Peter Parker, bedre kjent som Spider-Man, havner i en dødelig feide med sin tidligere barndomskamerat Eddie Brock. For vår supre edderkopphelt ville dette normalt sett ikke vært noen vanskelig match, men når faktum er at Eddie Brock har snublet over et stoff som gjør han til supermonsteret Venom, blir det hele litt mer innviklet. Legg så til at Venom ikke er den eneste skurken som terroriserer Spider-Mans hjemby, og det blir klart at vår venn Spidey har mer enn nok å henge de klissete fingrene sine opp i.
To figurer, to helt ulike opplevelser
I spillet får man kontrollere både Spider-Man og Venom, noe som er to totalt forskjellige opplevelser. I oppdragene hvor Spider-Man står i sentrum, foregår handlingen på den øverste skjermen. Den nederste skjermen brukes til å gi beskjeder og velge supertriks. Superarsenalet består både av ulike angrep og andre knep som gir den rød- og blå-kledde bedre helse. For å kunne bruke disse, må man tjene opp poeng ved å banke opp skurker, og når poengmeteret har steget nok, bruker man supertrikset ved å trykke på den høyre skulderknappen.
D-paden brukes til å kontrollere Spider-Mans bevegelser, mens knappene til høyre for skjermen gir spilleren tilgang til alle godsakene. A-knappen brukes til å sparke med, X-knappen til å slå, men det er B- og Y-knappene som byr på mest moro. Med B-knappen hopper og svinger Spider-Man som bare det. Ved å trykke denne midt i hoppet skytes det spindelvev ut av håndleddene. Dype avgrunner og brennede bilvrak passeres lett som bare det, og kombinert med Y-knappen blir mutanten vår en "lean, mean killingmachine". Y-knappen brukes til å skyte ut enda mer spindelvev. Dette er en veldig grei måte å trekke til seg skurker eller spinne dem inn i en kokong. Det går også an å bruke denne funksjonen til å hoppe rett opp i luften, for så å "web-zippe" rett inn mot en vegg.
Y-knappen spiller også en sentral rolle i de fleste heltedådene som utføres av spindelvevmannen. Ved å trykke inn denne på spesielle steder i spillet, kan man for eksempel låse opp dører eller løfte bilvrak av skadde mennesker. Da får man opp et lite minispill på den nederste, trykkfølsomme skjermen som skal løses. Disse småspillene er veldig enkle, og kan innebære å stryke fingeren en retning helt til bilvraket er kastet bort, eller trykke på noen knapper til rett tid for å låse opp en dør.
Lange, klissete tentakler
Å spille som Venom er en ganske annerledes opplevelse. Her foregår det som er verdt å få med seg på den nederste skjermen, og pekepinnen spiller en sentral rolle. Venstre hånd brukes til å kontrollere hvor Venom skal gå med d-paden, samt at en finger hviler på venstre skulderknapp som brukes for å hoppe. Høyre hånd skal derimot brukes til å kontrollere Venoms angrep med pekepinnen. Det blålilla monsteret har noen lange fangarmer som kan brukes til mye forskjellig, og trykker man på motstandere på skjermen, får de seg et lite rapp med fangarmen. Det er også mulig å plukke opp ting med fangarmene og kaste det rundt omkring. Får man kloa i et menneske, er det rett og slett ganske smart å føre det inn i Venoms store munn. Å være Venom tærer ganske hardt på vertskroppen til Eddie Brock, og for å holde liv i seg selv må han faktisk livnære seg på mer eller mindre uskyldige forbipasserende.
Ultimate Spider-Man skiller seg fra spillet ved samme navn for GameCube, PlayStation 2, Xbox og PC ved å være betraktelig mer variert. Gisler skal reddes, superskurker knuses, biler løftes, fotgjengere fortæres. Her får man være både "hero of the day" og "enemy of the state" i ett og samme spill. I tillegg byr Ultimate Spider-Man på veldig bra brettdesign. Sjansene for å utnytte edderkoppmannens spesialkrefter er tallrike, og de aller fleste områdene kan nåes på forskjellige måter.
Bedre enn tegneserier
Grafikken i Ultimate Spider-Man fungerer veldig bra. Utviklerne har tatt tak i det som er av maskinvare, og brukt denne til å lage et stilsikkert og tøft spill. Handlingen utspiller seg i en sideskrollende verden, og figurene kan bare bevege seg i to dimensjoner. På grunn av det dynamiske kameraet gir spillet riktignok inntrykk av å være tredimensjonalt, og dette gir spillet et flytende og godt preg. De som har prøvd seg på Viewtiful Joe-serien forstår nok ganske kjapt hva det er snakk om her, grafisk sett minner spillene en hel del. Utviklerne har også brukt en cel-shading-lignende teknikk, som gir spillet et sterkt tegneseriepreg. Figurene ser karikerte og fargerike ut, omgivelsene likeså. Måten figurene er animert og beveger seg på bygger videre opp under tegneseriepreget.
Det som er grafikkprikken over i-en er riktignok småfilmene mellom brettene. Disse er i nydelig tegneseriestil, og foregår ofte i silhuetter og i små ruter. Filmene spiller også på at DS-en har to skjermer, og bruker dette aktivt til å formidle historien. Hva er egentlig vitsen med statiske papirtegneserier når man kan spille sin egen på DS-en? Denne følelsen sitter man igjen med etter noen minutter bak DS-ens to lysende øyne.
Lydmessig fungerer spillet også bra. Musikken er fin, og stemmeskuespillet er veldig bra. Spillet har også en flerspillermodus via DS-ens trådløse muligheter, men denne har kort varighet. Det er enkelt og greit en ren slåssemodus, veldig lite nyskapende.
Konklusjon
Ultimate Spider-Man for Nintendo DS er et helstøpt og ekstremt målrettet spill. Grafikken, lyden, animasjonene og historien bygger hele tiden opp under tegneseriefølelsen spillet legger opp til, og det er veldig lite som står i veien for å ødelegge denne opplevelsen. Det eneste ankepunktet undertegnede finner mot spillet, er at når man først har gjort ferdig enspilleroppdraget, er det ingenting som oppmuntrer en til å spille igjennom en gang til.
Ultimate Spider-Man for Nintendo DS er faktisk bedre enn spillet ved samme navn for PlayStation 2, GameCube, Xbox og PC. Spillet er med andre ord et levende bevis på at det som oftest ikke er framrates og antall polygoner på skjermen som er avgjørende for om et spill er bra. Opplevelsen spillet gir er det viktigste. Ultimate Spider-Man er en strømlinjeformet og god opplevelse, og er en god representant for DS-ens evner.
