske intuitivt at man vipper for å lande skikkelig, og dét ville neppe vært like lettfattelig på en tradisjonell kontroller. I mer tradisjonelle bilspill er vi ikke sikre på om dette er en forbedring. Saken er den at på en tradisjonell kontroller har man tydelig motstand i fjæringen på stikkene, noe som forteller deg hvor mye du svinger uten at du trenger å titte ned. Uten denne motstanden må man derfor bruke andre ting for å merke hvor drøy svingen blir. Jeg merket at jeg ble mer opptatt av å følge med på forhjulene på skjermen, for eksempel.
Det er dog ingenting i veien for å gi deg den feedbacken du mister på andre måter. Outrun 2006 bruker for eksempel ristefunksjonen i Xbox-kontrolleren for å fortelle deg hvor hardt du svinger. Kanskje kunne noe liknende bidra her?
Madden NFL 07
Jeg innrømmer det: Jeg vet ikke hva som er bak og fram på en amerikansk fotball, jeg vet like lite om reglene i spillet som jeg vet om relativitetsteorien eller kvantefysikk. Det er gresk for meg.
Nettopp derfor var det artig å se hvor fort man kom i gang med Madden på Wii. EA Sports virket oppriktig interesserte i å dra nytte av den nye maskinen for å gjøre opplevelsen bedre, og det kan se ut til at de kan lykkes godt med det. Som sagt er min interesse for sporten laber, men etter å ha blitt satt inn i hvordan man gjorde de ulike manøvrene fikk jeg fort lyst til å spille mer. Dette var gøy!
Kjerneårsaken til det er nok at kontrolleren virkelig brukes for hva den er verd. Enten det da vil si å vippe kontrolleren ned og bakover for å kaste ballen mellom beina til en medspiller, skyve den jevnt fram og opp for å skyte, eller gjøre en kastebevegelse for å kaste ballen til en annen spiller. Det fungerte overraskende godt, og for første gang i mitt liv som spillinteressert har jeg fått forventninger til et spill om amerikansk fotball. Ikke dårlig!
Avslutning og trompetstøt
Det var selvsagt fortsatt masse jeg ikke rakk å se på. Zelda-demoen var et stort trekkplaster, naturligvis, selv om vi er usikre på hvor smart det er å kaste Wii-kontroller på et allerede velfungerende spill med tradisjonelle kontroller. Sonic, WarioWare og Super Monkey Ball var også til stede, uten at vi rakk å registrere så mye om disse.
Det som utvilsomt kommer til å bli en inntertier, er i hvert fall Virtual Console – Wii sin tjeneste for å laste ned gamle Nintendo-, Sega- og TurboGrafx-spill. Nintendo viste for anledningen blant annet fram det originale Super Mario Bros., og du vide verden, så godt det så ut på de nye flatskjermene – skarpt, fargerikt og uten den tradisjonelle flimringa. 1985 har aldri føltes bedre. At du kan spille med en mer tradisjonell kontroller skader neppe, det heller.
Wii støtter bredskjermformatet 16:9, noe som ble tydelig da alle spillene som ble vist fram, kom i dette formatet. I tillegg skal den støtte progressiv bildevisning med 480 linjer, også kjent som 480p. Dette betyr at spillene har potensiale til å bli skarpere og vise mer enn hva vi er vant med fra GameCube (hvis 480p-støtte ble trukket fra nye maskiner for noen år siden da Nintendo fant ut at nesten ingen brukte den). Spørsmålet blir imidlertid, som vanlig, om utviklerne vil støtte denne forbedringen i spillene sine. Skal vi dømme etter det vi så på E3, er svaret et rungende ja. I så fall er det lysere tider i vente for de av oss som trives med høyest mulig kvalitet på grafikken.
Da trompeten gjallet fredag 12. mai for å fortelle at messa var over, følte vi oss likevel langt fra ferdige med å teste Wii-konsollen. Den er, som vi har sagt før, et spennende stykke maskinvare, men den har på mange måter fortsatt til gode å virkelig vise hva den er god for. Mange av spillene vi så på fungerte godt allerede, men den virkelige styrkeprøven vil bli om kontrolleren er nøyaktig nok til at man kan skape helt forutsigbare ferdighetsprøver med den, også i spill som Red Steel.
Vi forventer rett og slett litt mer av en konsoll som påstår å være noe helt nytt, spesielt siden Nintendo synes å mene at det nyskapende grensesnittet er mer viktig en kraftig maskinvare. Heldigvis er det ikke så lenge å vente til vi får se om maskinen innfrir: Reggie lovet å ha den ute i løpet av fjerde kvartal 2006.
Da gjenstår det kun ett spørsmål: Kan noen trykke på spoleknappen?
