Hva skal til for at noe kan kalles ei spillmus? Er det nok å ha mer enn to tradisjonelle knapper, en veluttenkt form og mer enn 3000 dpi?
Mitt svar er et soleklart nei! Med så mange gode spillmus som finnes på markedet i dag synes jeg vi må stille strenge krav til de som ønsker å være med i gjengen. Jeg er derfor redd jeg må tvinge Ferret «Gaming Mouse» til å stå på utsiden, dømt til evig fortapelse, for å leve i ulidelig pine og vite i all sin tid at den rett og slett ikke er noen spillmus.
Som en mygg blant elefanter
Med en gang jeg holdt Ferret i hånda kunne jeg knapt fatte hvor lett den var. Da jeg la den på vekta så jeg at det hele ikke var en illusjon. Kun 50 gram veier denne lille tassen, noe som er vanvittig lite.
Dens lille form hjelper med å redusere tonnasjen, for Ferret er kun 6 cm bred og 10 cm lang. Men størrelsen avslører ikke hele historien bak fjærvekten. For denne lille musa er nemlig ikke kun billig i pris, men også billig tvers igjennom.
Det hadde kanskje vært morsomt hvis jeg kalte musa en sliten gatevandrer som ikke kunne måle seg med de fine eskortemusene, men slike sammenligninger er jeg heldigvis for moden til å gjøre. Det er likevel umulig å ignorere mangelen på kvalitet som gjennomsyrer Ferret, både når det gjelder maskinvare og programvare.
Det beste jeg kan si om Ferret er at den har svært gode glideegenskaper. Det skulle jo egentlig bare mangle siden den veier mindre enn et hårstrå, men Ferret danser i hvert fall like lett over ei musmatte som Evgeni Plushenko over is.
Passer ikke, passer ei
Musa er ergonomisk utformet og forsøkt tilpasset en høyre hånd. Fronten er helt symmetrisk, mens bakenden svinger seg mot høyre for å passe inn i spillerens håndflate. Selve kroppen er uthulet på begge sider, noe som sammen med de rue gummisidene virker å være ment å gi bedre tak.
Denne formen fungerer fint på den venstre side av musa, hvor tommelen ligger godt på utposningen, men passformen er elendig på den høyre siden. Her blir lillefingeren liggende helt utenpå uthulingen, slik at denne sidens utforming blir fullstendig meningsløs.
Den korte lengden og smale bredden gjør at Ferret på ingen måte passer inn i en voksen manns hånd. Musa har også en svært lav bue som gjør det hele enda verre. Den lille størrelsen gjør vridningen mot høyre helt unødvendig, for musa passer ikke inn i håndflaten uansett, og jeg kan ikke skjønne hva de som har stått for utformingen har tenkt på. En kan slik konkludere med at den ergonomiske utformingen feiler totalt.
Selv om det ikke står beskrevet med et eneste ord noe sted i universet, kan en kanskje tenke seg at Ferret er laget med tanke på å passe i en barnehånd. Men første bud for ei mus laget for barn må jo være at den er robust.
Dette er Ferret så absolutt ikke. Det kan være en individuell feil ved det eksemplaret jeg fikk, men kun etter et par minutter kunne jeg merke en kjempesvakhet ved byggkvaliteten. Det svakeste punktet på alle mus er festet mellom USB-kabelen og mus-kroppen, og her må musa jeg testet limes umiddelbart, for ikke å skape slitasje på de sårbare ledningene innenfor gummien.
Enkelt og grunt
Ferret har seks knapper. To tradisjonelle, et rullehjul, en dpi-knapp bak rullehjulet og to knapper som ligger rett over tommelen på venstre side.
Alle disse er helt kurante og ok, men programvaren som styrer bruken og Ferrets andre innstillinger er den dårligste jeg har sett på noe produkt som kaller seg «spillmus».
Valgene du har er rett og slett latterlig få. Hver gang du trykker på dpi-knappen veksler du mellom fire farger og hastighetsinnstillingene du har gjort for dem. Den raskeste av disse er 3200 dpi, men du får ingen mulighet til å stille inn akselerasjon og nøyaktighet utover dette, noe som nå har blitt standard for spillmus.
Selv maksinnstillingen på 3200 dpi gir på ingen måte nok hurtighet og akselerasjon, for skikkelig utstyr kan skilte med minst 4000 og helst over 5000. Slik gjør Ferret muspekeren til en vinglepetter som ikke kan henge med i svingene når de store gutta tråkker klampen i bånd.
Utover dpi lar programvaren deg stille inn fire av knappenes funksjoner, men her blir igjen valgene svært få. Makroene for de to tommel-knappene kan kun tilsvare en tastaturknapp hver, og listen for de andre funksjonene er fryktelig kort.
Konklusjon
Letthet er ingen styrke når det går på bekostning av kvalitet. Enkelhet i bruk er ingen styrke når det betyr innskrenkede valg. Og det finnes ingen unnskyldning for manglende passegenskaper når utvikleren har begitt seg ut på den ergonomiske stien.
Ferret er ei uhyre billig mus som prøver å «jukse» seg inn i spillmusklubben. Jeg har ikke testet noen av Speed-Links andre produkter, men de virker å ha skikkelige saker å slå i bordet med, så jeg sliter med å forstå hvorfor de har laget denne.
Til tross for den lave prisen kan jeg ikke se noen grunn til å kjøpe Ferret. Hvis du er ute etter spillmus, for Guds skyld let et annet sted.
