Kirby er litt som poteten – han kan brukes til alt, både når det gjelder den typen roller han bekler i spillene sine, og i selve spillene. Kirbys fremste evne er nemlig å tilegne seg trekk og evner fra fiender og omgivelser. Den rosa ballongen er ikke en av Nintendos største stjerner, men gjennom en populær rolle i Super Smash Bros.-serien, og gjennom en solid rekke egne plattform- og selskapsspill, har Kirby befestet seg som en av de mest gjenkjennelig og trofaste merkevarene til Nintendo.
Mens fjorårets Kirby and the Rainbow Paintbrush prøvde seg med et mer utradisjonelt kontrollsystem, går Planet Robobot tilbake til den enkle, tradisjonelle plattformoppskriften, og tjener meget godt på det. Dette spillet ligner sådan mer på Kirby: Triple Deluxe, men det er samtidig gjort noen grep for å gjøre Planet Robobot noe mindre intetsigende enn hva Triple Deluxe var. Problemet til Kirby-serien, og da spesielt plattformspillene, er at de går litt over i hverandre. De er alle vel gjennomførte, sukkersøte spill som ikke gir store utslag på skalaen – hverken den ene eller den andre veien.
Robotene tar over
Planet Robobot er et fint eksempel på et Nintendo-spill hvor ikke alt må forklares til døde. Roboter angriper verdenen til Kirby og vennene hans. King Dedede og Meta Knight er selvfølgelig også her, men de har minimale roller denne gangen; denne gangen spiller Kirby første- og andrefiolin helt alene.
Maskiner er den store greia denne gangen, men det er ikke så veldig viktig å vite hvorfor, annet enn at du finner og overtar ubemannede roboter som i likhet med Kirby selv kan absorbere fiendenes egenskaper, og at du bruker disse for å komme deg videre. Det er også viktig å vite at å styre roboter er morsomt. Siden robotene føles som en videreføring av hva Kirby kan gjøre alene, føles ikke dette tillegget til serien som en gimmick.
Fremdeles litt for treg
Hva som derimot kan kalles en gimmick er mekanikken hvor Kirby og fiender på utvalgte steder kan befinne seg enten i forgrunnen eller bakgrunnen av brett, som regel med en anordning som tar fra forgrunnen til bakgrunnen, og deretter tilbake igjen. I seg selv er ikke dette et svakt element i et plattformspill, men i dette tilfellet tilføyer det ikke noe mer enn et litt annerledes synsperspektiv. Det forandrer ikke måten man spiller eller ser brettene på. En liten endring i styring, som for eksempel endret tyngdekraft, raskere spilltempo eller en liknende endring hadde gjort et slikt grep langt mer interessant enn hva som er tilfelle her.
Jeg savner fremdeles en litt lettere og mer bevegelig Kirby. Med tanke på at karen er en ballong, hadde tettere, mer presise bevegelser og raskere reaksjonstid vært et rimelig grep for utviklerne å ta. Spesielt hvis man er vant til å spille som Kirby i Super Smash Bros., vil han her oppleves som forholdsvis tung og treg. Dette oppleves derimot ikke som en feil med kontrollsystemet, men heller som et bevisst valg som muligens burde ha blitt tilsidesatt til fordel for en raskere og mer umiddelbar tilnærming.
En sterkere Kirby trenger større utfordringer
Planet Robobot blir kanskje litt vel enkelt til tider. Spesielt når Kirby styrer en robot med en oppgradering i seg, er det ikke mye av fiender som kan stanse deg. Den største faren her er nok å feilberegne robotens sveveevner og deretter falle ned i en avgrunn. Dette har en tendens til å skje i starten før du blir vant med hvordan robotene styrer. Med det første er det veldig gøy å knerte vanlige fiender og store sjefer med den voldsomme kraften til en av robotene, men i lengden ville nok noe større utfordringer hjulpet på det som etterhvert blir et noe ensformig kampsystem.
Nå skal ikke Planet Robobot være et særdeles utfordrende plattformspill i tradisjonell forstand. Utfordringene ligger mer i å finne hemmeligheter og skjulte gjenstander gjennom problemløsning og utforsking. Enkelte hemmeligheter trenger du for å låse opp visse sjefskamper og ekstra utfordringer, men de er ikke nødvendig for å nå den obligatoriske slutten i spillet. Den vanligste utfordringen er at hvert brett skjuler et gitt antall «CodeCubes» som du må samle for å åpne ekstra innhold for hvert underkart på verdenskartet.
Å lete etter CodeCubes blir kanskje noe forutsigbart i lengden, men gåtene du må løse for å finne alle som brettene skjuler blir etterhvert ganske så innfløkte, så det ligger en god del tilfredsstillelse i å faktisk klare å finne alle sammen. Inndelingen av brett og bruken av hemmelige CodeCubes minner veldig om Super Mario 3D World og hvordan du må samle tre grønne mynter per brett for å finne ekstra innhold. Dette kler spillet veldig godt, da gåtene du må løse for å finne kubene viser Planet Robobot på sitt mest innfløkte.
Presentasjonen er på topp
Brettene er forøvrig meget flott utformet, med en distinkt estetikk som forandrer seg tydelig mellom hver bolk med brett. Spillet er tung på brett med et mekanisk eller industrielt tema, men det er brettene med større bruk av farger og varierte temaer som viser Kirby på sitt aller beste. Når det er sagt, er den større variasjonen i miljøer noe som settes stor pris på, i tillegg til at de mekaniske temaene fint underbygger at dette spillet tross alt handler om roboter.
Ellers er Planet Robobot pakket flott inn med livlig og fengende musikk som står i fin stil til brettene de spiller i. Alle de vante Nintendo-tjenestene, som StreetPass og Amiibo, er integrert her, og det ligger noen ekstra belønninger hvis du er flink til å benytte disse, men her er det nok kun de aller mest hardbarkede tilhengerne som orker å ta seg bryet. Heldigvis er ingen av delene obligatorisk for å få noe ut av spillet.
Konklusjon
Den umiskjennelige Kirby-sjarmen utføres i Planet Robobot med et ironisk glimt i øyet som definitivt er ment for å appellere til eldre spillere som har fulgt den rosa ballongen en stund. Spillet er selvsagt like sukkersøtt og uskyldig som det bør være, men Planet Robobot introduserer også en slags fandenivoldsk tegnefilmhumor hvor komisk skadefryd og uforutsigbarhet er hovedingrediensene.
Derfor oppleves Planet Robobot som en mer temperamentsfull, tør jeg si røffere utgave av Kirby enn hva vi er vant med, og dette settes stor pris på. Dette tar imidlertid ikke noe vekk fra den barnlige sjarmen som serien er kjent for.
Kirby: Planet Robobot er et velkomment tilskudd til serien, ikke nok en intetsigende tittel å legge til den litt for lange listen med nettopp slike. Dette spillet er for all del ingen revolusjon, men derimot et fengende og solid gjennomført plattformspill som gir veldig mye av seg selv før man eventuelt går lei.
Er du 3DS-eier bør du sjekke ut den glimrende trilogien Fire Emblem Fates. Hva angår Kirby er han fremdeles en av våre favoritter i slåssespillene Super Smash Bros. til Wii U og 3DS.
