I år som i fjor har vi i Gamer.no tatt en titt på spillene som har definert året som har gått, og trukket frem årets beste spillopplevelser på tvers av ulike plattformer. Vi har totalt ni kategorier: Beste enspilleropplevelse, Beste flerspilleropplevelse, Beste originale idé, Beste musikk, Beste lyddesign, Beste visuelle opplevelse, Beste historie, Største skuffelse og Største overraskelse. Som alltid har vi kåret én vinner i hver kategori, og to spill som deler på andreplassen.
Nytt av året er det at vi har valgt å dele kåringen i tre – rett og slett fordi det blir mer oversiktlig etter at vi skiftet design i høst. Dette er den andre av tre artikler, alle med tre kategorier hver.
Senere i mellomjulen får du mer innblikk i hva som er skribentenes personlige favoritter. Det er der vi får utløp for sine egne opplevelser, med spill av både kjent og mer ukjent art.
Vi fortsetter kåringen med spillene som overrasket oss mest:
Største overraskelse:
It Takes Two
Tilgjengelig til Microsoft Windows, PlayStation 4, PlayStation 5, Xbox One, Xbox Series X/S.
Selv om svenske Hazelight Studios allerede hadde hatt to solide spill med Brothers: A Tale of Two Sons og A Way Out, var det først med årets It Takes Two at de virkelig tente på alle plugger. Mens forgjengeren A Way Out var mer jordnært og rigid, greide It Takes Two med sin absurde setting – der et foreldrepar blir fanget i kroppene til tøydokkeavatarer – å by på så utrolig mye mer.
Hvert eneste nye brett hadde en ny måte å spille på og nye mekanikker på en måte som vi som regel kun har sett fra de moderne Super Mario-spillene. Dermed ble It Takes Two ikke bare overraskende i hvor godt det fungerte som spill, men også et spill proppet fullt av overraskelser rundt enhver sving.
Vi har allerede belønnet spillet med topplassering for opplevelsen det byr på for to spillere som spiller sammen, men vi klinker også til med enda en pris her. Ingen andre spill overrasket oss mer – på flere måter enn én – i år.
Boblere:
Valheim
Tilgjengelig til Windows og Linux.
Få spill kom så overraskende på i år som Valheim – et overlevelsesspill fra det ferske svenske spillstudioet Iron Gate Studio. Før spillet ble sluppet i Early Access i februar var det få som hadde det på radaren som noe mer enn nok et spill av denne sorten, men bare to uker etter slipp nådde Valheim sin foreløpige publikumstopp med over 500 000 spillere på én dag.
Vel å merke har ikke Valheim greid å holde på publikumsmassen, og selv om det fremdeles er en god del som vaser rundt i vikingland, har mangel på større oppdateringer og nye og mer spennende leketøy gjort innhogg. Likevel står Valheim igjen som en av årets store overraskelser, og siden spillet fremdeles «bare» er i Early Access, er det en god mulighet for at vi kan overraskes igjen senere.
Marvel's Guardians of the Galaxy
Tilgjengelig på Windows, Nintendo Switch, PlayStation 4, PlayStation 5, Xbox One og Xbox Series X/S.
Det var mye som talte imot et nytt Marvel-spill fra Square Enix, ikke bare på grunn av den heller slunkne mottakelsen fjorårets Avengers-spill fikk blant spillere, men også fordi det aller meste i forkant av Guardians of the Galaxys utgivelse tydet på at dette var kleine og upolerte greier. Det endelige spillet vender nesten systematisk om på de lave forventningene, og selv om det fortsatt er en del å utsette på spillets grad av polering, overbeviser utviklerne i Eidos Montreal med sin teft for troverdige figurer, fengende action og en meget givende historie.
Spillet lener seg stadig på en del av klisjeene vi har sett fra Guardians of the Galaxy tidligere, men overrasker også her. Det som fort kunne blitt en hel del oppgulp av det James Gunn har levert på kino før, vris og vendes på en slik måte at det rett og slett er vanskelig å ikke la seg engasjere.
Beste lyddesign:
Forza Horizon 5
Tilgjengelig på Xbox Series X/S, Xbox One og Windows.
Enkelte vil si at et godt lyddesign er nesten umerkelig – at det rett og slett glir så godt inn i spillopplevelsen at man ikke engang tenker over det. Forza Horizon 5 er et slikt spill. Alle vet at biler sier «vrooom», «skrrrt» og «eeernnnn», men med utallige overflater, underlag, værforhold og byer å kjøre i er det et under at ingenting føles «off».
Forza Horizon 5 lykkes med å lage et forutsigbart, men uhyrlig detaljert og omspennende lyddesign som gjør akkurat det som trengs. De unike billydene er nok til å tekkes de motorinteresserte, og akkurat som skytelyden i skytespill betyr det så utrolig mye å få lyden akkurat riktig. Derfor ender Forza Horizon 5 opp som vinneren her i år.
Returnal
Tilgjengelig på PlayStation 5.
Finske Housemarque er aldri gjerrig på lydbudsjettet i sine prosjekter, og Returnal var intet unntak. Spillets vakre og mystiske verden kommer til live rundt deg, takket være et fantastisk lydbilde som presser seg på og hele tiden gir deg tilbakemeldinger på om du trygt kan utforske eller om det er fare på ferde.
Hjertet hamrer like hardt hver gang du ankommer et nytt område og et øredøvende monsterbrøl blåser ut fra høyttalerne på TV-en. Her er det fiender som skal bekjempes, og den voldsomme intensiteten fra både egne skudd og fiendenes prosjektiler holder pulsen på topp helt til taktskiftet plutselig slår inn og du innser at du har knertet områdets siste monster.
Med hodetelefoner trykket godt over ørene jekkes stemningen opp enda noen hakk og du kan regelrett føle verdenen rundt deg. Housemarque har også slengt inn en rekke snedige triks gjennom 3D-lyden til PlayStation 5. For eksempel er det lettere å høre fiender du ikke kan se, som gjør det enklere å forstå hva som foregår rundt deg. Har du enda ikke opplevd hva 3D-lyden på PlayStation 5 kan gjøre for et spill, er Returnal et ypperlig eksempel på hvor mye denne funksjonen faktisk tilfører.
Resident Evil Village
Tilgjengelig på Microsoft Windows, PlayStation 4, PlayStation 5, Stadia, Xbox One og Xbox Series X/S.
Det blir ikke skikkelig skummelt før lydbildet sitter som det skal, og dette vet Capcom inderlig godt etter 25 år med Resident Evil. Serien feiret nemlig sølvbryllup i år, og etter overgangen til førsteperson i 2017 har spillene blitt stadig mer uhyggelige. Årets innslag er intet unntak, og står for noen av de mest unike og nifseste sekvensene i serien til dags dato.
I det ene øyeblikket forserer man bekmørke fangekjellere i Castle Dimitrescu, i det neste jages man av en hvinende monsterbaby dypt under House Beneviento, før man enda senere må snike seg gjennom hjertet av en varulvbefengt festning. Alt dette er fremragende enkeltøyeblikk som blir ti ganger så utrivelige når man kontinuerlig bombarderes av lyder som ene og alene er designet for å gjøre deg utrygg. Ved siden av illevarslende fottrinn, hissig knurring og andre lyder som vitner om en verden fylt av uhyrer, kliner spillet også til med flott stemmeskuespill som virkelig selger dette absurde og skumle, men også svært spennende universet.
Beste visuelle opplevelse:
Ratchet & Clank: Rift Apart
Tilgjengelig på PlayStation 5.
Takket være utsøkt design, med fokus på fargerike verdener og levende figurer, har Ratchet & Clank-serien alltid gått foran som en av PlayStations lekreste varemerker. Utviklerne i Insomniac Games viser heller ingen tegn på å la seg overgå med det første: Rift Apart er nemlig ikke bare pent, det er griselekkert – griselekkert på en måte få spill er forunt, og en av de klareste indikasjonene på hva den nyeste konsollgenerasjonen kan levere.
Å reise på kryss og tvers av spillets mange planeter blir da en kontinuerlig gledesrus, hvor man hele tiden får utforske og oppdage en rekke vidt forskjellige omgivelser. Her finner man nusselige romvesener og tonnevis av hemmeligheter, men best av alt er kanskje våpnene. Å forvandle fiender til prydbusker, denge dem med pinballkuler og påkalle skapninger og gjenstander fra Sonys spillkatalog byr da på uhorvelig flott action, hvor alt fra bombastiske lydeffekter, knallgod bruk av DualSense og et eksplosivt visuelt uttrykk spiller på lag.
Sable
Tilgjengelig på Windows, Xbox Series X/S og Xbox One.
Det er sagt og skrevet mye om Sables visuelle design, og det meste av det handler om at spillet ser ut som en nydelig tegnefilm. Og det gjør det, virkelig. Men det er også mer ved Sables stil enn bare det. Du er altså Sable, ei snart voksen jente som skal ut i verden for å finne ut hvem hun er. Men hun er ikke riktig voksen ennå, og denne tradisjonsbundne reisen hun skal ut på, er på mange måter det siste hun skal gjøre som barn. Reisen er en utforsking både av verden og av henne selv, hvem hun er og vil være, og på denne reisen står hun fritt til å gjøre hva hun vil. Den har et lekent element, som den kunstneriske stilen både underbygger og understreker, men den har også et alvor i seg, som igjen illustreres av verdenen Sable befinner seg i.
For Sable har verden for sine føtter, eller nærmeste bestemt for sin hoverbike, og selv om storparten av regionene i verdenen er varianter av ørkenlandskap, har de alle en visuell egenart: Det er aldri noen tvil om når du forlater én region og kommer inn i en annen. Her finnes postapokalyptiske, forfalne bylandskap, dinosaurskjeletter store som fjell, trolske, eventyraktige skoger, høye klipper og skjulte grotter som huser fantastiske fabeldyr. Landskapet er monumentalt, alt føles digert, tidvis uoverkommelig, men samtidig har du all verdens tid, ingenting er stress, alt er mulig. Sable er på mange måter et kontrastfylt spill, noe den visuelle stilen på nydelig vis illustrerer.
Psychonauts 2
Tilgjengelig til Xbox Series X/S, Xbox One Windows og PlayStation 4.
Helt siden Psychonauts kom ut i 2005 har Double Fine Studios’ spill alle hatt en sterk visuell stil, med en sterk og umiskjennelig karakter. Og da Psychonauts 2 endelig kom i år greide de å både gjenskape den nå 16 år gamle stilen, men også modernisere og dra nytte av teknologien som har kommet de siste årene.
Ikke minst er det utrolig hvor vidt forskjellige de unike brettene ser ut, med alt fra innsiden av en munn til et tur innom et psykedelisk hippie-landskap, eller en utstilling som endrer karakter hele tiden. Bak hver sving er det noe nytt å se på, noe nytt å ta inn og forstå. Psychonauts 2 bugner over av visuelle mesterverk fra topp til tå.
Det kan virke lett å avfeie Psychonauts 2s visuelle stil som animasjonsfilminspirert og først og fremst myntet på barn, men det er langt fra sannheten. Det er fargerikt og lystig, men har mer til felles med tysk ekspresjonisme enn sånn noe annet. Resultatet er tidløst, unikt og spennende, og noe som sikrer en plass på lista her.
Det var alt for del 2! I neste artikkel får du se hvilke spill vi har kåret i kategoriene Beste musikk, Beste historie og Beste originale idé.
