Nathan Drake og hans søken etter fortapte byer og mytiske gjenstander har to ganger tidligere vakt begeistring, både hos spillere og kritikere. Derfor er forventningene høye når den munnrappe skattejegeren atter en gang gjester Sonys stuekonsoll.
Uten at jeg skal gå alt for mye inn på detaljene i historien, kan jeg si at denne gangen er det forholdet mellom Drake og mentoren hans, Sullivan, som står i fokus. Og som seg hør og bør for en ekte eventyrer, går ferden også denne gang over store deler av verden, både til lands, vanns og sands.
Blendende vakkert
La oss ta det først som sist: Uncharted 3: Drake's Deception er et eksepsjonelt pent spill. Det visuelle er tidvis nesten distraherende vakkert, og jeg tar meg selv i å gå omveier for å skue utover bylandskap som er gjenskapt ned til minste detalj.
I likhet med forgjengeren, dukker det også denne gangen opp scener som virkelig kommer til å imponere sokkene av deg. Disse er så regelrett utrolige at du et øyeblikk glemmer deg og bare blir stående og måpe, helt til du tar deg sammen og innser at du må gjøre noe for ikke å bli Drake-mos.
Rett som er kommer du over omgivelser som ser så virkelige ut at du får følelsen av å faktisk ha vært på nevnte sted. Drakes tur til Yemen er et godt eksempel. Her er hovedstaden, Sana’a, gjengitt med sine pepperkakehus, smug og basarer. Det er nesten så du kjenner krydderlukta kile i nesa.
Men allerede i forrige spill i serien, Uncharted 2: Among Thieves, bedrev Naughty Dog denne regelrette maktdemonstrasjonen av grafikkmuligheter. At de gjentar bragden denne gang, skulle nesten bare mangle.
Trynefaktor
Spillets hovedfigurer er det også lagt ned mange, mange timers arbeid i. Bevegelser og ansiktsuttrykk er tidvis så naturtro at man må tilgis for å glemme at det tross alt er datagenerert grafikk man ser på. Noe av æren bør antagelig Naughty Dogs bruk av såkalt «motion capture»-teknikk få. Her har de både brukt tradisjonell «motion capture» for kroppsbevegelsene, men også filmet skuespillernes ansikter mens de har lest opp replikkene sine.
Det skal sies at ikke alle spillets figurer er like velpolerte som Drake, Sullivan og de to damebekjentskapene hans. De fleste skurkene er temmelig forglemmelige, og erkefiende Katherine Marlowe ser like stiv ut som hun oppfører seg.
Er det tidsnød som har presset frem behovet for snarveier underveis? Isolert sett ville ikke skurkene ha skilt seg ut dersom de ble plassert i et annet spill, men når man først legger lista så høyt som Naughty Dog gjør her, fremstår det som litt halvhjertet.
Basketak
Som i de to foregående Uncharted-spillene, har Drake's Deception også en lineær fortelling, og spillet er sentrert rundt denne. Det er spillmekanikken som er tilpasset historien, og ikke omvendt.
En innvending jeg hadde mot forrige spill i serien, som i så stor grad la opp til at det var fortellingen som skulle drive spilleren videre, var at spillet til stadighet avbrøt denne flyten med tilsynelatende uendelige skytesekvenser.
Misforstå meg ikke, du kommer til å fyre av nok metall til å støpe deg en egen ubåt i løpet av spillet, men kampseansene føles mer levende og integrerte denne gangen. Det kan både lengden på seansene, og kombinasjonen av skarpe skudd og harde slag ta æren for.
Slåsseegenskapene til godeste Drake har nemlig fått seg en oppgradering siden sist, og dersom du har kjappere reflekser enn du er stø i å sikte, har du mye å hente i å ta den mer håndfaste, lydløse tilnærmingen.
Nattaeventyr
Fordi spillet er så historiedrevet, har du som spiller også svært få friheter. Du kan riktignok ta en og annen avstikker fra stien i håp om å finne en skatt eller tre, men i all hovedsak må du følge den veien Naughty Dog har lagt opp for deg.
Dette kunne fort blitt frustrerende og kjedelig, hadde ikke studioet hatt så stålkontroll over fortellerteknikken sin. Der hvor de to forgående spillene kanskje hadde sin andel snåle og lite sammenhengende innslag, har den tredje Drake snekret sammen en helhetlig og engasjerende fortelling. Den gjør at det er vanskelig å legge fra seg kontrolleren, og før du vet ordet av det så har du spilt igjennom hele enspillerkampanjen i én omgang. Hvilket vil si om lag ti timer total spilletid.
Historien som fortelles er, som det hører med for sjangeren, en skikkelig røverhistorie. Det er en salig blanding av action, eventyr og en liten dæsj myter vi får servert. Flere deler av fortellingen får du spille selv, sånn som for eksempel historien om hvordan Drake fikk tak i ringen sin. Resten av fortellingen flettes inn via korte og velregisserte filmklipp.
Stemmeskuespillet er glimrende, og det er lett å glemme at det ikke er den nyeste animerte storfilmen man ser på.
Livlig og levende
Og nettopp stemmeskuespillet og figurene selv hever spillet flere hakk på kvalitetsskalaen. Det er rett og slett vanskelig å ikke bli glad i den eplekjekke skattejegeren og kompani. Som figurer har de både gode og dårlige sider, og fremstår som mer menneskelig enn andre figurer vi ofte møter på i spill.
Følelser kan leses i ansiktsuttrykkene, og man gis inntrykket av at det befinner seg en personlighet bak masken.
I tillegg til de skriptede replikkene, har Naughty Dog latt Nolan North, mannen som har stemmen til Drake, komme med spontane utsagn mens han så på et opptak av spillet. En del av disse utsagnene har så fått bli med videre til det ferdige spillet.
Resultatet av dette er at Drake gjerne kommer med kommentarer som tilsvarer det du som spiller tenker der og da, gjerne av typen «du kødder med meg nå!» eller «nå holder det snart». Det er et morsomt innslag som byr på flere småfnis underveis.
Samspill
Mens flerspillerdelen av Uncharted 2 virket mest som noe som var blitt slengt inn helt på tampen av utviklingen, er det tydelig at Naughty Dog har lagt litt innsats i flerspiller denne gangen, i hvert fall hvis vi tenker på variasjonsmulighetene.
I den lokale samarbeidsdelen spiller du og en kompis på delt skjerm, enten i en egen historiedel eller i en arenamodus. Den førstnevnte byr på et knippe korte eventyr – blant annet blir det gjensyn med Uncharted 2-skumling, Lazarević, i Borneos jungel.
Arenamodusen består av flere runder på ett brett, blant annet klassikere som «siege», «survival» og «goldrush».
Nytt for flerspilleren denne gangen, er det Naughty Dog har kalt «Medal Kickback». Etter hvert som du samler medaljer, vil du få ulike, tidsbegrensede bonuser. Noen ganger kan det lønne seg å vente med å aktivere bonusen, fordi du kan få en fetere bonus ved å samle desto flere medaljer.
Det skal sies at det ikke er lagt like mye innsats i å få flerspillerdelen til å se like pen ut som selve historiedelen. Verken lydeffekter eller figurer holder like høy standard som i enspillerbiten, men om ikke annet skal Naughty Dog ha skryt for å tilby såpass mange valgmuligheter dersom man vil strekke ut spilltiden litt.
Onlineflerspilleren var ikke tilgjengelig da vi testet, kun en betaversjon. Mer om denne kan du lese om i den forrige sniktitten vår.
Konklusjon
Uncharted 3 har store sko å fylle, for de to foregående spillene i serien har vært svært elsket, både av spillere og kritikere. Fallhøyden kunne således ha vært svært høy for utvikler Naughty Dog, men den utfordringen har de tatt på strak arm.
Spillet er først og fremst en maktdemonstrasjon av dimensjoner når det kommer til det visuelle. Ikke bare er omgivelsene slående vakre og gjengitt ned til minste løv på trærne, men også hovedfigurene fremstår tidvis så levende at du nesten venter å se dem spasere ut av TV-skjermen.
Og når Drake denne gangen returnerer, har Naughty Dog finpusset balansen mellom fortellingen og spillmekanikken. Ingen av delene går på bekostning av den andre, og resultatet er en engasjerende og spennende spillopplevelse.
Flerspillerdelen i spillet er betydelig fetet opp i forhold til forrige spill i serien. Enten man vil spille mot andre over nett, eller spille i lokal samarbeidsmodus med en kompis, bør flerspillerdelen i Uncharted 3 kunne utvide spilletiden med mange timer for de fleste. Så får vi heller se gjennom fingrene med at flerspilleren ikke er like imponerende visuelt eller lydmessig som enspillerdelen.
Utvikleren har rett og slett gjort det aller meste riktig i Uncharted 3: Drake’s Deception. At dette er et av årets største spill, er det ingen tvil om.
Både enspillerdelen og flerspillerdelen i Uncharted 3 kan spilles i stereoskopisk 3D. Dette er ikke testet, fordi jeg ikke har tilgang på en 3D-kapabel TV.
