I underholdningsindustrien har menneskeheten alltid klart seg selv når hele rasen trues. Selv om overmakten er langt flere, har bedre våpen og teknologi; vi klarer oss alltid! Slik er det ikke i Universe at War. De få som faktisk er igjen etter et angrep av romrasen Hierarkiet er sjanseløse statister. Det eneste unntaket er en oberst som blir general på rekordtid, rett og slett for de militæres tapsprosent ligger godt over 95. Ellers er det romrasene som regjerer i dette spillet, som etter hvert utvikler seg til et strategisk trekantdrama av uante proporsjoner.

Veteraner

Det er Westwood-veteranene i Petroglyph som står bak strategispillet Universe at War, og da jeg fikk kloa i spillet måtte jeg bare dele mine førsteinntrykk med dere. Star Wars: Empire at War er et av mine favorittspill innen sjangeren de siste årene, og dette har mange likhetstrekk med Universe at War. Et av dem er variasjonen mellom taktiske og strategiske kart. Du har nemlig hele jordkloden som din slagmark, og farting mellom territorier og basebygging i den taktiske delen er et lite spill i seg selv. Her minner spillet faktisk litt om gode gamle UFO: Enemy Unknown, for de som husker det. Når du går inn i kamp er det de strategiske kartene som gjelder, og det er her moroa virkelig starter.

Etter en valgfri og god opplæringsdel er det bare å kaste seg over kampanjemodusen. Her spiller du som de tre romrasene (Hierarkiet, Novus og Masari) etter tur. Historien vil jeg ikke avsløre så veldig mye av, den får du oppleve tidsnok selv. Mitt førsteinntrykk bygger på tre brett med Novus – en mekanisert rase. Hæren deres har imidlertid ett individ som er organisk, og det er henne du styrer. Hver side har nemlig helter med spesialegenskaper. Heltene gjør at historien knyttes opp mot det som skjer på slagmarken, og gjør spillopplevelsen mer troverdig.

Det trengs, for flere av mellomsekvensen er av det heller labre slaget. Noe av stemmegivningen er relativt kjip og det hagler med klisjeer og mislykkede forsøk på humor. Dette skader ikke selve spillopplevelsen i nevneverdig grad, men det hadde ikke været en ulempe med skikkelig håndverk også i filmsnuttene. Lyden for øvrig er av varierende kvalitet. Våpeneffektene er glitrende, og kamper er skikkelig intense. Dessverre får disse kampene støtte av musikk som til tider er helt på jordet. Tenk deg musikken fra WipEout-spillene i et storslagent strategispill – det funker bare ikke!

Frihet

I kampanjedelen er det alltid ulike mål som skal oppnås, men ellers har du stor frihet ute på slagmarken. Her kan du bygge baser, samle ressurser og rekruttere militære styrker til krampa tar deg. Slik sett er Novus-rasen en ganske vanlig fraksjon. De bygger baser med kraftstasjoner, ressursinnsamlere og strømledninger. Likevel er det mye som er fremmed med hvordan de bruker enheter og bygg.

Ressursene blir for eksempel samlet inn ved at små flygende maskiner støvsuger landskapet for vrakgods. Du trenger alt du kan få slått kloa i om du skal kunne bygge det du ønsker. Kraftledningene er også interessante. Disse er usynlige for motstanderen, og fungerer som et ultrahurtig transportsystem for mindre enheter (se videovindu). Dette gir en enorm strategisk fordel, men fienden kan faktisk forske seg frem til hvordan disse skal ødelegges. Alle bygg og enheter kan selvsagt oppgraderes til å bli bedre, og den maskinelle Novus-rasen kan også laste ned oppgraderinger («patcher»). Disse gir alle enhetene en viss egenskap, og du kan hele tiden bytte mellom de oppgraderingene som passer din spillestil best.

Forskingen har vi så vidt vært inne på. Her kan du sette i gang fordelaktige forskningsprogrammer på fire ulike søyler. Hver søyle har fire prosjekter du kan låse opp. Det betyr 16 totalt. Du kan imidlertid ikke bruke mer enn seks av disse om gangen, så det er viktig å tilpasse forskningen etter både spillestil og motstanderen du møter. Hver lille detalj kan nemlig bli utslagsgivende for om du vinner kampene eller ikke.

Grafisk er det først og fremst under kamper Universe at War briljerer. Et mylder av lys skapt av laserstråler, rakettkastere, plasmakanoner og eksplosjoner gir slagmarker som er kaotiske og intense. Det meste av det du finner på de ulike kartene kan ødelegges, fra kuer til høyblokker, så her er det bare å slå seg løs. Spillet krever imidlertid mye av systemet ditt, og hakking er slett ikke et uvanlig fenomen. Dessuten jobbes det i disse dager med en oppdatering som skal fjerne en feil der spillet fryser fullstendig med jevne mellomrom. La oss inderlig håpe denne blir klar til utgivelse. Spillet støtter for øvrig DirectX 10, men grafikken virker ikke å ta sjumilssteg av den grunn.

Konklusjon

Jeg er så vidt i gang med Universe at War, og gleder meg til fortsettelsen. Jeg har blitt kjent med Novus, men Hierarkiet og Masari er vel så lovende. Dessuten ser jeg frem til å komme meg på nett via Windows Live. Dette fungerer akkurat som Xbox Live, og du bruker den samme profilen – du får også utdelt achievement-poeng i PC-utgaven.

Spillet ligner mye på Star Wars: Empire at War, særlig med tanke på delingen mellom taktiske og strategiske kart. Oppdragene så langt har vært interessante og utfordrende, for her er det ikke bare å pøse på med styrkene dine. Du må faktisk bruke hodet litt også. Universe at War er ventet i butikkene 25. januar, og vi satser på å komme med en fyldig omtale i god tid før denne datoen. Menneskeheten står nemlig for fall, og det må dokumenteres.