Want to read this in english? Here is our official translated version »
De første årene på Gamer.no var det en rett-frem-prosess å anmelde spill. Vi fikk tilsendt en kopi, spilte gjennom det og skrev vår mening. Det var ingen som bestemte når vi kunne starte å spille, når vi kunne mene noe og ikke minst: Hva vi skulle mene noe om.
Etter hvert som vi fikk mange lesere kom også behovet for å være mer aktuell med anmeldelsene, helst senest dagen spillene kommer i salg. For å få tilgang på spill tidlig måtte vi skrive under på taushetserklæringer («Non-Disclosure Agreement») der vi gikk med på å ikke publisere vår mening før en gitt dato, gjerne noen dager før spillet kom i salg.
De fleste avtaler av denne typen er helt uproblematiske. Det gir tross alt like konkurransevilkår mellom ulike medier, vi får som regel god tid til å foreta en rettferdig vurdering og vi kan fortsatt skrive akkurat det vi vil.
Urimelige vilkår
Der de aller fleste spillutgivere og distributører fortsatt praktiserer denne typen avtaler er det noen som har valgt å strekke strikken lenger og lenger de siste årene. Nintendo og Square Enix er blant verstingene her. For å få tilgang til spillene deres før butikklansering må vi ofte akseptere en rekke vilkår som etter vår mening hindrer oss å etterleve gode, presseetiske prinsipper.
Avtalen knyttet til den tidlige anmelderkopien av Bayonetta 2 er kanskje den drøyeste til nå. I korte trekk handler det om å gå med på at vi ikke røper gitte deler av historien, at vi ikke omtaler innholdet etter et gitt kapittel og aksepterer et generelt forbud om å ta skjermbilder og lengre videoklipp. Det er også konkrete restriksjoner på hvilke kostymer, våpen, utstyr, fiender og spillmodi vi får lov til å snakke om. Lista over ting vi ikke får skrive er lang.
La meg presisere to viktige ting før jeg går videre:
- Vi er veldig bevisste på å ikke avsløre historien eller hendelser i spill som folk bør oppleve på egenhånd. Det er viktig for oss at leseren opplever disse tingene selv. Vi ønsker likevel ikke å bli fortalt hva vi skal kunne skrive og ikke, vi ønsker selv å ta de avgjørelsene, og det er fullt mulig å fortelle om hva vi mener om historien uten å røpe historien.
- Vi får alltid spillet tilsendt. Det eneste som skjer når vi ikke signerer er at vi får spillene på lanseringsdagen eller senere. Så kommer anmeldelsen når vi har spilt nok.
Det er likevel en rekke utfordringer knyttet til de mest detaljerte taushetsavtalene.
Se for deg dette hypotetiske scenarioet: Et spill har en fantastisk oppbygging, historien er storslått og fengende, brettene er varierte og herlige – frem til et gitt tidspunkt. Mot slutten av spillet rakner alt og spillet tar et magaplask rett før rulleteksten. Kanskje er det en enorm bug, kanskje detter historien sammen, eller kanskje skjer det noe annet kritikkverdig som bør med i vurderingen. Man vet aldri. Samtidig har Gamer.no signert en avtale om at vi ikke får skrive noe om opplevelsen i de tre siste kapitlene. Dermed kan vi heller ikke fortelle leseren om dette.
Ingen egne skjermbilder
Den nevnte Bayonetta 2-avtalen er blant de mest detaljerte vi har sett, men det har vært mange beslektede tilfeller de siste årene. I forbindelse med nyutgivelsen av Thief ble vi presentert en avtale fra Square Enix med en rekke momenter i spillet vi ikke fikk lov til å nevne med ord. Selv om vi var enig i at det ville vært uheldig å trekke frem mye av det som nevnes i anmeldelsen, er det problematisk å vite at vi ikke står fritt til å fortelle om vår opplevelse etter visse punkt i handlingen.
Et annet eksempel fra Square Enix er for spillet Lightning Returns: Final Fantasy XIII. I avtalen de la frem var det veldig spesifikt hvilke deler av spillet som kunne omtales og hvilke som ikke kunne beskrives, og det var ikke lov å ta egne skjermbilder fra sjefskamper, historien og den forhåndsrendrede grafikken.
Da New Super Mario Bros. U kom i 2012 måtte vi gå med på å ikke avsløre eller snakke om noe etter den femte verdenen, dersom vi skulle få tidlig tilgang på spillet. Siden vi ikke ante hva spillet ville tilby etter verden fem, kunne vi heller ikke gå med på å unngå å omtale det. Det var heller ikke lov å fortelle hvor mange utfordringer man hadde.
Vanskelig å konkurrere med andre medier
Vi forstår at spillskaperne ønsker å hindre at pressen røper spillopplevelsen for leserne. Det er dårlig gjort, og dere ville garantert reagert med kraftige ordelag dersom vi røpet detaljer i historien som ødelegger for spillopplevelsen. Likevel kan vi aldri skrive under på at vi ikke kan kritisere eller omtale visse aspekter ved et spill. Det bør alltid være opp til oss hvordan vi skal håndtere spillene. I 90 prosent av tilfellene er dessuten spillets innhold avslørt lenge før lansering, så hvorfor skal vi signere på å ikke skrive om noe alle vet eller lett kan finne ut selv?
I noen tilfeller er det også begrensninger i hva vi kan bruke spillkoden til. For eksempel er det ikke sjeldent at Nintendo eller Square Enix velger å si at vi ikke får lage guider eller andre artikler enn anmeldelser basert på anmelderkoden – både før og etter lansering av spillet. Dette var også tilfelle med Bayonetta 2. Vårt søsternettsted gjør blant annet hyppige ytelsestester av spill, og låner ofte spill fra oss til ulike formål. Dette vil ikke være mulig dersom vi har signert en avtale som binder oss til å kun bruke spillet til en anmeldelse.
Gamer.no aksepterer ikke den type tausheterklæringer som er omtalt her. Ulempen med et slikt standpunkt er naturligvis at vi ikke kan konkurrere med internasjonale eller norske medier som aksepterer slike vilkår. Det vil også gjøre det utfordrende for oss å ha anmeldelser ute før enkelte spill kommer i salg, og for eksempel advare folk mot å kjøpe kalkuner som Aliens: Colonial Marines.
For oss er det imidlertid viktig å opprettholde gode, presseetiske prinsipper, og de bortfaller helt ved å gå med på disse detaljerte avtalene. Redaksjonen ønsker å stå fritt til å mene hva vi vil, om det vil vi. Det er viktig for oss å gjøre opp vår egen mening om hva som er fornuftig å omtale, og hva vi ønsker å holde tilbake.
Vi oppfordrer derfor alltid utgivere, utviklere og distributører å slutte med slike avtaler, da det ikke er i forbrukerens interesse.
Både Square Enix og Nintendo har fått mulighet til å begrunne hvorfor de har så omfattende avtaler. Square Enix ønsket ikke å gi oss noen kommentar, og vi fikk aldri noen respons fra Nintendos europakontor. Nintendos PR- og distribusjonspartner i Norge, Bergsala, skriver imidlertid følgende til Gamer.no i en e-post:
«Formålet med taushetserklæringene kommer tydelig frem i avtalene. De er til for at:
1. Sperrefristen skal overholdes. Det er selvsagt det aller viktigste punktet. Det finnes dessverre tilfeller hvor journalister har brutt embargoen, så avtalene er høyst nødvendige.
2. Anmeldereksemplarene skal brukes til anmeldelser og ikke til walkthroughs, guider og spoilere før spillene slippes på det europeiske markedet.
Kuriositet: Avtalen oppstod etter at en rekke journalister hadde brutt embargoen over flere år.»
