Det er ikke få spill vi ser under en messe, og på E3 lette vi høyt og lavt etter det som blir både storspill og fiaskoer i årene som kommer. Fokuset i år var soleklart: vi snakker action, action og atter litt action. Likevel var det spill som maktet å skille seg ut, både positivt og negativt.
Vi har satt sammen våre favoritter fra E3 2011, en messe som ble en stor suksess for oss i Gamer.no. Dessuten har vi også notert oss for den største oppturen og nedturen i syndige Los Angeles.
Lasse Lervik:
Først ut, vår trønder med det gode sovehjertet og den skarpe tungen.
Battlefield 3 (PC, 360, PS3)
Utgivelsesdato: 25. oktober 2011
Hvor ofte ser man en ekte revolusjon nå til dags? Gjennom seks messer på tre år har jeg til gode å bli blåst tilbake i like stor grad som av Battlefield 3. Spillet ser og høres rett og slett ut som noe fra neste spillgenerasjon. Jeg er ikke engang superbegeistret for skytespill lenger, men svenske DICEs neste sprell er en tittel som hadde fått meg til å vurdere å handle en spill-PC. Om så kun fordi det ser fryktelig realistisk ut. Jeg gleder meg til å se hvilke nyvinninger som finnes rent spillmekanisk.
Etter å ha hørt rapporter som tilsier at Modern Warfare skuffet under årets messe, er jeg veldig overbevist om hvem som vinner krigen mellom de to. Da er jeg mer spent på om Battlefield 3 også kan kjempe seg inn blant de virkelig historiske skytespillene.
Les også: Sniktitt på Battlefield 3
Se også: Videoer fra Battlefield 3
BioShock Infinite (PC, 360, PS3)
Utgivelsesdato: 2012
Om du hadde dulta bort i meg for en måneds tid siden og påstått at Ken Levine skulle greie å gjenskape magien og mystikken i BioShock, så hadde jeg gitt deg et hallingspark i solar plexus. Sånt skjer jo ikke to ganger. Etter å ha sett BioShock Infinite i aksjon er jeg overbevist om at legenden har gjort det igjen. Spillet ser ut som en heseblesende kombinasjon av action, gode dialoger, en engasjerende og unik historie og et helt uovertruffent univers.
Det kan være at serien tar en mer actionfylt retning – det plager meg ikke. Fundamentet for denne opplevelsen virker å være så gjennomarbeidet at det ikke hadde tatt skade av å være Serious Sam gameplay-messig. Spillåret 2012 blir mektig.
Les også: Sniktitt på Bioshock Infinite
Se også: Videoer fra Bioshock Infinite
Batman: Arkham City (PC, 360, PS3)
Utgivelsesdato: 21. oktober 2011
Batman: Arkham Asylum er, i likhet med nevnte BioShock, et spill det er vanskelig å tolke på nytt. Spillets genialitet lå i sofistikert sniking og taktikkeri blandet med en gjennomgående stilsikkerhet i måten det fremstilte en av verdens største tegneserieikoner på. Når britiske Rocksteady Studios nå tar flaggermusa med ut i frisk luft og gjør et sandkassespill ut av konseptet så kan alt gå galt. Mye tyder likevel på at de forholdsvis ferske utviklerne har greid å løfte et allerede strålende konsept.
Ikke bare ser den flotte oppskriften fra forgjengeren ut til å være forbedret, med mer spennenende oppgaveløsing og nye knep å banke skurker med – den åpne verdenen og den radikalt annerledes, spillbare birollen Catwoman er også fantastisk.
Les også: Sniktitt på Batman: Arkham City
Se også: Videoer fra Batman: Arkham City
The Elder Scrolls V: Skyrim (PC, 360, PS3)
Utgivelsesdato: 11. november 2011
Som en ostepopstinkende, kjellerdvelende tilhenger av vestlige rollespill har jeg følt meg litt forsmådd de siste årene. Det har kommet en jevn tilførsel av nye spill, men de har enten vært pinlig overfladiske eller slitsomt platte. Skyrim kan vise seg å være en kjærkommen Messias. Utvikler Bethesda ser ut til å ha lært av de tabbene de gjorde med Oblivion, og blander heller sistnevntes styrker med den unike fremgangsmåten til forgjenger Morrowind.
Resultatet ser ut til å være et tilgjengelig, men dypt relaterbart, unikt rollespill. Rollen de mektige dragene har er spennende nok i seg selv, men dette spillet har nok svært mange styrker å by på.
Les også: Sniktitt på The Elder Scrolls V: Skyrim
Les også: Stort intervju om The Elder Scrolls V: Skyrim
Se også: Videoer fra The Elder Scrolls V: Skyrim
Dark Souls (PS3, 360)
Utgivelsesdato: 7. oktober 2011
Jeg elsket å tyne meg gjennom Demon's Souls, selv om det var så vanskelig og utilgivelig at jeg nok har sorte hull der magesårene en gang var. Derfor har jeg gledet meg til den åndelige oppfølgeren Dark Souls siden det ble annonsert. Demon's Souls var rimelig tradisjonelt og klassisk i utførelsen, og det er vel litt naivt å anta at neste skritt skulle ploge så mye ny mark. At dette spillet er trygt, betyr likevel ikke at det mangler ambisjoner eller leverett. Jeg tar veldig gjerne mer av det samme.
Dark Souls blir større, bredere, dypere og vanskeligere enn sin åndelige forløper. Jeg kunne ærlig talt ikke ha ønsket meg så mye mer enn det.
Les også: Sniktitt på Dark Souls
Se også: Videoer fra Dark Souls
Opptur
Driver: San Francisco. Jeg har ikke spilt så fryktelig mye Driver før, og ble aldri overbevist av det lille jeg opplevde av de første spillene i serien. Derfor har jeg latt det neste spillet i serien passere uten videre ettertanke. Det burde jeg ikke ha gjort. Med en spennende by og en kreativ flerspillermodus hvor det er hele byen mot én spiller syntes jeg demoøkten av det kommende bilspillet var fryktelig fornøyelig. Enspillerdelen er fortsatt et ubeskrevet blad, men med venner tror jeg dette kan bli lettbent og solid.
Nedtur
Inversion. Jeg har ikke hatt store forventninger til Inversion, forstå meg rett. Det er bare det at avtalene mine jevnt over har vært gode, og at en generisk Gears of War-klone med billige gimmiker er et spill jeg klarer meg godt uten. Nå har jeg aldri elsket tredjepersons skytespill, og det skal mer til enn litt fastlåst lek med tyngdekraft for å overbevise meg om at seig skyting er fremtiden. Selv i flerspiller, hvor sjangeren virkelig kommer til sin rett, har jeg problemer med å helt greie å omfavne Inversions middelmådige natur.
