Alt vi trenger er et raskt blikk på coveret for å innse at spillets tittel ikke er av de mest sannferdige. Det er nemlig en svært så sparsommelig rustning prinsessen er ikledd. Hun sprader rundt i noe som heller kan kalles en bikinirustning, som følger hver formfulle kurve perfekt, og som avslører like mye hud som er passende på ei brasiliansk sandstrand.
Det er ikke mye realisme eller dybde å spore i verken King's Bounty: Armored Princess' verden, spillets karakterer eller historie. Disse følger en ganske vanlig og noe «cheesy» fantasy-oppskrift og har rett og slett ikke mye å interessant å by på.
Men under dekket av lettkledde rustningsdamer, alver med buer, og alle tenkelige monstre, lurer et dypt, morsomt, utfordrende og vellaget strategi-rollespill. Denne utgaven av King's Bounty har nemlig tonnevis av underholdning å by på, og den gjør det på en blankpolert og nøye planlagt måte.
God og gammel oppskrift
Som vi har vært inne på før var det originale King’s Bounty en slags far til Heroes of Might and Magic. King’s Bounty: Armored Princess følger akkurat samme oppskrift som King’s Bounty: The Legend.
Armored Princess er et spill som står helt på egne ben, selv om grafikken, spillsystemet og innholdet er så å si prikk likt forgjengeren. Spillet er hva jeg vil kalle et strategi-rollespill, hvor du styrer en og samme helt gjennom en stor verden og må kjempe mot en rekke utfordrende fiender.
Du velger klasse (kriger, paladin eller magiker) akkurat som i et rollespill, og hver gang du stiger i erfaringsnivå kan du velge hvilke nye evner du vil utvikle. Du velger hva slags utstyr du skal ha på deg, hvilke formler du skal lære deg og hvilke styrker din hær skal bestå av.
De strategiske elementene kommer først og fremst til sin rett når du havner i kamp. Da blir spillet rundebasert, og du flytter dine styrker rundt på et heksagonalt brett og prøver å bekjempe en sterk motstander uten å tape for mye selv.
Der Armored Princess kanskje skiller seg mest ut fra The Legend gjelder hovedpersonens medhjelper. Denne gangen har du nemlig en kjempesøt liten drageunge som kjemper sammen med deg. Denne lille dragen får erfaringspoeng og stiger i erfaringsnivåer akkurat slik som din egen karakter.
Drageungen bruker noe spillet kaller «rage» for å utføre sine evner. Du samler opp dette sinne mens dine styrker slåss ute på slagmarken. Desto mer skade de gjør eller desto mer skade de får, jo mer «rage» samler de opp. Slik at din dragevenn kan bruke mektige triks, formler eller angrep som kan være veldig viktige for å vinne kampen.
Sanntid og rundebasert
Mens du styrer din helt rundt omkring på det store verdenskartet tikker og går tiden. Når klokka går får du gradvis mana som du kan bruke på formler i kamp, og du mister «rage» som du da kun kan gjenvinne i kamp. Ellers er det mange fiender som beveger seg rundt på kartet, og du må hele tiden avgjøre hvem du ønsker å kjempe mot og hvem du for en hver pris bør unngå.
Tiden står stille når du befinner deg på spillebrettet og må bekjempe fienden. Her er det dine taktiske egenskaper som gjelder, for mange av fiendene du møter kan gjøre stor skade på din egen hær. Det er hele tiden viktig å tape færrest mulig styrker, for å kjøpe nye er dyrt og mange av de beste monstrene som kan slåss for deg er sjeldne og vanskelig å få tak i.
Hovedprinsippet i Armored Princess er ganske enkelt: Slåss mot de svakeste motstanderne først. For hver gang du bekjemper en annen hær får du erfaringspoeng og penger. Begge disse tingene bidrar til at du kan få deg en større hær, bedre utstyr, nye formler og mektigere egenskaper. Slik blir du sterkere og sterkere for hver gang du vinner.
Spillet har likevel noen ganske store faremomenter. Hvis du mister alt for mange styrker i en kamp så taper du ressurser, og det kan bli vanskelig å få tak i nye hvis du er blakk. Spillverdenen byr også på utrolig mektige motstandere som kan knuse deg uten store problemer. Trikset er å kun angripe disse når du har luket vekk alle de svake hærene og bygget deg selv så sterk som mulig.
Historien i bakgrunnen
Helten, Bill Gilbert, fra The Legend er på alles lepper i det spillet begynner, men han har forsvunnet og mektige demoniske fiender truer plutselig menneskenes hovedstad. Du spiller kongens datter og drar ut på en reise til en annen dimensjon for å finne ut hvorfor Gilbert er vekk og for å finne en måte å bekjempe demonene på.
Hele spillets fortelling blir presentert gjennom kronglete skrevet tekstsamtaler, og den er til tider ikke helt enkel å forstå. Historien er unødig komplisert, men etter hva jeg har kunnet forstå handler den som vanlig om en skjebne satt av gudene og en rekke magiske gjenstander som må samles. Du driver fortelling ved å utføre et langt hovedoppdrag, men du har i tillegg haugevis av mindre oppdrag også.
Det blir raskt klart at spillets fortelling ikke er særlig viktig. Det spillet går ut på er hovedsakelig å bekjempe så mange hærer som mulig, og å møte disse i riktig rekkefølge slik at du mister så få styrker som du kan.
Et av spillverdenens hovedområder består av en rekke øyer, og du seiler mellom disse som du selv vil. Du må likevel finne spesielle sjøkart for å finne nye øyer, og på denne måten leder spillet deg fra relativt svake motstandere til de sterke. Sjøkartene blir nemlig voktet av ganske mektige hærer, og det er kun etter å ha overvunnet disse spillet gir deg muligheten til å reise til neste øy.
Dagens ord er gjentagelse
Du finner fort ut at for å bli mektig nok til å bekjempe de viktigste motstanderne må du hele tiden vinne over horder av mindre viktige. Du finner også fort ut hvilke taktikk som lønner seg for å miste minst mulig styrker, og gjentar derfor de samme handlingene og bruker stort sett de samme oppskriftene i de aller fleste kamper. På denne måten blir den velkjente følelsen av «grinding» raskt dominerende.
Du får likevel flere muligheter etter hvert, og det er ekstra morsomt når du finner noen spesielt mektige monstre, som for eksempel drager, du kan ha i din hær. Det er dine lederegenskaper som avgjør hvor store styrker du kan kontrollere, og selv om du må holde på en god stund før du kan ha mange soldater, blir slitet helt klart verdt det.
Spillets musikk og grafikk hjelper deg også å lettere takle alle de gjentagende kampene. Armored Princess er et virkelig vakkert spill. Dets grafikk heller i stor grad mot det mer tegneserieaktige enn realistiske, med veldig klare farger og spektakulære effekter, og den er helt klart vellaget og detaljert.
Selv om spillet i stor grad består av mye gjentagelse er dets verden så stor, dets oppdrag så mange og de styrkene du kan ha i din hær så tallrike, at en må la seg imponere. For meg var det best å nye dette spillet i kun noen timer av gangen, men lysten på å spille mer var raskt tilbake neste dag.
Konklusjon
King's Bounty: Armored Princess er et svært vellaget dataspill. Det er vakkert og stabilt, blankpolert og morsomt. Spillet kommer likevel ikke med noe særlig nytt, og er ganske uambisiøst når det gjelder historie og presentasjon. All gjentagelsen av like handlinger kan nok også prøve manges tålmodighet, men er etter min mening verdt det i lengden.
Kort sagt kan Armored Princess by på svært mange timers underholdning, og det er absolutt et spill jeg kan anbefale for de som både har sansen for rollespill og turbaserte strategispill. Spillet mangler helt klart det spektakulære, men er utvilsomt et godt produkt de aller fleste kan like.
King's Bounty: Armored Princess er i salg digitalt hos utgiver 1C Company, samt gjennom Steam og GamersGate.
