Om du er eventyrlysten og blodtørstig er kanskje dette et spill etter din smak. Her flyter blodet fritt og miljøene virker som de stadig skifter karakter. Du befinner deg på den urgamle planeten Unataca, der du lever blant en sivilisasjon som ikke kjenner til annet en fred og fremgang. Byen Aven har vært et isolert sted i generasjoner, en sikker havn på grensen til farlige landskap. Sikkerheten er nå brutt ut i forvirring og frykt, prominente innbyggere har forsvunnet og flere har fått en mystisk sykdom. Aven er truet av ukjente krefter ladet med ren ondskap. Du er selvsagt den som må redde dagen for Avens innbyggere. Med ditt sverd rede og litt magi i bakhånd kan slaktingen av de onde hordene starte.
Velg din helt
Aller først må du sette sammen helten etter dine egne preferanser. Du må velge kjønn, klasse, utseende og hvilke egenskaper du skal starte med. De fire klassene er ridder, alkymist, druide og berserker. Velg etter hvordan du vil oppføre deg i kamp, og hvilke evner du planlegger og fokusere på. Du vil også få tilgang på spesialevner i de ulike klassene, slik som spektakulære angrep og magi. Disse må gis en hurtigtast, så pass på hvilke muligheter du har på dette området mens du spiller. Mye av fokuset i spillet ligger selvsagt på opptjening av erfaringspoeng, slik at din karakter kan evne og slå stadig bedre motstandere. Når du går opp i nivå må du fordele din bonuspoeng varsomt. Du velger hva du vil bli bedre på i forhold til hvilken klasse du er. En druide trenger for eksempel mye intelligens, mens en kriger må være fysisk sterk.
Våpenutvalget er stort, og det er positivt at disse kan oppgraderes med magiske objekter. Når du velger våpentype bør du tilpasse den med riktige ferdigheter. Er du glad i pil og bue, så bør du fokusere på denne når du går opp i nivå. Da må du nemlig fordele poeng både på egenskaper og fysiske evner. Egenskaper er delt opp i ulike grener, så det vil ta langt tid før du mestrer alt. Heldigvis er det ikke så store intervaller mellom hver gang ”Level up!” plinger opp på skjermen. Dette er positivt, siden det holder motivasjonen oppe for å fortsette. På den negative siden blir du aldri knyttet til våpen eller utstyr, her får du servert noe som er nytt og bedre hele tiden. Dermed føler du at figuren din aldri får noen identitet eller unike særpreg.
Slåsskjempe
Kamper er det, for å si det mildt, mye av. I begynnelsen er hvert slag nytt og spennende. Du blir dratt inn i en avhengighetssirkel som synes umulig å bryte. Tidens tann tar seg av denne sirkelen. Kampene bærer sterkt preg av repetisjon og begrensede muligheter. Spesialangrep får du stadig nye av, men de kan ikke sies å være blendende varierte. Hurtigtastene for inntak av drikker (helse og mana) er genuint gode, men de simple kampkontrollene trekker ned. Ellers er det lett å navigere rundt med tommelkontrollen, selv om det tidvis blir vel mye målløs trasking.
Uheldigvis blir spillet sjeldent utfordrende og dermed ikke uhyre morsomt. Selvsagt skal man kunne spille i korte perioder av gangen, men det bør ikke gå på bekostning av følelsen at du oppnår noe du virkelig har slitt for. Untold Legends blir etter mange timers spilling et middels morsomt pliktløp, og det tar jammen meg aldri slutt. Lengden er nemlig enorm, og langt i overkant av det som faktisk er nødvendig.
Historien er viktig i denne typen spill, selv om det fokuseres mye på action. I begynnelsen virker den lovende og ikke minst forståelig. Etter hvert som spillet skrider frem blir det litt i overkant mange løse tråder og det hele blir litt forvirrende. Bruken av journalen letter litt på dette, men hukommelsen din vil uansett få seg litt å bryne seg på. Lastetider er også et problem. Selv om flere brett er lange så føles det hele litt oppstykket når lastingen settes i gang mellom hvert sceneskifte. Flotte bilder gjør at tålmodigheten din smøres en smule, men ventingen blir likevel frustrerende.
Pen tapet
Visuelt sett er Untold Legends i første omgang variert, med pene miljøer både utendørs og innenfor de fire vegger. Riktig nok kan enkelte teksturer henge litt etter, men skyggeløsning og belysning tilfredsstiller. Videre er slåsskampene flotte å se på, enten du bruker magi eller bare sverdet ditt. Intensiteten og blodtørsten understrekes nå fiender nedkjempes. Problemet ligger hovedsakelig i monotone kartløsninger, der du føler deg fanget i en identisk verden med ulik tapet. Spillets design viser ofte huller og du blir dermed ikke sugd inn i atmosfæren som man forsøker å formidle.
Musikken er en av de største svakhetene i Untold Legends, mest fordi den aldri går over middels. I tillegg er det enormt med hakk i platen, så forvent deg ikke et miljøbetont lydspor. Dialog blir det heller lite av, her går det mest på tekstlesing. Kampeffektene er greie, men også her er repertoaret begrenset. Flerspillerdelen er som lyden høyst ordinær. Samarbeidsmodusen tar deg og en venn med på ellevill hakking og sverdsvinging mot horder av blodtørstige monstre. Gruppevolden er morsom i en liten stund, men du risikerer stor slitasje når deja vu-faktoren blir like stor som i enspillerdelen.
Konklusjon
Untold Legends blir aldri det actionrollespillet vi kunne håpet på. Sammenligner vi med blant annet Baldurs Gate: Dark Alliance II, havner det flere nivå under rent underholdningsmessig. Til tross for en grei historie blir du aldri dratt inn i en fantastisk eventyrverden av episke proporsjoner. Spillets mål sklir raskt ut i forvirring og apati, slaktingsmengden blir rett og slett for mye av det ”gode”. Når spillopplevelsen føles uten mål, og etter hvert mening, blir den rett og slett middelmådig. Knappetrykking er ikke så gøy når det som presenteres på skjermen raskt viser seg begrenset visuelt, utfordringsmessig og ikke minst i forhold til underholdning. Skal du ha kun ett spill på din glinsende nye PSP, velg noe annet.
