Historien er kanskje ikke verdens mest unike historie, men den har fungert godt tidligere og den fungerer godt også denne gang. En kjenner øyeblikkelig igjen konseptet og man får også en rask forståelse av hva målet med spillet er. Ingen grunn til å bruke flere timer på å forstå plottet her, det er bare til å benke seg ned med kontrolleren i sofaen og sette i gang med en gang. Og dersom du skulle være ny til denne typen spill, så får du forklart basiskonseptene for forflytting, hopping og litt ekstra småtriks som er spesifikke for Vexx i starten. Ingen grunn til å sitte på henda og grue seg for å sette i gang her (ta det fra en som nå har spilt gjennom denne sekvensen ganske mange ganger - du lærer på langt nær alt, så ta en ekstra titt i manualen før du setter avgårde for godt).
Opplegget går ut på at du skal samle såkalte "Shadowraith Hearts"; en spesiell type hjerter som i følge historien har en utrolig kraft stengt inne i seg. Ved å samle disse hjertene åpner vår helt opp ulike dører til de forskjellige verdenene. I utgangspunktet er kun en verden tilgjenglig, men etterhvert som antallet innsamlede hjerter øker, får man også tilgang til flere og flere verdener. Totalt befinner det seg ti ulike verdener å utforske, så du burde ha nok å holde fingra i. Passasjene mellom de ulike verdenene samles i en såkalt "Warp Hub", et sentralt samlingspunkt som inneholder utganger til de ulike områdene. Dette gjør at du får en slags sammenheng mellom de forskjellige delene, noe som kan være fraværende i et par andre spill.
Et stk. lite univers, takk!
Hver av de enkelte verdenene som tilsammen utgjør hele spillet, er store og oversiktlige. Det er i flere tilfeller mulig å se utover hele området som en verden omfatter mens man spiller den, noe som er rimelig imponerende når man ser det i sammenheng med den størrelsen de faktisk har. Alt dette kan gjøres uten at det i det hele tatt er tegn til at spillet forlater sine stabile 60 frames i sekundet. Evnene til den grafiske motoren er kort og godt fullt på høyde med det man kan forvente av et spill i dag og det er derfor litt underlig at det eneste irritasjonsmomentet rent grafisk sett er at det i visse tilfeller kan forekomme irriterende hakking i bildet. Dette er noe som heldigvis er ganske lokalt for Xbox-utgaven av spillet, så de som eventuelt er interessert i GameCube eller Playstation 2-versjonene bør ikke engste seg for noen problemer av denne typen. De mest irriterende forekomstene av denne noe ufrivillige hakkingen er i selve tutorialen man går gjennom før man starter spillet og etterlater seg et noe skeptisk førsteinntrykk. La deg imidlertid ikke skremme av at ting kan virke litt "slitent" her, det er noe du overhodet ikke kommer til å merke dersom du spiller deg igjennom spillet ellers (jeg hadde et par forekomster av det mens jeg hoppet innimellom noe trær, men jeg så uansett ikke noe som helst annet - så noe problem ble det ikke).
Det er et rikt arsenal av ulike fiendertyper i dette spillet, hvilket gjør at det utmerker seg godt i forhold til en del andre spill i samme sjanger. Jeg liker de forskjellige fiendene som er utplassert og de virker akkurat passe unike til at en legger merke til de i forhold til andre spill. Vår helt har diverse variasjoner av angrep for å bli kvitt disse ulumskhetene, så her er det bare til å la fantasien løpe løpsk. Du har også muligheten til å "trikse" med de ulike fiendene, som om du skulle være en fotballspiller av høy rang. Dersom du skulle ha behov for å trene fotballfølelsen, er dette også en glimrende mulighet til å bygge opp ditt eget kraftlager. Dette lageret kan du benytte deg av til utføre diverse supervarianter av de vanlige bevegelsene dine, noe som kan gjøre deg i stand til å nå områder og objekter du ikke hadde mulighet til å nå ellers. Vexx har også muligheten til å utføre kombinasjonsangrep på de ulike fiendene og kan på denne måten hindre de i å få angrepet deg før du får tatt rotta på dem på egen hånd.
