Utfordrende, ikke komplisert
Unity of Command kan altså være et vanskelig spill å vinne, men det er ikke fordi det er overkomplisert. Reglene er lette å forstå, og brukergrensesnittet viser deg all informasjonen du trenger uten at du behøver å surre rundt i undermenyer. Det har enkelte unike aspekter som du må forstå for å lykkes, slik som at de individuelle enhetene kan ha både kampklare og ikke kampklare styrker (eller «steps», som spillet kaller dem), men det er ikke rakettvitenskap og de få komplikasjonene det byr på gjør bare helhetsopplevelsen mer interessant.
Og interessant er den. Unity of Command fremprovoserer skikkelig grubling når du spiller, og du tvinges stadig til å ta vanskelige valg. Det kan være frustrerende når ting går skeis, men du skjønner alltid hvorfor og dermed er det fristende å prøve igjen. Og igjen, og igjen. Men når planen sitter og lykken står deg bi, føles det herlig å være general.
Presentasjonen fungerer også godt. Spillets grafikk er lett å tyde og stilen er karakteristisk. Det hele har et visst brettspillpreg, og det er jo passende ettersom spillet på mange måter føles som et litt avansert brettspill. Helhetsinntrykket er kanskje litt vel grått, men når man lager et strategispill satt til østfronten under Andre verdenskrig er det kanskje ikke til å unngå.
Det eneste med spillets presentasjon og brukergrensesnitt jeg vil trekke frem som negativt er at du flytter kartet ved å trykke museknappen og «trekke» skjermen dit du vil. Samme museknapp brukes til å velge og flytte enheter, og det er litt for lett å flytte en enhet ved en feiltakelse. Spillet har ingen angreknapp, så slike feil kan være veldig ergerlige.
Litt lite innhold?
Jeg har brukt mange gode timer med Unity of Command, men skulle likevel ønske at var et litt større spill. Det har ikke så mange kart som jeg skulle ønske, og mange av de vi får er dessuten litt små. Jeg er klar over at det å lage gode scenarier krever mer arbeid enn en kanskje skulle tro, men sammenlignet med andre spill i sjangeren synes jeg Unity of Command er en lettvekter på innholdsfronten. Dessuten skipes mange slike strategispill med redigeringsverktøy som lar brukerne designe egne kart. Det har ikke Unity of Command, men 2x2 Games jobber visstnok med en offentlig versjon av sitt eget redigeringsverktøy.
I flerspiller er dette et ekstra problem, fordi det er kun ett eneste kart som er «balansert for flerspiller» – og jeg synes ærlig talt ikke det var spesielt balansert i det hele tatt. Selv om jeg hadde mye mer erfaring enn motstanderen min fikk jeg i alle fall skikkelig bank. Det går heldigvis an å spille alle spillets scenarier i flerspillermodus, men ettersom sidene ikke stiller likt i utgangspunktet er vanskelig å vite på forhånd om den ene siden kommer til å være massivt overlegen den andre.
Tyskerne har generelt alle fordelene, og selv om det kanskje er historisk korrekt er det ikke nødvendigvis så moro for den som skal spille den sovjetiske siden. Dette kunne vært løst med en håndfull scenarier laget fra grunnen opp for flerspiller. På dette området gjorde Panzer Corps definitivt en bedre jobb. Men det er fortsatt mulig å snu en frustrerende situasjon til triumf for den som blir sittende med de sovjetiske styrkene i Unity of Command.
Et fint aspekt ved spillet er at det ikke har noen «fog of war». Begge spillerne kan til enhver tid se hele situasjonen, og dermed behøver man ikke å snu seg bort mens motspilleren holder på. I stedet kan du følge med, og ergre deg over alle suksessene hans og kose deg når du ser ham gå i fellene dine. Om du ikke har noen å spille mot lokalt kan du forøvrig også spille over nettet.
Konklusjon
Unity of Command er et intelligent og dypt strategispill som bør ha bred appell. Nykommere til sjangeren vil oppleve et spill som er lett å lære, med en omfattende og fin øvingsdel som forklarer alt de trenger å vite. Dermed tar det ikke lang tid før man kan krige som en erfaren kontorstolstrateg. Kort sagt: Har du lyst til å prøve deg på et strategispill med litt mer tyngde enn Starcraft II, er Unity of Command for deg. Dette er en ideell inngangsbillett til en stor og spennende sjanger.
Men tro ikke at Unity of Command bare er for nybegynnerne. Spillets beist av en datamotstander vil sette selv de mest erfarne på prøve, og det er skikkelig gøy å slåss mot en datamaskin som stadig evner å overraske. Dessuten sørger det gode forsyningssystemet for et ekstra strategisk lag som du konstant må ta hensyn til. Selv de beste planene går skeis om du ikke sørger for at forsyningene når styrkene dine i frontlinjene. Lite er så ergerlig som å miste gode enheter rett og slett fordi de ikke kan skyte tilbake når fienden angriper.
I tillegg er spillet velprodusert, med en visuell stil som er både pen å se på og svært funksjonell. Brukergrensesnittet er også elegant, og all informasjonen du trenger for å gjøre valgene dine er lett tilgjengelig. Spillets eneste reelle svakhet er i mine øyne at det har litt få scenarier, og dette blir spesielt tydelig om du ønsker å spille flerspiller. Det ligger nemlig i spillets natur at scenariene er ubalanserte, og dermed kan det være vrient å finne scenarier som er like underholdende for begge sider. Forhåpentligvis får utviklerne lansert redigeringsverktøyet sitt snart, slik at vi får litt flere kart å rutte med.
Unity of Command kan kjøpes direkte fra utviklerne.
