En ny verden
De neste dagene lærte jeg mine nye selskapskamerater bedre å kjenne. Jeg fant raskt ut at de vare både mye mer hjelpsomme og rolige enn først antatt. Sjefen var også utrolig grei og forklarte meg tålmodig alt jeg spurte om. De av dem som var amerikanere var jo ganske temperamentsfulle slik som nesten alle amerikanere jeg har møtt i massive onlinespill, men det var også noen mer sindige dansker og nederlendere der.
Jeg lærte meg raskt det som i Eve kalles «ratting», hvor du dreper rompirater for skuddpremier. Det var alltid noen slike å finne rundt om i asteroidebeltene, og både min Raven og min Drake var perfekte til formålet.
Jeg fikk også hjelp av utvikleren til å lære meg andre nye evner, for rundt juletider gav utvikler CCP alle spillerne en liten gave. Det var et bittelite romskip som kun var utstyrt med en sondeutskyter. Sondene kunne brukes til å skanne et solsystem for å enten finne andre spillere eller forskjellige steder jeg ble fortalt at het komplekser.
Jeg hadde aldri skannet etter noe som helst før, men prosessen var utrolig interessant, og jeg lærte hvordan det skulle gjøres gjennom en fin video de hadde laget for nybegynnere. Skanning var som et lite minispill i seg selv, og det var helt klart veldig gøy selv om som det meste i Eve var ganske forvirrende.
Ved første forsøk klarte jeg å skanne frem et kompleks, og satte kursen mot det for å kverke alle piratene jeg kunne finne der. Det var likevel litt av et vepsebol jeg hadde funnet, og vi klarte ikke knekke piratene før jeg hadde fått hjelp av både en Scimitar for å helbrede min Drakes skjold, pluss enda en Drake og en Megathron. Selv om spillet var det samme, var livet ute i 0.0 et helt annet enn det jeg til nå hadde sett av Eve.
Farer overalt
Fiendtlige spillere fantes det heller ikke mangel på i området vårt. De var som oftest godt gjemt, men noen ganger kom de i store bølger, og da var det bare å redde seg den som kunne før våre egne ledere organiserte motangrep.
Jeg lærte at kamp mot andre spillere i Eve ofte er en svært urettferdig affære. De fleste som angriper forsøker å gjøre det uten særlig risiko for seg selv. Bakholdsangrep hvor målet blir slaktet så fort som mulig så angriperne kan unnslippe, eller sterke gjenger som oppsøker svake mål er vanlige. Det var som oftest kattens lek med musen, men hvem som var katt og hvem som var mus kunne endre seg i løpet av sekunder.
Mine første kamper mot andre spillere ble derfor stort sett en kamp mot skygger. Skip som gjemte seg ved bruk av et «cloaking device», eller andre som døde før jeg i det hele tatt fikk rukket frem. Jeg lærte likevel alltid å være på vakt, for når som helst kunne du risikere å få en fiende på nakken og kjenne rakettene hans langt opp i eksosanlegget.
Etter en stund fikk jeg vært med på min første «roam», hvor vi reiste ut i ei lita gruppe for å finne etterlatte overlevende etter et stort slag vår side i en krig hadde vunnet. Det hele var veldig gøy, selv om det for min del stort sett bestod av mye forvirring, glemte droner og kaos. Jeg rakk ikke engang å låse fiendene i siktet før de andre på min side allerede hadde drept dem, men jeg døde i hvert fall ikke.
Dypere og dypere
Det var ekspansjonspakken Dominion som kom ut like før jul som fikk meg til å vende tilbake til Eve Online, og jammen var det verdt det. Dominion brakte godsaker med seg, slik som en mye raskere nettleser en kan bruke inne i Eve, noen nye skip og flere kule oppdragsserier som skal hjelpe nye spillere til å lære om de mer farlige områdene i universet.
De viktigste endringene i Dominion er likevel de som påvirker kontroll av solsystemer og utvinning av månemineraler. Disse endringene går fortsatt litt over hodet på meg, men hovedmålet bak dem er å åpne større deler av verdensrommet opp for mindre selskaper og allianser og gjøre at de store selskapene ikke lengre kan vasse i nær uendelig med penger.
Det virker som om endringene har funket bra, for Eve blir bare mer og mer populært og bedre og bedre for hver måned som går. Det er i hvert fall sikkert at spillet kun fenger meg mer og mer ettersom jeg spiller det.
Det er et ganske stort sprang å flytte seg ut i de mest farefulle delene av verdensrommet, men det er klart at det er først her Eve Online virkelig begynner å skinne. Enorme flåter av skip som kjemper mot hverandre. Nådeløst kaos. Ormehull og komplekser fulle av pirater. Her ute har Eve det meste, og her kommer nok jeg til å bli en stund.
