Dette er nyhetene, klokken er 21
Vampire kan skryte på seg å ha gode artister og stemmegivere. Et tittelspor som føles som en sleip remiks av Massive Attack gir med en gang en litt mørk og dyster tone over det hele. Ellers kan det nevnes at både Lacuna Coil, Die my Darling og Daniel Ash har blitt brukt rundt om i spillet. Som hentet rett ut fra radioshowet i GTA-serien er det implementert talkshows på radioen i Vampire. Når du er hjemme i leiligheten din kan du høre på konspirasjonsteorier fra gale innringere og helt vanvittige reklamer som sparker under kapitalismen og politikken som drives i USA.
En av de bedre tingene du kan drive dødtid med i spillet er å se på nyhetene på TV-en. Nyhetsoppleseren forteller om hendelser som har skjedd før du ankom, samt hendelser du selv har vært med på. Om det så er uforklarlige mord, vandalisme eller det å ha sprengt et varehus, forteller nyhetsleseren om det etterhvert som det har skjedd. En morsom vri som gir et stort pluss i innlevelsen.
En stor del av rollespill er kampsystem og utvikling av karakteren. I Vampire får du ikke erfaringspoeng av å gå rundt og drepe mengder med mennesker, spøkelser, varulver og andre vampyrer. Erfaringspoeng får du når du har fullført oppdrag, og avhengig av hvordan du gjorde de kan antall poeng være forskjellig. Det er ingen nivåer du når etterhvert som du spiller, det eneste du utvikler er attributter, evner og disipliner. Attributter påviker evner, og du har ikke mulighet for å øke alle evnene i løpet av spillets gang. Du må velge, men for den uerfarne så kan spillet velge for deg.
Kampsystemet i Vampire har fått variabel mottakelse fra andre som har testet det. Det føles litt knotete og halvhjertet i begynnelsen. Spillet kombinerer grafikken fra et førstepersons skytespill med et hardbarket rollespill, og forskjellige våpen har forskjellige effekter. Du får hagler og pistoler, og våpen for nærkamp. Etterhvert som du blir vant med at du ikke bare kan kaste deg over motstanderen, føles det hele ganske naturlig. Effektene fra disipliner er godt utført, og alt etter hvilken klan du velger når du starter spillet, vil de forskjellige disiplinene komme godt med. Selv spilte jeg hovedsaklig en Tremere-vampyr, og blodmagien jeg hadde gikk stort sett ut på å skade så mange som mulig, så kraftig som mulig.
Lett å sette seg fast
Det er et par negative ting som trekker i karakteren på spillet. Det er lett å sette seg fast, blant annet i dører. Noen ganger setter du deg såpass fast at eneste utvei er å hente fram et tidligere lagret spill. I tillegg spiser spillet minne som om det ikke fantes en morgendag, og etterhvert som timene går, kan du risikere at ting går tregere og tregere, inntil du plutselig havner på skrivebordet igjen. I tillegg er det et par smådetaljer i lydbildet som ikke er helt som det skulle ha vært, blant annet høres det ut som du springer selv om du går sakte. Hvis man klarer se bort fra disse og lagre spillet ofte, burde det ikke by på den største frustrasjonen, noe jeg dessverre måtte lære på den harde måten.
Konklusjon
Det er lenge siden jeg har satt meg ned og virkelig kost meg med et dataspill (som ikke er i MMORPG-sjangeren). Vampire har virkelig overrasket meg positivt, og jeg vil påstå det er et av årets beste og mest undervurderte spill for voksne. En solid historie, godt utført med dialoger og frihet. Det er bare synd at småfeil i spillet skal ødelegge for toppkarakterene. Likevel, Vampire er et spill du trygt kan sette deg ned med og spille i lang tid framover.
