Da jeg anmeldte Skyrim for en måneds tid siden truet jeg med at jeg kom til å legge ut noen bloggposter om spillet i ettertid. Slik har det ikke blitt, blant annet fordi det jeg egentlig hadde tenkt at skulle bli en bloggpost endte opp som en «ordentlig» kommentar, og fordi jeg alltid har mindre tid enn jeg tror jeg kommer til å ha.
Men jeg har fortsatt litt jeg ønsker å si om spillet, og det går på valgfrihet. Skyrim har fått kritikk for måten det håndterer valgfrihet på, og det synes jeg er urettferdig.
Mange har utvilsomt spilt spill som The Witcher 2 og latt seg imponere stort av hvordan det gir spillerne vanskelige og meningsfylte valg som påvirker både verden og handlingen i stor grad. Og det har jeg også. Jeg synes CD Projekt gjorde en usedvanlig god jobb med The Witcher 2, og de taklet dette med valgfrihet på en vanvittig modig måte som jeg virkelig håper andre utviklere lar seg inspirere av.
Og det er sant: Noe slikt er ikke Skyrim i nærheten av å tilby. Men det finnes flere typer valgfrihet, og de er like verdifulle. Skyrim tilbyr en vanvittig stor og åpen verden, som man kan dra hvor man vil i og gjøre hva man vil. Man kan skape sin egen historie i mye større grad enn man får lov til i The Witcher 2 eller for eksempel BioWares rollespill.
Disse valgene man gjør, om hvilke byer man vil utforske, hvilke fraksjoner man vil bli med i, og så videre, har kanskje ikke alltid så merkbare konsekvenser for verden rundt, men de har i aller høyeste grad konsekvenser for måten man opplever spillet. Det har store, spennende historier som venter på å bli oppdaget – men bare om du gjør det du må for å oppdage dem.
Skyrim er sannsynligvis det spillet som har resultert i flest historier og anekdoter fra andre spillere som entusiastisk vil dele sine opplevelser med meg. Disse opplevelsene er unike for dem, de er ikke skriptede sekvenser som skjedde fordi de valgte det og det i et lineært oppdrag. Og det gjør dem faktisk veldig verdifulle. Kanskje til og med mer verdifulle enn spørsmålet om hvem man støttet i The Witcher 2 eller om man lot trollet utenfor Vergen leve eller ikke.
Som et lite bipoeng vil jeg også påpeke at Skyrim har enkelte valg som får store konsekvenser for verden. Man kan ta side i borgerkrigen, for eksempel, og lede den ene siden til seier over den andre. Og det er ikke det eneste. Hjalp du for eksempel den litt suspekte raringen som var strandet med ei ødelagt vogn langs en vei? Og har du truffet ham igjen senere? Jeg vil ikke si mer av frykt for å ødelegge noe, men spillet har faktisk ganske mange slike smådetaljer.
Man kan selvsagt også velge bort innhold. Er spillfiguren din en person som godt kan drepe for penger? Da er The Dark Brotherhood der. Alternativt kan du ignorere dem, og det er også et valg du gjør. Det kan også tenkes de har sendt såpass mange snikmordere etter deg, på oppdrag for en eller annen slask du har irritert, at du like godt vil utrydde hele lauget fra provinsen Skyrim. Det kan du nemlig også gjøre, og det er faktisk litt imponerende.
