Det var en oktoberdag i 2020 at Party Animals først dukket opp på radaren min. Utvikler Recreate hadde akkurat sluppet en demo for det helsprø slåssespillet, og for en demo det var.
Planen var den gang å lansere fullversjonen noen måneder senere. Sånn skulle det imidlertid ikke gå, og drømmen om å fortsette Party Animals-eventyret viste seg å bli mer som et mareritt med utallige utsettelser og manglende informasjon fra utviklerteamet.
Nå, tre år senere, er dagen endelig her. Party Animals lanseres onsdag 20. september, og jeg har fått se akkurat hva Recreate har puslet med siden sist. Det gleder meg å melde at opplevelsen er akkurat like morsom som under demoen, men jeg skjønner ikke hva som har tatt så lang tid.
Nusselige drapsmaskiner
Kort forklart handler Party Animals om å kle seg ut som søte kosedyr og deretter fly på motspillere med never, springskaller og balltrær. Figurene er riktignok veldig klønete å kontrollere – et bevisst valg – og resultatet er hysterisk festlig.
Hadde du planer om et «fly-kick» i trynet på motstanderen? Nei, du bommet og falt i døden utfor et stup. Tenkte du å slå ut noen med nunchakuen du akkurat plukket opp? Tror ikke det. Du traff deg selv i fleisen og nå ligger du bevisstløs.
I grupper på opptil åtte venner er Party Animals en konstant strøm av latter. Det er like moro å se andre dumme seg ut som det er å gjøre egne tabber. Skadefryd lever i beste velgående her, men du må også kunne le av deg selv. Hver kamp skaper nye minner og historier, som er nesten like morsomme å se i opptak som å være del av selv.
Opplevelsen taper seg ganske drastisk når du spiller med fremmede. Her handler alt plutselig mer om konkurranse enn om å ha det gøy, noe Party Animals egentlig ikke er bygget for. Til det er det altfor mye kaos og mekanikker du aldri har kontroll over. Riktignok er stemmechat på plass, så du kan både gi og motta noen gloser i kampens hete, men det blir overhodet ikke det samme som når du kan samle vennegjengen.
Flere moduser, mindre moro
Alle-mot-alle eller lagbaserte kamper til døden er uten tvil det beste med Party Animals. Her funker alt akkurat på samme måte som i demoen for tre år siden.
Kartene er herlige, hver med sine ulike hendelser som gjør kampene mer spennende. For eksempel skyter ubåten opp missiler som sender deg på heisatur, mens vingene på flyet sakte dekkes av is til det blir umulig å holde seg på beina.
Der spillet ikke holder like høyt nivå er i alt det nye innholdet Recreate har lagt til. Poengbaserte lagmoduser der man jobber sammen om å sparke ballen i mål, samle flest godterier eller fange ballonger har aldri den samme intensiteten eller humoren. Det fordi modusene tar fokus vekk fra møljeslagsmålene som er kjernen i selve Party Animals-opplevelsen.
Jo, da. Man kan skape sin egen moro ved å sabotere motstanderlaget. Det er artig å trekke i bremsen på det andre toget når man kjører om kapp eller stå i veien når de prøver å laste kull. Underholdningsverdien holder seg imidlertid ikke over tid, og etter ett forsøk på hver av poengmodusene fristet det egentlig aldri å vende tilbake.
Party Animals havner dermed i en merkelig situasjon der det finnes variasjon, men variasjonen er lite appellerende. Det føles merkelig å si det, men her skulle jeg heller ønske at Recreate hadde sluppet spillet slik det var for tre år siden og heller lagt på mer innhold etter hvert. Så hadde det kanskje fått nytt liv med jevne mellomrom, fremfor slik det er nå – med én modus i toppklasse og resten bare tålelig tidsfordriv.
Resultatet blir at jeg og de jeg spiller med holder oss til alle-mot-alle, som er fryktelig gøy i korte perioder. Før eller siden har man imidlertid sett og gjort alt, og da er selv ikke moroa nok til å holde liv i opplevelsen.
Konklusjon
Party Animals står ene og alene for de morsomste spillopplevelsene jeg noensinne har hatt. Det er så mye kaos og gøy å finne her, idet man febrilsk prøver å få et lite kosedyr til å gjøre det man ber om i brutale masseslagsmål.
Spillet gjør seg uten tvil best sammen med venner, hvor det er umulig å holde på latteren i møte med alle de komiske situasjonene som oppstår. Ting funker ikke like bra når du spiller med folk du ikke kjenner, spesielt hvis ingen tar i bruk den innebygde stemmechatten.
Modusene som har kommet til siden Party Animals-demoen i 2020 gjør heller ikke nok ut av seg. At dette var alt utvikleren fikk til i løpet av tre år med utsettelser er mildt sagt forbløffende, spesielt når de ikke er i nærheten av å holde samme nivå som spillets tradisjonelle «deathmatch»-variant.
Har du en fast vennegjeng du spiller med er det vanskelig å ikke anbefale Party Animals. Selv om det bare skulle bli noen timer med moro før folk går lei, er inngangsbilletten på 200 kroner vel verdt det. Har du Game Pass koster det ingen ting (utover abonnementsprisen) å hive seg på, så gi det et forsøk. Bare ikke forvent å få et spill som holder det gående i lang tid.
Party Animals lanseres 20. september, for PC (testet), Xbox One og Xbox Series X/S. Det er også inkludert i abonnementstjenesten Game Pass.
