Anmeldelse

Unreal Tournament 2004

Tilhengere over hele verden venter i spenning på hva Epic har klart å riste fram av forbedringer til en av spillhistoriens mest suksessrike franchiser. Smilene sitter nok bredere denne gang enn ved forrige reinkarnasjon.

Side 1
Side 2
Side 3

Den siste utgaven i Unreal-familien forsøker å friste spillere over hele verden med mer av det som gjorde forgjengerene til klassikere. Heftige skudd-dueller, taktiske finurligheter og et bredt utvalgt av forskjellige spillestiler. Dette kapittelet kan på papiret friste med flere nyheter, deriblant to nye arter for lagspill og en hel haug med kjøretøy av ymse sort. Dersom du ikke er kjent med spillkonseptet fra tidligere, baserer det hele seg på at man enkeltvis eller som deltager på et lag skal nedkjempe motstanderene. Dette kan gjøres på et utall forskjellige måter, alt etter hvilken spilltype man velger å spille.

Monsterkill!
Sittende alene i stummende mørke på rommet ditt en sen natt er det få ting som klarer å få hjertet til å pumpe i samme rytme som det etter hvert trendsettende uttrykket "Monsterkill". Blodet får fartsbot på vei gjennom årene og nekter å bruke sikkerhetsbelte. Her er det kun en ting som gjelder: du skal ikke være den som dør. Disse utrykkene jomer i ørene etter at du har lagt ned motstandere i et forrykende tempo, eller klart å ta rotta på et visst antall hardt kjempende motspillere uten at du selv har måttet bite i gresset. De fleste er helt sikkert interessert i hvordan spillet oppleves i forhold til Unreal Tournament 2003, så dere får ha meg unnskyldt om jeg ikke går inn på det meste av småplukk som er identisk med forrige spill i serien.

Førsteinntrykket av Unreal Tournament 2004 er at dette er det spillet Epic egentlig ville gi ut forrige gang. Ting virker langt mer gjennomført, stilisert og i praksis føles dette som et mer fullendt spill. Menysystemet er fornyet, men enhver som tilbrakte noen timer i forrige versjon vil nok finne seg fort til rette. Designet er noe mer minimalistisk og enkelte valg fra hovedmenyene er skilt ut til egne undermenyer. Enkle, rene streker gjør grensesnittet til en behaglig opplevelse, selv med det havet av innstillingsmuligheter som finnes.

Suggerende spillmodus
Av nye spilltyper finner vi blant annet "Assault" og den mye omtalte "Onslaught"-versjonen. I tillegg er selvfølgelig alle de ulike spillmodusene fra forrige reinkarnasjon med, inkludert de som kom i senere oppdateringer til orginalspillet. Spilte du aldri disse har du enda mer nytt å se fram til, så da burde du virkelig begynne å notere ned planer for våren og sommeren. "Assault" består av to lag som kjemper mot hverandre på en slagmark. Det ene laget har som oppgave å forsvare et sett med objekter eller ulike oppgaver, mens det andre laget selvfølgelig skal prøve å gjøre livet mest mulig surt for de forsvarende helter. Her er det duket for atskillige hektiske kamper hvor det overhodet ikke er avgjort hvem som går vinnende ut til slutt. Et eksempel på en slik oppgave kan være at det angripende laget må lokalisere en gjenstad (denne markeres i grensesnittet) og få tak i denne, før de kan få startet opp en bil som de kan bruke på sin videre ferd mot det ultimate målet.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden