"Hackespill. Du begynner med en patetisk datamaskin og litt håndskrevet programvare. Målet med spillet er å bryte seg inn i store steder og tjene penger. Begynn med å hacke små plasser og opparbeide penger, som du bruker til å kjøpe mer avansert hardware. Du taper hvis du blir tatt, så du må velge mål i henhold til risiko." -- Mark Morris, Introversion (1996)
Dette avsnittet ble skrevet for over fem år siden, og er konseptet bak det som nå har blitt Uplink. Spillet er utviklet av Introversion, et lite selskap i England, uten store distribusjonssystemer og gigantiske utviklingsteam. I mai 1999 begynte utviklingen av Uplink, og det hele var mest ment som en motvekt til de store selskapenes hensynsløse produksjon av spill ikke ment for annet enn å selge i store tall. I en bransje dominert av store utviklingshus ble Uplink den ultimate kontrast. I dag har spillet blitt en suksess, og Introversion tjener gode penger på sitt gutteromsprosjekt.
Uplink er som beskrevet i begynnelsen et hackespill. Dette er ikke virkelig, og det er heller ikke realistisk. Uplink følger ånden fra den romantiske delen av hackermyten vi alle kjenner. Du logger deg inn, stjeler litt her og der, og alt foregår i en grei GUI med programmer som forklarer alt på skjermen. At man ikke har laget et spill hvor du leser gjennom tekstdokumenter i timevis, mens du famler rundt i blinde tastende i konsoll er forståelig nok. Spillet har nemlig forsøkt å skape spenning uten å være nitidig og omstendelig. Uplinks univers er så gjennomført og stilig på alle områder at du glemmer at det er et spill i det du har logget deg inn.
Logg inn
Du leste riktig, logget deg inn. Den første gangen du starter spillet lager du en konto hos ditt firma, Uplink. Disse gir deg en Gateway, som du så kobler deg til hjemmefra. Dette gjør at du selv aldri kan bli tatt, men hvis du blir sporet tilbake til Gatewayen ødelegges denne og du må begynne på nytt igjen. Når du er fersk agent hos Uplink, er følgelig rangeringen din dårlig. For å bli mer ansett må du ta stadig vanskeligere oppdrag. Det er også på denne måten du tjener penger. Penger er viktig for å skaffe deg ny software, bedre maskin og oppgradere Gatewayen. Du merker fort at du ikke kommer langt med den maskinvaren du starter med.
Spillet avhenger helt og holdent av å skape illusjonen av at du faktisk sitter og hacker fancy systemer rundt om kring på kloden. En stilig interface, som klarer å opprettholde linjen mellom brukervennlighet og det nødvendige konsollpreget lykkes til det fulle. Nå er det vel på tide å vektlegge det faktum at grafikken ikke er flashy, den er ikke engang 3D. Men det spiller faktisk ingen rolle, siden det enkle preget bidrar til å dra deg inn i Uplinks univers.
For å like Uplink må du akseptere noen fakta. Du må akseptere spillets premisser, eller rettere sagt verdenens lover. Disse er ikke de samme som andre steder, de er slik du har sett i "Antritrust" og "Hackers". Hvis du synes den forenklede, men inne i hampen stilige måten å være hacker fremstilles på kan du komme til å like Uplink veldig godt. Hvis du synes dette er overteit, logg ut. Uplink er ikke noe for deg, det er nemlig et spill. Spenningen du får av å logge inn et sted du ikke har lov til å være får du derimot også av å spille Uplink. Når du sitter der og kobler gjennom servere, på jakt etter de avgjørende sekundene fra å bli oppsporet til dommedag. Eller der du sitter og ser fremdriftsmåleren din krype nærmere mens pipingen blir mer og mer frenetisk.
