Men så har vi de andre gåtene. De som - hva sier man - ikke overbeviser like mye. Ikke det at Uru inneholder noen riktig dårlige utfordringer, men man har gjort noen mindre kloke designbeslutninger. Spillet er blant annet blitt mer fysisk enn sine forfedre. Ved enkelte anledninger skal man hoppe fra et sted til et annet, gjerne over en uoverskuelig avgrunn. På den ene siden tilfører dette et element av fare som aldri har vært særlig påtrengende innen denne spillserien, og lykkes du med å krysse juvet, gir det en viss tilfredsstillelse. Problemet oppstår om du skulle falle ned i dypet - noe de fleste nok vil oppleve mer enn en gang, ettersom slett ikke alle hoppene er av den enkleste sorten. Det er umulig å dø i spillet; i stedet "panikk-lenker" du tilbake til Relto-alderen, som er ditt "hjem" i spillet. Derfra må du så lenke tilbake til alderen med det vanskelig hoppet, før du kan prøve igjen. Denne prossessen tar gjerne ett til to minutter, og skulle du så mislykkes en gang eller to til, begynner snart blodet å svømme litt fortere i årene, og smilet over munnvikene blekner.
Uru: Ages Beyond Myst har også fått implementert Havok-fysikkmotoren. En del av objektene i spillverdene - planker, steiner og lignende - er ikke "låst" fast som bakgrunnsdekorasjoner, men ligger løse og kan manipuleres. Ved enkelte anledninger brukes denne motoren som en integrert del av gåteløsningen, noe som i utgangspunktet er gledelig og bidrar til å skape innlevelse. Men etter kort tid merker man at spillet sårt mangler en tast for å plukke opp objekter, noe som gjør det litt for kronglete å få objekter på plass dit de skal. Objektene har i tillegg har en tendens til å gli til siden når du selv vil dytte dem fram, og snart bidrar ikke lenger fysikkmotoren til innlevelse og glede, men til begynnende frustrasjon.
Hovedsaklig er imidlertid ikke Urus problem at gåtene er for dårlige, de holder jevnt over ganske høy kvalitet, selv om ikke alle er rent klassiske. Langt mer distraherende er det at enkelte av aldrene du besøker, ganske enkelt har for få av dem. Flere steder legges det opp til hendelser, forventningene bygges opp med stor stilsikkerhet og stemningsfulle lokaler, før det med ett går opp for en at man har fullført alderen, uten å oppleve de delene av den som man hadde gledet seg til. Dette kan naturligvis forklares med at enkeltspiller-aldrene også vil bli brukt i Live-delen av spillet, og at hendelser vil utfolde seg her senere. Slik sett fungerer det som glimrende Uru Live-reklame, men manglene hindrer likevel spillet i å heve seg enda noen hakk.
Ingen umiddelbar klassiker
La det være helt klart at ingen av de nevnte problemene hindrer Uru: Ages Beyond Myst i å bli et svært godt spill, kanskje til og med årets beste eventyrspill så langt. De er ment som en forsøksvis forklaring på hva som hindrer spillet i å bli en umiddelbar klassiker. Cyan Worlds demonstrerer flere steder i spillet hvor uhyre dyktige de er i sitt fag, og da føles det skuffende når andre steder og aldre som du besøker, ikke tenner eventyrlysten i deg i like stor grad, først og fremst fordi de ikke inneholder mystika, gåter og historiebiter av tilsvarende interesse. Der Riven: The Sequel to Myst var helhetlig, gjennomgående fantastisk vakkert og med konsistent herlige gåter, er Uru: Ages Beyond Myst litt mindre sammenhengende, litt mer visuelt variabelt (om enn vanligvis helt nydelig) og med enkelte gåter som tidvis bryter illusjonen og gjør spillets realistiske verden om til en oppkonstruert 3D-kreasjon.
Imidlertid må spillet krediteres for å gjennomføre overgangen fra stillbildeformatet til sanntids 3D med eleganse, og for å forbedre spillseriens standarder for lydmiljøer med flere hundre alen. Om det er en ting som fungerer i Uru: Ages Beyond Myst, så er det stemningen, og Cyan klarer mer enn noen gang før å plassere spilleren i verdenen, med ting som skjer på alle kanter.
Konklusjon
Til tross for at jeg altså har mange forslag til forbedringer før neste installasjon av enspiller-Myst forhåpentligvis dukker opp i butikkhyllene, ville det være en sterk overdrivelse å påstå at Cyan Worlds helt har mistet grepet. Spillet er først og fremst spekket med varierte opplevelser, presentert på spektakulært vis, med oftest nydelige visuelle miljøer og lydeffekter så gode som man får dem i dagens spill. Musikken vil garantert også fenge den fantasiberetning-hungrige eventyrer med sine stemningsfulle, mystiske instrumenter. Det skal bli spennende å se hvordan man vil håndtere massivt-flerspiller-delen av spillet framover, men jeg kan allerede nå anbefale alle eventyrere med behov for mer føde, å ta en tur til Gahreseen eller Kadish Tolesa i ferien. Og husk, for all del, å slå av lyset, dra for gardinene og skru opp volumet på høyttalerne. Du har en lang natt foran deg.
Note: Uru: Ages Beyond Myst selges også i en såkalt "Collector's Edition", denne inneholder en velskreven spillguide til den første delen av spillet, samt en ekstra CD med "Making Of" og fire av spillets lydspor.
