Forza-serien er godt på vei til å bli verdens største bilspillserie. Med ett spill utgitt hvert år de siste 6 årene er hovedfienden, Gran Turismo, i fare for å bli fullstendig tilsidesatt. Kvantitet er imidlertid ikke lik kvalitet, og utvikler Turn 10 er avhengige av å presse ut gode spill for at Forza-serien skal forbli en stormakt. Med fjorårets Forza Horizon 3 i bakspeilet skal Forza Motorsport 7 (heretter referert til som Forza 7) gjøre mye for å leve opp til storesøster, men om du har mer eller mindre moro med sistnevnte kommer an på om du er tilhenger av realistisk bilkjøring eller ei.
Il Tempo Gigante
Om det er noe Forza-gjengen gjør riktig, er det presentasjon. Fra startskuddet pøser Forza 7 på med filmer av kjøretøy, rocka musikk og godsnakk. Det betyr likevel ikke at det tar Turn 10 lang tid å sette spillerne sine i førersetet.
Om du bare er vant med Forza Horizon-spillene vet du allerede hvor fartsfylt Forza kan være, men det er en enorm forskjell på de to spillseriene hva styring angår. Forza Motorsport forsøker nemlig så godt det kan å være realistisk, og det merkes godt når man kjører for full guffe inn i en skarp sving. Det skal godt gjøres å holde farten oppe da hjulene låser seg i det du bremser for kjære mor. Før du vet ordet av det styrter du med nesa først inn i et og annet rekkverk, og stakkars deg som må rulle over irriterende sand på vei tilbake til banen.
Alternativt kan du, som er lov i alle de senere Forza-spillene, trykke på Rewind-knappen, spille tilbake tiden og stryke alle feil du har gjort. For det er morsomt å kjøre fort i Forza, noe den fantastiske grafikken og de ekstremt gode lydeffektene burde tilsi. Dermed fungerer Rewind-knappen som en garantist for at du kan ha det litt moro i en halsbrekkende fart, samtidig som funksjonen spiller på lag med røde og gule piler som forteller deg hvor raskt du burde kjøre. Forza 7 lar deg øve deg opp til å bli en god sjåfør på denne måten, og om du ikke lenger trenger slik hjelp, kan du like enkelt skru dem av. Litt synd er det at å spille uten slik assistanse ikke belønnes med ekstra priser, men slik er livet. Skulle du likevel tørre, er skryterettighetene dine.
I motsetning til de vakre bilene er Forza 7s bilbaner – selv om de er fine å kjøre på – aldri revolusjonerende pene. Jeg vil si meg mye mer imponert over de visuelle bragdene i Forza Horizon 3, og DriveClub for den saks skyld. Forza 7s baner leverer det man forventer av et racingspill, men ofte intet mer, og jeg nevner den vakre Praha-banen som et unntak. Med tanke på at spillet tilbyr rally- eller off-road-biler, er det skuffende at vi ikke har noen ordentlig sand-baner å leke oss på. Jeg skulle også likt å se flere nye, unike baner sammenlignet med forgjengeren.
Når det er sagt er kjørefølelsen god, og det merkes godt når man befinner seg på glattpussede racingbaner i motsetning til gresset og grusen rett utenfor. Dynamisk vær er også noe å juble over, og sølepytter og regntunge veier har mye å si for opplevelsen.
Frustrerende flerspiller
Å foretrekke Forza Horizons biler og mekanismer fremfor Motorsports eller motsatt, er jeg sikker på er en smakssak. Området der jeg imidlertid er fast bestemt på at Horizon gjør en vesentlig bedre jobb, er i flerspilleren. Jeg var spent på å kjøre side om side med andre spillere, og virkelig føle farten omkranse oss. Slik gikk det ikke. For å være fullstendig ærlig er flerspilleren i Forza 7 noe av det mer frustrerende jeg har vært med på, da det virker som at hver eneste kamp handler om å holde seg unna de andre spillerne ettersom absolutt alle fokuserer på krasjing og sabotasje fremfor pen kjøring.
Forza 7 tilbyr ikke et straffesystem for dem som ødelegger for andre, noe som er ekstremt merkbart etter å komme fra bilspill som DriveClub. Samtidig gjør det flerspiller verre en Forza Horizon 2, hvor spillere hadde relativt liten innvirkning på andre selv om man skulle komme i kontakt med hverandre. Der jeg i både DriveClub og Forza Horizon ser på meg selv som en over gjennomsnittet god sjåfør, har jeg i Forza 7 vanskeligheter med å i det hele tatt fullføre et race online. Jeg blir skutt ut av banen, krasjet i slik at jeg surrer rundt og i det hele tatt sabotert tidlig i hvert eneste løp, noe som gjør frustrasjonen over mangelen på straffer desto større. I et spill som forsøker å simulere racing-opplevelsen enda litt bedre enn i Horizon-serien, er det merkelig at man ikke forsøker å få spillerne sine til å kjøre en smule mer elegant.
Pokaler og Kreditt
Forza 7 gir deg så godt som umiddelbart lov til å velge mellom enspiller- og flerspillerdelen, og som det nervevraket jeg er valgte jeg naturligvis å spille mot maskinen først. Enspillerkampanjen lar oss forsøke oss på å vinne pokaler i en rekke turneringer, som alle inneholder en hel hurv av forskjellige løp. De første kappløpene byr på introduksjonsrace fremfor noe annet, og man kan enkelt regne med å møte vanskeligere motstand med tiden.
Om du synes Forza begynner litt tregt, er det bare å glede seg til racene som dukker opp noen løp senere. For der du i starten får kjøre med moderne by-biler og klassiske rånere, tar det ikke mange timer før vi får de ordentlige kraftpluggene. Sånn sett gjør kampanjen i Forza 7 en god jobb med progresjonsfølelsen, da spillet blir gradvis morsommere ettersom tilbudet av kjøretøy blir eksplosivt større. I tillegg til ordinære løp legger Forza 7 til såkalte Showroom-løp, hvor du har mulighet til å prøve deg på ekstra kule biler tidlig i spillet. Dette er smakebiter på godsaker man åpner senere, og er en fin måte å variere kampanjen på.
Utvalget av kjøretøy er heller ikke noe å riste på hodet av. Med 700 biler å velge mellom er det mer enn nok å sette tennene i, og du skal kjøre mye for å tilegne deg de beste av dem. Også her forsøker Turn 10 å få deg til å bli avhengig, for Forza 7 bringer flere nivåsystemer med seg.
Ved å kjøre bil og vinne race blir du belønnet med Credits (CR), som du kan bruke på å kjøpe biler. Samtidig får du erfaringspoeng, og ved hver nivåoppgradering blir du tilbudt enten CR, en skinnende ny bil, eller en drakt til avataren din.
I tillegg har du et bileierskapsnivåsystem, som heves ved å låse opp biler. Hver bil er på sin side gitt et visst nivå avhengig av hvor gode de er, noe som betyr at de beste bilene krever at du eier en viss størrelse på garasjen din for å kunne kjøpe dem. Dette er i utgangspunktet et morsomt system ettersom det leverer enda en måte å øke status på. Dessverre kreves det senere at man må bruke verdifulle Credits på biler man aldri har lyst til å bruke, bare fordi man ønsker å øke nivået sitt.
Der Forza 7 treffer blink er ved tillegget av «mods», modifikasjoner til bilene, som gjør at du kan tjene ekstra Credits. Modifikasjoner kommer i form av kort som kommer med diverse utfordringer – som for eksempel å aldri kjøre utenfor banen – og ved å oppfylle kravene låses dusøren opp. Man kan bruke tre modifikasjoner om gangen, og slik kan man både tjene ressurser kjappere, samtidig som hvert eneste løp blir noen hakk mer spennende. Som simulatoren Forza 7 forsøker å være, lar spillet deg også finjustere hvordan bilene dine fungerer. For de spesielt interesserte er det mye å dykke ned i her, men pass på; å justere og endre på bilen for mye kan resultere i at du ikke lenger kan bruke den i race for visse klasser.
Avatar 2017
Før du kan begynne å kjøre er det imidlertid en bitteliten ting du må tenke på først; avataren din. I Forza 7 blir du gitt en avatar – du velger kjønn selv – som symboliserer spilleren gjennom en «levende» sjåfør. Avataren har ingen innvirkning på spillet selv, men er mer et kosmetisk gode. Likevel har Turn 10 viet mye tid og ressurser til avataren, som gjenspeiles gjennom belønninger og kister.
Ja, du leste riktig; kister. Forza 7 føyer seg inn i rekken av spill som benytter seg av «loot crates», opplåsbare kister som byr på goder av varierende verdi. Ved å bruke Credits kan man kjøpe disse skattekistene, og de dyreste byr også på de kuleste draktene, samt de beste modifikasjonene. Heldigvis kan de ikke låses opp ved bruk av ekte penger.
Jeg har ikke noe problem med skattekistene i denne sammenhengen, men det er viktig å tenke på hva man skal bruke pengene sine på. Om du elsker å bruke modifikasjoner kan det lønne seg, men om det er biler du helst ønsker deg, kan det være lurt å prioritere dem bort. Hva enn du tenker om dem legger kistene til et ekstra lag med muligheter og ting å bruke spillpengene på, som jeg ser på som noe utelukkende positivt.
Konklusjon
Forza 7 er som Forza Horizon 3s tålmodige, mer seriøse lillebror. Bilene er vakre, banene stilige og løpene fartsfylte, og det er tydelig at fokuset på realisme og en simulator-lik opplevelse gjør noe med kjørefølelsen. Det er mye som skiller de to seriene, da spesielt når det kommer til svinging, bremsing og drifting. For dem som er vant med Horizon-spillene kan Forza 7 derfor virke i overkant tungt, men dette er absolutt ikke negativt i seg selv. Forza 7 krever et kaldt hode, ordentlige ferdigheter og kunnskaper om banen man kjører på for å seire – spesielt i enspilleren.
Det er skuffende at flerspilleren er så frustrerende som den er, og jeg frykter at mangelen på straff for å sabotere andre vil ødelegge spillets levetid betraktelig. Heldigvis er det en hel haug å bruke tiden sin på alene med maskinen. Å vinne pokaler og delta i de mange forskjellige konkurransene kampanjen tilbyr, låse opp biler og bruke modifikasjoner på dem er morsomt, og finjustering av kjøretøy er noe man kan vie masse tid til. Dynamisk vær er morsomt, og bilene er vakrere enn noen gang.
Forza 7 gjør mye bra, men lite som overrasker. Vi har fått enda et sterkt racingspill, men samtidig ett som mangler de virkelig kule banene og den saftige online-opplevelse både Forza Horizon-spillene og PlayStations DriveClub stiller med.
Forza Motorsport 7 er ute nå til Xbox One (testet) og Windows PC. Spillet vil ha støtte for Xbox One X når konsollen lanseres.
