Two Point Studios tok oppgaven sin på ramme alvor da de lanserte en åndelig oppfølger til Theme Hospital i 2018. Two Point Hospital skuffet ikke, og var et spill som ikke bare levde opp til, men også overgikk inspirasjonskilden på de aller fleste områder.
Nå vender de britiske utviklerne nesa mot relativt upløyd mark, for i stedet for å ta et naturlig skritt videre i form av for eksempel en fornøyelsespark- eller dyrehagesimulator, begir de seg nå til student- og universitetslivet.
Det er en litt merkelig vending, men jaggu tror du ikke de har skutt farlig nær blink også denne gangen.
Tilbake til skolebenken
Grunnmuren i Two Point Campus er ganske lik den man fikk servert i forløperen fra 2018. Dette betyr at man nok en gang må drive heftig «micromanagement» for å forme en bedrift etter eget ønske og oppnå de målene utviklerne har satt for deg underveis.
Man ansetter vaktmestere og assistenter som løper rundt på gulvet, mens fastlegene og psykologene fra Two Point Hospital er byttet ut med lærere av ulik grad.
I løpet av en testøkt på drøyt fire timer fikk vi leke oss med tre forskjellige utdanningsretninger: forsker, VR og restaurantfag. De ulike fagfeltene introduseres gradvis, på samme måte som sykdommer dukket jevnt og trutt opp i forgjengeren. Ulike skoler danner scenarioer for unike oppdrag, og disse har igjen konkrete mål man må utføre for å få stjerner.
Disse målene kan være så enkle som "bygg et bibliotek" – et sted hvor studenter kan dra for å gjøre lekser, lese seg opp på fagstoff og bruke datamaskin – eller mer avanserte ala "få ti studenter til å gjennomføre privatundervisning". Ved å fullbyrde ett sett med disse målene på hvert brett, får man én stjerne og kan med det ta seg videre til neste nivå.
Man kan følgelig også bli værende på det aktuelle brettet for å forsøke å få full pott, altså tre stjerner.
Personlig praksis
Å følge den samme skolen over tid er tydelig også litt av tanken bak Two Point Campus: Utviklerne er tydelige på at man ikke lenger kan se på «kundene» som et problem som må løses før man kan sende dem hjem igjen. Syke folk som skal kureres har blitt byttet ut med drevne ungdommer som man må ta vare på og få til å trives over de tre årene de (forhåpentligvis) skal studere.
Det blir raskt et litt mer personlig forhold, slik som når jeg etter et par måneder får øye på Wolfric Halfmoon, en «goth»-fyr som jeg fulgte til hans aller første skoletime ved begynnelsen av nivået.
Etter hvert får man såpass mange studenter å holde styr på at de personlige båndene umulig kan forbli like sterke, men det er en koselig idé om ikke annet.
Hver student og ansatt har sine egne «quirks» og lyter, og man må følge med hvis man skal gjøre alle til lags. Wolfric for eksempel er vanligvis kjent som en gledesspreder blant sine medstudenter, men begynner nå å bli luta lei av at det ikke er toaletter på skolen ... fire måneder etter skolestart. Beklager det, Wolfric!
Som rektor, byggleder og markedsansvarlig (for å nevne noe) er det mye å henge fingrene i, og som vanlig er det alltid ett sted det brenner – som regel i overført betydning. Dette sikrer at tiden formelig flyr av gårde når man først setter seg ned, men litt ensformig kan det også bli, og særlig i begynnelsen av hvert nivå.
Det ikke bare er reelle fagområder og opplæringsteknikker som står på menyen
Jeg slet med dette når det kom til Two Point Hospital, hvor det å bygge fastlegekontor, toaletter og personalrom, med alt av inventar og dilldall som følger med, gjorde at jeg som regel bare spilte ett oppdrag per økt før jeg måtte ta en pause. Det samme tror jeg kommer til å gjelde for Two Point Campus, hvor det å bygge de samme studentboligene, dusjene og klasserommene ved begynnelsen av hvert brett fort kan bli litt for mye av det samme.
Sjarmerende studentliv
Spillet forsøker å bøte på dette ved å innføre nye studieretninger ved hvert kapittel. Det første nivået hadde for eksempel bare de tidligere nevnte forsker- og VR-linjene, før det neste nivået innførte et større fokus på kokkerier og frekk, fransk «cuisine».
Målet er antagelig at man til slutt skal ha et universitet med tonnevis av ulike fagområder og studenter på tvers av flere bygninger, og det ser ut til at det ikke bare er reelle fagområder og opplæringsteknikker som står på menyen.
Vi har allerede sett studenter kledd ut som riddere, trollmenn, klovner og – den minst seriøse studieretningen av alle – arkeologer, og det er nok mye mer der det kommer fra.
Spillet viderefører også den uslåelige audiovisuelle stilen fra Two Point Hospital, med enormt sjarmerende figurer, heismusikk som automatisk får deg i godt humor og en jevnlig strøm av syrlige annonseringer og innslag på radioen. Humoren lever altså i beste velgående, og jeg humrer jevnt og trutt i løpet av demonstrasjonen.
Særlig begeistret er jeg for navnene på figurene jeg klikker på, hvor utviklerne blant annet gjør stor suksess av å kombinere vanlige fornavn med absurde substantiv. «Logan Anorak», «Jacques Carnage», «Rolando Tootsuite», «Sabrina McBoatface» og «Noddy Legend» er bare et par av mine favoritter så langt – enkel, men veltreffende humor som får meg til å klukke hele veien til humorbanken.
Iltre irritasjoner
Litt mindre festlig er det at utgaven av spillet vi fikk prøve hadde et par små og store feil og irritasjonsmomenter.
Her gikk det i mye rart, slik som da jeg ikke lenger kunne innrede et bibliotek og i stedet måtte bygge et helt nytt eller mine mislykkede forsøk på å gjøre universitetstilværelsen mer sosial med fester ingen kom på. For ikke å nevne den enorme mengden søppel studentene mine kastet fra seg absolutt overalt eller at vaktmesterne mine pent overså all møkka.
Det skal angivelig også gå an å sette sammen bygg og omgivelser med langt større frihet denne gangen, men dette var langt fra så intuitivt som det burde ha vært.
Konklusjon
Two Point Campus følger tett i fotsporene til sin suksessfulle forgjenger, og det tror jeg spillet gjør lurt i. Etter drøyt fire timer med henholdsvis forsker-, VR- og kokkeskole, har vi antageligvis bare sett en brøkdel av det endelige produktet, men progresjonen er omtrent som forventet.
Dette innebærer at spillet byr på stadig mer avansert simulering, med flere personlighetstyper, nytt møblement, nye verktøy og nye måter å lære og fostre opp de mange studentene som tar turen innom skolen din.
Spillet sogner fortsatt til tørr, absurd og lettbeint humor, og jeg tok meg selv i å le høyt gjentatte ganger underveis. Dette kommer nok også utdanningsretningene til å bære preg av, hvor hvert påfunn er mer oppfinnsomt og skrullete enn det forrige.
Som seg hør og bør har spillet foreløpig en del tekniske småfeil og irritasjonsmomenter, og i likhet med Two Point Hospital er nok heller ikke dette noe jeg kan spille mange oppdrag etter hverandre uten å bli lei.
Men det er kanskje heller ikke poenget. I små doser – gjerne på to-tre timer av gangen – er det i hvert fall mye å like her, og det er sånn sett bare å glede seg til man kan vende tilbake til skolebenken en gang senere i år.
Two Point Campus lanseres på Windows (testet), Xbox One, Xbox Series X/S, PlayStation 4, PlayStation 5 og Nintendo Switch den 9. august 2022.
