KÖLN (Gamer.no): Den nye konsollgenerasjonen står på trappene, og alle vil ha en bit av kaka. Skytespillkaka, plattformkaka og, ikke minst, bilspillkaka. Mer enn noe annet er det nemlig bilspillene som står i fokus når PlayStation 4 og Xbox One treffer butikkhyllene nå i høst. Need for Speed fortsetter tradisjonen med årlige utgivelser, Forza Motorsport 5 er Xbox Ones racingalibi og Sony står klar på startstreken med både DriveClub og Gran Turismo 6.
Litt i bakkant kommer The Crew fresende en gang utpå nyåret. Det er en god stund etter konkurrentene, men til gjengjeld har spillet potensiale til å være det beste av dem alle.
Pokker så stort
Som bilspill flest er The Crew et eventyr hvor man havner i førersetet til en doning med fire hjul og flere hestekrefter enn hva godt er. Bilen man får utdelt er bare én av mange, og på tvers av spillverdenens utgave av USA befinner det seg flere andre, alle med en spiller bak rattet. The Crew er nemlig et spill hvor historie og flerspiller er sømløst integrert, og så lenge du er koblet til nettet vil det alltid finnes andre bilister på tur omkring i spillets digre univers.
Kartet man får til rådighet er ikke en én-til-én modell av USA, men det er likevel et pokker så stort spillområde man får leke seg med. Skal man tro utviklerne vil det ta deg halvannen time å kjøre fra kyst til kyst, og det med en rask bil. Veien dit kan man velge selv, og om ikke motorveier er helt din greie finnes det alt fra fjell og skoger til byer og ødemark å kjøre forbi, over, eller gjennom.
Landskapet er åpent og massivt, og det er deilig å skue utover en hel by fra toppen av en fjellkjede og samtidig vite at man kan kjøre hele veien ned dit for å utforske. Rent grafisk klarer spillet seg svært bra, og lyseffektene utviklerne tyner ut av den neste konsollgenerasjonen, eller en skikkelig kraftig PC som var tilfellet for oss, får både naturen og bilene til å skinne. Dette er spesielt imponerende med tanke hvor langt man kan se og hvor mye som foregår samtidig.
Det skal ta halvannen time å kjøre fra kyst til kyst, og det med en rask bil.
På den korte tiden vi fikk tilegnet bak Ubisofts spaker i Köln var det riktignok vanskelig å få noen skikkelig forståelse over hvor stort universet egentlig kommer til å bli, men det lille vi fikk se virket lovende. Et satellittkart som viser samtlige førtiåtte stater i det kontinentale Nord-Amerika, lar deg flytte deg fritt fram og tilbake mellom ulike deler av landet på få sekunder. Dette er en funksjon som utvilsomt kommer til nytte når man skal samle gjengen.
Et personlig forhold
Mye i The Crew handler nemlig om deg og dine nærmeste venner. Du kan fort og gærent lage din egen gjeng med andre råkjørere, og sammen kan dere kjøre om kapp, utføre oppdrag eller bare utforske det spillet har å by på. Under en demonstrasjonssekvens vi fikk overvære tidligere på dagen kom fokuset på samarbeid og konkurranse godt fram. Fire utviklere med fire forskjellige kjøretøy spilte på fire ulike TV-skjermer, og en etter en ble de samlet på tvers av landet.
Vår hovedsjåfør startet i Miami, hvor han jaktet på en kjeltring gatelangs. Deretter bar det til et steinbrudd hvor en av de andre spillerne hadde invitert til en vennskapelig tevling. Denne bataljen lar én spiller kjøre foran for legge igjen et digert, blått spor som de andre bilistene så må holde seg innenfor for å tjene poeng. En annen oppgave utfordrer spillerne til å holde seg på veien så lenge som mulig, uten å krasje i gjenstander, andre biler eller det som verre måtte være.
Dette er latterlig enkle ideer, utført med eleganse og kløktig kjøring.
Belønningene for å lykkes er mange, og klarer man å oppnå en viss poengsum kan man vinne både penger, erfaringspoeng og bildeler. Alt går inn i en samlet pott som lar deg endre på spillestilen og bilene dine som du selv ønsker. Via spillets mange verksted kan du nemlig justere på og endre de nitten forskjellige hovedkomponentene bilen din består av etter eget ønske, og hvis du for eksempel skal hoppe fra storby til steinbrudd som tidligere nevnt lønner det seg å tilpasse hjul, motor og støtdempere deretter.
Man kan til og med ta en titt under skroget mens motoren simulerer en kjøretur slik at man kan se alt som foregår, i aksjon. Det er tydelig at utviklerne har en stor forkjærlighet for biler – hver minste detalj, fra hjulenes subtile svingninger til motorens heftige hydraulikk, oser av denne kjærligheten.
Det vil være nærmere førti kjøretøy å velge mellom i spillets endelige utgave, men om man vil kan man beholde den samme bilen gjennom hele spillet. Nye deler vil sørge for at den ikke havner i glemmeboken så fort du ser noe nytt og spennende, og dette er et spenstig skritt vekk fra andre bilspill. Der man vanligvis får tak i stadig kraftigere kjøretøy som man ikke nødvendigvis bryr seg så mye om, legger utviklerne her opp til et personlig forhold mellom spiller og bil. Når man først skal reise et land på tvers er det kanskje en fordel å være i godt selskap, og er det ikke noen som har sagt at bilen er mannens beste venn?
Uggen fysikk
Turen videre førte oss uansett til New York, og også dit ble satellitten brukt for å slippe unna kjøretiden. Flere ganger ble det poengtert at veien dit var lang, men at man godt kunne kjørt stykket, og det uten noen form for lastetider.
Her fikk de oppmøtte journalistene omsider prøve seg bak rattet, for en aldri så liten stund. Langt av gårde bar det, til fjelltopper i dagslys og bondegårder i solnedgangen. Bilen jeg fikk til rådighet var egnet for kjøreturer utenfor allfarvei, og jeg følte mine veivalg var godt tilpasset dette. Kjøringen i seg selv er god, og bilen beveger seg raskt og smidig, selv på tvers av de mest humpete gårdstunene du kan tenke deg.
Direkte hopp og sprett ble håndtert med litt mindre eleganse, og spesielt når jeg krasjet, være seg i et tre eller en intetanende bilist, slo en merkelig fysikk til. Snurring og spinning ut av en annen verden ble fulgt opp av en uggen følelse i mellomgulvet, og noe føltes rett og slett ikke riktig. Det så rart ut, og spesielt sammenlignet med den ellers helstøpte kjøreopplevelsen virket krasjfysikken merkelig.
Dette til tross hadde jeg en finfin tur ned til en beskjeden by hvor jeg speidet et par andre spillere som så ut til å være i full gang med et helt eget oppdrag. Jeg visste ikke hva de holdt på med, men slengte meg likevel med på kjøreturen. Fordi jeg kunne.
Konklusjon
The Crew er et av de første virkelig massive bilspillene, hvor spillernes samkjøring står i fokus. Med en kraftig integrert en- og flerspillerdel lar spillet deg leke og konkurrere med andre spillere når og hvor det skal være, og muligheten til å interagere med andre spillere er et av de mest spennende aspektene ved The Crew.
Den rene og skjære størrelsen på spillets versjon av USA er også svært imponerende, og hvis flyten holder seg jevn på tvers av de førtiåtte ulike statene lover dette godt for spillets endelige versjon. Bare tanken på å kjøre nedover Route 66 i fred og fordragelighet er forlystende, og det samme gjelder også for muligheten til å leke bajas i New Yorks gater. Håpet er da å finne en bil man kan bli ordentlig komfortabel med, og alt ligger an til at The Crew gir deg nettopp denne muligheten.
Med førti ulike biler å velge mellom, samt et flust av bildeler og ferdigheter å skru sammen etter eget ønske er valgfriheten stor, og det at man også er nødt til å endre taktikk og biltype basert på banegrunnlaget gir også mye til opplevelsen. Det er litt synd at fysikken oppfører seg merkelig og ekkelt til tider, men forhåpentligvis fikses dette før spillets lansering på nyåret. I så fall tror jeg DriveClub og Need for Speed må se seg ekstra godt i speilene foran mållinjen – plutselig drar The Crew forbi og vinner hele sulamitten.
The Crew kommer i salg for PlayStation 4, Xbox One og Windows tidlig i 2014.
