Må snakke for deg
Alt er ikke bare vold og elendighet. I Vampire er det også viktig å kunne snakke for seg. Det er flere evner som gir deg fordeler i samtaler. Etterhvert som du utvikler karakteren din, kan du velge å øke diskusjonsevnene dine. Kanskje du liker å overtale ved makt, eller kanskje litt "uskyldig" flørt? Noen av taleevnene dine gir deg muligheten til å suge blod av de du prater med uten å bryte med Masquerade-regelen. I tillegg vil både valg av vampyrklan og om du skal spille mann eller kvinne spille inn på hvilke dialogopsjoner du får. Blant annet er Nosferatu-klanen så stygg at den må bruke kloakken til å reise omkring i sonen. De store spillmessige forskjellene klanene mellom gjør at det kan være utfordrende å spille gjennom spillet med flere klaner.
Som en kvinnelig Tremere-vampyr fikk jeg for eksempel i oppdrag å ødelegge noen malerier i et galleri.Utenfor galleriet stod "Chunk", en fet slask av en sikkerhetsvakt med sexappeal som en delvis råtnet tomat. Å overtale han til å slippe meg forbi var ikke en lett sak, men å flørte og gå med på litt "kos", ingen problem. Synd for "Chunk", en vampyrs definisjon av kos er ikke så veldig koselig for ofrene. Etter å ha tatt en dose blod av Chunk, var det en smal sak å snike seg inn og flerre opp et par malerier.
Mye av det du gjør i Vampire kan gjøres på flere måter. De kreative løsningene kan gi deg flere erfaringspoeng som du kan bruke for å utvikle karakteren din. Kanskje er det best å snike seg forbi, mens andre ganger kan det være en fordel å ta av dage alt og alle du treffer på. Vanlige dødelige mennesker er ikke det vanskeligste å sende til de evige jaktmarker. Hvitløk og kirkekors biter ikke på vampyrer, man passer man seg heller for avsagde hagler og sollys.
Folkene du møter på, prater med, og kanskje tar knekken på, er alle gjengitt med gode stemmer. De hjemløse som ber deg om penger gjør det med en sløv, litt dopete tone. Du ser det også veldig godt på ansiktsuttrykkene til de du møter om de er blide eller ikke. Vampire bruker Source-grafikkmotoren, den samme som driver Half-Life 2, og ansiktsuttrykk er en av de sterke sidene til motoren.
Ved første øyekast, etter å ha rundet Half-Life 2, virker grafikken i Vampire litt "flatt" i forhold. Det er ikke før du ser glimt av effekter at du kan nikke gjenkjennende og si til deg selv: "Jepp, det er dette som er pent". Glass- og vanneffektene i Vampire er fabelaktige. Modellene er godt detaljerte og de du prater med viser ansiktsuttrykk som latter, engstelse, glede og frustrasjon. Source sliter fortsatt med et par barnesykdommer, og det kommer godt fram i Vampire. Blant annet er animasjonene på klesplaggene som skal gjøre at de faller pent ned ofte helt på bærtur. Likevel er Vampire en av de peneste rollespillene på markedet. Miljøskildringen er rett og slett fabelaktig.
Nå skal jeg ærlig innrømme at jeg har lett for å henge meg opp i detaljer, og i Half-Life 2 irriterte jeg meg grønn over hvordan skyggeleggingen var gjort. Etter hva jeg kunne se, regnet grafikkmotoren ut fra en global lyskilde, uavhengig av lokale lyskilder, og jeg antok at det var en begrensning i grafikkmotoren. Stor var overraskelsen når jeg så at Vampire faktisk skyggela karakterer korrekt ut fra lokale lyskilder. Det gjør litt ekstra for grafikkopplevelsen når slike ting blir gjort på en skikkelig måte. Det er en hel rekke med smådetaljer i Vampire som gjør at spillverdenen føles litt mer naturtro. Det er reklameplakater for konserter klistret opp rundt omkring, flotte malerier henger på vegger i leiligheter og hus, og hva er vel et vampyrspill uten dommedagsprofeter som vandrer i gatene og advarer om ragnarok?
