Historiemessige problemer
Historien i spillet fortelles for det meste slik vi er vant med det: gjennom bøker, tegninger og andre gjenstander du får anledning til å studere. Som nevnt tidligere spinner den rundt gjenoppdagelsen av den gamle D'ni-sivilisasjonen, og de fire aldrene som arkeologene i DRC har klargjort for utforskere - som en slags temabasert fornøyelsespark for tilreisende fra hele verden. Men selv om dette er en troverdig måte å forklare flerspiller-elementet på, sørger det ikke for en like god historie som Myst og Riven kunne by på. I stedet for at du, som spilleren, får være en aktiv del i det personlige drama som utspiller seg her og nå, slik som i de to foregående titlene, handler Uru: Ages Beyond Myst kun om å utforske hemmelighetene til et folk som levde for 200 år siden. Vel, for mange spill ville dét vært et nydelig konsept. For Uru blir det litt skuffende. Men kanskje er det ikke dette som er hovedproblemet.
Kanskje er hovedproblemet at historien så sjelden får fokuset. Flere av aldrene i Uru har sin egen historie og skjebne, som gir deg biter av helheten - og disse er av en viss interesse. Likevel blir man sittende med en følelse av å bare ha blitt fristet - en følelse av at hovedretten enda ikke har kommet på bordet. Litt av dette skyldes at bøkene, tegningene og skjemaene du kommer over, er langt færre, og dessuten mindre interessante enn før. Det du finner av skriverier er for eksempel vanligvis logger og journaler som stammer fra utsendinger fra DRC. Selv om disse gir verdifull og spennende ny informasjon om D'ni-folket, blir det aldri like spennende å lese disse, som det var å oppdage familiedramaet og Robinson Crusoe-stemningen i de gamle journalene fra Riven og Mysts hovedpersoner.
Avkuttede smakebiter
Dessverre lider også spillflyten og helheten i enkeltspiller-opplevelsen av det faktum at spillet er designet som noe større enn den smakebiten vi får her. De aldrene du vil besøke, er riktignok svært varierte, men de har samtidig svært lite med hverandre å gjøre, og spillet føles derfor litt modularisert og lite helhetlig til tider. Fra tid til annen spøker det i kulissene at spillets aldre egentlig var ment å være moduler i Myst Online, men ble pusset opp og lagt ut som en del av enspiller-opplevelsen for å få spillet til å selge bedre.
I spillet får du etterhvert tilgang til en bokhylle hvor du setter inn dine portaler til de ulike aldrene, såkalte "linking books". I begynnelsen er det nærliggende å tro at alle de 40 plassene i denne hylla er tiltenkt enspiller-delen, men den gang ei. Kun en brøkdel av dem er tiltenkt enspiller, noe som ikke akkurat bidrar til å skjule at spillet egentlig ikke var planlagt noen enspillerdel.
Gåtefulle irrganger
Det overhengende oppdraget i Uru: Ages Beyond Myst går ut på å besøke hver alder for å finne 7 såkalte "Journey Cloths", tøyfiller med et håndsymbol som er spredt rundt i spillverdenen - noe som naturlig nok involverer å løse en mengde gåter på veien. Disse tøystykkene er ikke veldig vanskelige å finne om man er oppvakt og har øynene med seg, og det er en glede hver gang man kan legge hånden sin på en av dem og se den lyse opp. Generelt er det tilstrekkelig å tenke: "Hvor ville jeg selv valgt å plassere dem, litt utenfor allfarvei?" om man står fast med disse.
I tillegg til disse finner vi mange fantasifulle gåter, underlige maskiner og merkelige sammenhenger spredd rundt i de ulike aldrene. Spillet er kjemisk fritt for en del klassisk forstyrrende elementer, så som objektkombinasjon og inventar-håndtering, slik at en god del eventyrspill-akilleshæler unngås på samme elegante vis som alltid i denne spillserien. Du vil heller ikke behøve sløse tid på pikseljakt; det er aldri noe problem å skille de interaktive elementene fra de dekorative. Videre disker spillet opp med noen aldeles nydelige utfordringer, som tester din evne til å tenke logisk, og til å skifte innfallsvinkel når den du har valgt ikke fører fram. Gjennom suksessfull fullføring av disse dukker spillets aller største øyeblikk opp - øyeblikkene hvor en bare blir stående i totalsjokk, rystet av hvordan den enorme stemningen samarbeider med gåtene på mesterlig vis. Uru: Ages Beyond Myst har noen fullstendig magiske øyeblikk, som faktisk til og med makter å ta vare på mye av magien ved andre gangs gjennomspilling. Dét er en kvalitetsbetegnelse i seg selv, især i et eventyrspill.
