Det er en glovarm mai-dag i San Diego når jeg blir plukket opp på flyplassen av en hyggelig dame ved navn Cindy Bowens - Community Manager for Sigil Games. Jeg er her for å sjekke ut deres første spill, Vanguard: Saga of Heroes, og møte flere av mine personlige idoler innenfor spillindustrien. Etter en kort kjøretur kommer vi inn i et kontorstrøk hvor utviklerne holder til, og på tvers av deres egne kontorer får jeg øye på et ikke-IT-relatert selskap ved navn Vanguard.
- Vi tok det som et tegn. Vanguard var en foreløpig tittel for oss, og når vi leide disse kontorene og så den logoen visste vi at vi måtte kalle spillet det, forteller Bowens.
I gudenes hellige haller
Kontorene er behagelig kalde. Den kvalmefremkallende varmen utenfor blir lett glemt når syn av kjente EverQuest-kunstverk pryder veggene i det store varehus-lignende bygget spillnerdene holder til i. For med på Sigil Games-teamet finner vi mange av veteranene bak EverQuest og som nå har gått over til "fienden", der i blant sjefen Brad McQuaid (designeren bak EverQuest), Jeff Butler, Milo Cooper - ja, til og med en svenske som var tydelig lettet over å se en viking igjen. Det var Brad McQuaid som for snart ti år siden begynte EverQuest, spillet som skulle vise seg å definere hele sjangeren og bli tidenes mest populære onlinespill i den vestlige verden.
Vanguard: Saga of Heroes følger i fotsporene til EverQuest. Det er naturligvis et helt nytt spill basert på en helt ny verden og en helt ny historie, men prosjektet er velsignet med noen av de mest profilerte utviklerne i spillindustrien. Med på laget har Sigil Games også den svært anerkjente kunstneren Keith Parkinson som du garantert har sett tegningene til på en mengde bøker og spillpakker, spesielt Dungeons & Dragons-relatert materiale. Han har stått bak de fleste av EverQuest-illustrasjonene, der i blant det velkjente bildet på den originale innpakningen til spillet. Med alle disse talentfulle veteranene som ryggraden i prosjektet - hvordan kan det gå galt?
En heltesaga
Det onlinebaserte rollespillet føyer seg inn i rekkene til resten av spillene i sjangeren. Konseptet går ut på at du er én av flere tusen spillere som bor i én og samme eventyrverden, og sammen skal dere utfordre miljøet, tjene dere rike og forhåpentligvis ha det hylende morsomt underveis. Det hele finnet sted i en såkalt "high fantasy"-setting, altså med alt som kan krype og gå av velkjente fantasiklisjéer som sverd med ærefullenavn, alver, dverger, trollmenn med langt skjegg og troll som ønsker å ha deg i grøten sin. Spillverdenen er kalt Talon, og selv om det hele kan høres ut som en forlengelse av EverQuest, kommer alt med sin egen historie og rasene med sine egne kulturvrier selv om de er velkjente fantasiskapninger.
Først og fremst er spillverdenen sømløs. Det vil si at den ikke er brutt opp i soner slik som EverQuest og Anarchy Online er. Ulempen med dette kan bli at verdenen ikke virker like variert og innholdsrik, da for eksempel hver sone i EverQuest har en tendens til å føles som en egen, liten verden. Jeff Butler forsikrer oss likevel om at dette ikke skal bli et problem, og Brad McQuaid har et motto som har blitt svært kjent i løpet av den siste tiden: "Content is King" (innhold er kongen, journ. anm.). I motsetning til mange onlinespill som prøver å bygge en så stor verden som mulig, er McQuaid fokusert på å skape en verden så innholdsrik som mulig, og at kvalitet skal gå foran kvantitet på alle mulige måter.