Unreal-navnet forbindes like ofte med grafikkmotorer som med spill, og det er ingen tvil om at opphavsselskapet Digital Extremes har gjort suksess på begge fronter. Utvikler Epic Games tar seg av Unreal Championship 2: The Liandri Conflict, et spill eksklusivt for Xbox som fokuserer mer på intense nærkamper enn enorme baner. Spillet gir et inntrykk av at du befinner deg på nett hele tiden, selv når du bare kjemper mot datastyrte karakterer lokalt. Den kunstige intelligensen virker med andre ord ikke bare solid, den er fryktinngytende.
Kontrollfreak
Selv om Unreal Championship 2 er et spill som til dels favoriserer dem med støtte for Xbox Live, er enspillerdelen også relativt god. Selve historien er noe tynn og klisjéfylt, men mulighetene ved spillopplevelsen som tilbys til "enslige" spillere er totalt sett tilfredsstillende. Historiemodusen engasjerer tidvis, og setter deg i stand til å låse opp en rekke nye karakterer, våpen og baner som blir nyttige blant annet i flerspillersituasjoner. Du kan for øvrig når som helst spille som de opplåste karakterene i lokal turneringsmodus.
Du er Anubis, en litt uglesett sønn av en mektig familie. Sammen med din venn Sobek drar dere ut for å kjempe i en viktig turnering for å forhindre at en lakei av det mektige Liandrikonsernet blir keiser. Siden arrangørene helst ser at du ikke vinner blir utfordringene raskt mange og ikke minst krevende. De første oppdragene er ment som opplæring for spilleren, og fungerer godt pedagogisk så vel som en del av spillopplevelsen. Brettene som følger setter deg i en mengde ulike kampsituasjoner som minner mye om rene nettspill. Dermed blir du sakte men sikkert trent opp til å bli en kompetent spiller klar for brasene som venter på Xbox Live, noe som i sin tur forlenger spillopplevelsen betraktelig. På en annen side kan spillet oppleves noe monotont, det er tross alt grenser for hvor mange måter man kan drepe på. Med en litt sterkere historie ville enspillerdelen fremstått som noe mer enn en god og lang opplæringssekvens.
Kontrollene er spillets største utfordring, og kan virke veldig knotete i begynnelsen. Døden vil inntreffe ofte, og frustrasjonen vil gro som grønt gress på et velgjødslet vestlandsjorde før alt sitter som det skal. Når du behersker kontrollene er det lite som føles mer maktberikende enn Unreal Championship 2, det er rett og slett rått. Du kan blant annet, i beste Mortal Kombat-stil, brutalt drepe dine fiender med spesielle avslutningsmanøvrer når de er nær døden. Disse krever at du er raskt på labben og trykker inn riktige kombinasjoner, men herre jemini hvor deilig det er når du lykkes.
Trekk blankt!
Våpnene i Unreal Championship 2 er designet med ett mål for øye, de skal være spektakulære. Du kan til enhver tid ha tre våpen tilgjengelige, et til nærkamp (for eksempel sverd), et energibasert våpen og et "eksplosivt" våpen. Når det gjelder ammunisjon så er den felles for alle våpnene i samme klasse, dermed slipper man at brettene er strødd med masse kuler og krutt av ulik valør. Sliter du med å treffe kan du låse siktet på fienden, noe som hjelper til med å få inn et par ekstra fulltreffere. Jeg reagerte litt på at våpnene enkelte ganger fremstår som litt ubalanserte, særlig snikskytterriflen var veldig kraftig i forhold til mange andre våpen.
Det de halsbrekkende nærkampene som definerer dette spillet, og gjør det hele til en ganske unik opplevelse. Når disse pågår vil du hele tiden ha ditt dunkende gamerhjerte langt oppe i halsen, tempoet er enormt. Det er som å svinge lyssverdet i Star Wars: Knights of the Old Republic, men her i gården er ikke kampene turbasert. På sitt mest ekstreme blir Unreal Championship 2 så intenst at det grenser til spekulativt, og jeg mener det som et sjenerøst komplement.
I tillegg til våpen har karakterene også ulike spesialegenskaper som aktiviseres ved bruk av adrenalin. Økt adrenalin får du blant annet i kamp og ved å plukke opp adrenalinampuller som er spredt rundt på brettene. Blant egenskapene du kan bruke er økt fart, evnen til å nærmest sveve rundt og spesielle offensive energitriks. Unreal Championship 2 viser til en fantastisk variasjon, selv når det gjelder det våpentaktiske.
