Anmeldelse

Flock

Vekker eventyrfølelsen fra Pokémon på en helt unik måte

Det sjarmerende Flock er blant årets beste spill.

Annapurna Interactive

De seneste årene har det dukket opp stadig nye spill som forsøker å sko seg over samme lest som Pokémon. Noen varianter, slik som Temtem og Cassette Beasts, legger seg tett opp mot inspirasjonskilden med turbaserte kamper og sedvanlig utforskning. Andre, deriblant årets overraskende Steam-suksess Palworld, bruker i stedet sine mange skapninger på en litt annen måte, ved å gjøre dem til verktøy i et ganske typisk overlevelsesspill.

Nykomlingen Flock gjør også sin egen greie, men klarer likevel å fange essensen av mottoet om å fange noen rare dyr på en helt fantastisk måte.

Dette er det nyeste prosjektet fra designeren av det merkverdige Hohokum, noe som innebærer at spillet nesten øyeblikk skiller seg ut med friske ideer og et lettere besynderlig utseende.

Man tilbringer hele spillet på fugleryggen.
Espen Jansen/Gamer.no

Et velkjent oppdrag

Eventyret begynner ved at man lager seg en figur og setter av gårde på ryggen til en forvokst fugl. Man ankommer en øde åskam omgitt av et ugjennomtrengelig skylag; her møter man en gammel tante som tilfeldigvis også er zoolog; og hun gir deg i oppdrag å lete etter, identifisere og temme en bøling med underlige vesener.

Det er lett å trekke linjer til sparket man fikk i baken av professor Oak i Pokémon blå og rød, og noe av den samme eventyrfølelsen lever videre i Flock.

I praksis fungerer spillet relativt annerledes, ved at man hverken trenger å plage, angripe eller fange dette spillets skapninger i ørsmå baller. I stedet handler Flock om gleden ved å spore opp og observere de unike dyrene i deres naturlige habitat – forfriskende!

En av mange «bewl»-raringer.
Espen Jansen/Gamer.no

Finn fjonge, fiktive fjærkre

Den første skapningen vi oppdager er for eksempel en liten, lilla latsabb som liker å lepje i seg sol på varme fjellsider. Tante Jane hjelper oss litt på vei, ikke bare ved å gi oss en felthåndbok med informasjon om de forskjellige artene som finnes i regionen, men også ved å gi oss hint som skal bidra til å identifisere hvilken skapning dette er snakk om.

I dette tilfellet bruker vi ledetrådene for å helt riktig gjenkjenne dette som en «basking bewl».

Samtlige skapninger er fiktive, men faller innenfor ulike kategorier som har rot i virkelighetens fauna. «Bewl»-familien kjennetegnes ved å være små og pølseaktige; «piper»-slekten er langstrakte fysaker som svever grasiøst gjennom luften; mens «thrip»-arten består av ørsmå skapninger som gjerne flokker seg sammen og lyser i mørket.

De bærer alle preg av designer Richard Hoggs unike visuelle preg, og det er en fryd å se hvilke underlige påfunn den britiske luringen har i ermet.

Noen av de har faktisk pels!
Espen Jansen/Gamer.no

Sjarmør i pels?

Med jevne mellomrom snubler man over større og sjeldnere skapninger, og ved å observere og lokke på disse får man gradvis fjernet nye deler av skylaget. Verdenskartet, som i begynnelsen bare er et par beskjedne sletter og mosegrodde ruiner, utvikler seg dermed etter hvert til å inneholde blant annet et fargerikt bekkefar, en gjengrodd myr og en bekmørk urskog.

Jeg simpelthen elsker variasjonen, og spillet har en helt enestående flyt som gjør at tiden bak spakene formelig flyr av gårde.

Man drives stadig lenger i søken etter de mange artene, og jeg kjenner virkelig på det eldgamle mottoet «gotta catch 'em all». Det faktum at man kan se omfanget av felthåndboka fra start, og dermed har sånn cirka oversikt over hvor mange skapninger man har igjen å identifisere til enhver tid, gir meg enorm motivasjon til å fortsette.

På tur med flokken.
Espen Jansen/Gamer.no

Ved siden av å gjenkjenne skapningene, lærer man etter hvert også å lokke på og temme dem ved hjelper av fløyter og fuglekvitter. Det glimrende lydbildet er essensielt, både for å finne fram til og kalle på dyrene – når du smått om senn klarer å sjarmere en skapning, vil den slutte seg til flokken din og følge etter deg på reisen gjennom skylandskapet.

Flokken kan i utgangspunktet ikke romme veldig mange vesen, men ulike oppgraderinger lar den med tiden vokse seg nokså stor og mektig. Og da, idet de slår seg sammen, kommer de forskjellige dyrene virkelig til sin rett; når de unike fargedraktene, væremåtene og lydene alle blandes i merkelig og skjønn forening.

Leting i blinde

Alle artene er riktignok ikke skapt like og noen skiller seg faktisk litt negativt ut: Enten ved at de er kjedelige å se på, krever at man utfører en del repeterende aktiviteter, eller bare er grusomt vanskelig å spore opp.

Spillet lar deg ta ting i ditt eget tempo og byr på skikkelig hvilepuls.
Espen Jansen/Gamer.no

Ved behov kan man få utlevert enkle hint om hvor og under hvilke forhold de forskjellige røverne viser seg, men selv med disse er noen tilnærmet umulig å finne. Særlig én type, som angivelig likte å skjule seg blant mose på trestammer, fant jeg rett og slett ikke, selv om jeg saumfarte hvert eneste tre i det aktuelle området.

Det blir altså litt mye repetisjon i perioder, men noe av monotonien som oppstår – særlig sent i spillet, når man må prøve å temme så mange som mulig av hver art – kan bekjempes ved å dele opplevelsen med opptil tre andre spillere. Flock har nemlig en samarbeidsfokusert flerspillerløsning hvor opptil fire hobbyzoologer kan jobbe på kryss og tvers av kartet, via internett.

Selv har jeg slitt fælt med å finne noen å spille med – så langt har jeg bare lyktes en håndfull ganger – og kan dermed ikke kommentere i detalj på hvor givende dette egentlig er i praksis. Men det er spennende at muligheten er der.

Kanskje den ikke ser oss?
Espen Jansen/Gamer.no

Konklusjon

Flock er blant årets absolutt beste spill, takket være enkle, men svært effektive og engasjerende ideer. Spillets univers er en fryd å utforske: Styringen er bunnsolid, det er bortimot ingenting som haster, og det er svært behagelig å fly rundt med hvilepuls.

Det er i tillegg plent umulig å ikke la seg begeistre over de yndige og merkelige skapningene som lever i ødemarken.

Eventyret tjener mye på å være lettfattelig og lettspilt – med et par nevneverdige unntak er Flock så intuitivt som man får det. Svært god flyt gjør at man lett kan sluke spillet i en håndfull massive spilløkter, og det er egentlig bare en liten håndfull mangler som hindrer opplevelsen fra å være tilnærmet feilfri.

Enkelte prosesser kunne med fordel vært mindre strevsomme, noen skapninger er for vanskelige å finne, og det er leit at det er bortimot umulig å finne noen å spille med over nettet.

Likevel har Flock så mye uanstrengt sjarm og ektefølt særegenhet at det skal godt gjøres å ikke forelske seg i denne merkelige Pokémon-varianten.

Flock er tilgjengelig på Windows, Xbox One, Xbox Series X/S, PlayStation 4 og PlayStation 5 (testet).

9
/10
Flock
En enestående oppdagelsesreise.

Siste fra forsiden