I disse første månedene av spillets liv vil gamere verden over syte og klage over hvor mye bedre alt var før, men så sant som vi fortsetter å fragge vil vi etter hvert emigrere over til den nyeste inkarnasjonen av futuristiske førsteperson-skytespill (FPS). Det vi likevel kan fortelle er hvorvidt spillet har det nødvendige potensiale til å skaffe seg et skikkelig fotfeste blant de FPS-avhengige blant oss.
En naturlig evolusjon
For å få det på det rene helt til å begynne med; Unreal Tournament 2003 (heretter UT2k3) tilbyr ingen revolusjon av FPS-sjangeren. Det vi blir tilbudt er en naturlig evolusjon fra sin eldre familie: Unreal Tournament og Quake 3. Felles for alle spillene er at de har blitt møtt med hard kritikk fra kjernen av tilhengere rett etter lanseringen. I dag har forrige generasjon blitt opphøyet til klassikere, og kritikernes øyne er rettet på poden. Klagesangene har vært mange, og mye av kritikken har vært berettiget. Det avgjørende spørsmålet i så måte blir om revolusjon er nødvendig for suksess? Var Quake 3 banebrytende i forhold til Quake 2, eller Quakeworld for den saks skyld? De fleste vil nok svare nei, og her ligger nøkkelen til å forstå UT2k3s rolle. Vi har ikke å gjøre med et forsøk på å gi oss gamere en ny sjanger, man ønsker simpelthen å lage et actionfylt og adrenalinpumpende i deathmatch-tradisjonen. I så måte har UT2k3 mye å by på.
Multiplayer er helt klart området spillet viser seg på sitt beste, men som seg hør og bør finnes det også en rimelig grei singleplayer del. For de som tar sine første skritt innen FPS-spill kan det være lurt å spille seg gjennom tutorial-biten, men de som føler seg komfortabel med sjangeren kan det være lurt å i det minste spille et par baner i singleplayer for å bli vant med våpenene. Hoveddelen i singleplayer-biten går ut på å plukke ut et lag bestående av deg og de botene du velger, for så å nedkjempe dataens motstandere. Etter å ha vunnet en gitt rekke brett får du tilgang til nye spillmoduser og følgelig nye baner.
Det kan spilles tradisjonell "deathmatch" (deg mot alle), "team deatmatch" (ditt lag mot et annet lag), "double domination" (ditt lag forsøker å oppnå kontroll over et gitt område), "capture the flag" (du forsøke å stjele fiendens flagg og bringe det tilbake til din egen base) samt "bombing run" (en form for voldelige, futuristisk rugby). Av disse er det modusene "double domination" og "bombing run" som skiller seg ut. Dette er moduser som er nye i UT2k3. For å vinne i "double domination" må laget ditt okkupere to punkter på brettet over en viss periode for å få poeng. Når du har fått et visst antall poeng er matchen vunnet. I "bombing run" skal laget ditt forsøke å skyte/hoppe med en slags ball gjennom et mål i fiendens område. Når du selv har ballen kan du ikke angripe fienden, noe som sterkt oppfordrer til lagarbeid.
Utviklerne har gått ut og oppfordret gamere verden over til å gi de nye modusene en mulighet til å etablere seg som seriøse alternativ til vanlig "deathmatch" og "team deathmatch", men som forventet er det nettopp de sistnevnte måtene å spille på som er mest populært. Nytt i UT2k3 er også den mye omtalte "ragdoll"-fysikken som gjør at spillermodellene reagerer etter hvordan de blir truffet. Dette kan føre til noen rimelig spektakulære scener i spillet hvor figurer blir blåst nedover trapper og slås mot pigger i veggene mens de tumler mot sin død. Tilføyelsen av adrenaline er også nytt. Man kan plukke opp såkalte adrenalin-piller mens man løper rundt på brettet og når man har samlet seg opp 100 av de kan man aktivere en power-up. Du kan velge mellom "speed", "invisibility", "berserker" og "regeneration". Disse gir helt klart mange muligheter for taktisk utnyttelse, men de tilføyer spillet er element av tilfeldighet som ikke alle vil sette pris på.
